Utdanning nr 01-2014

Mitt tips | 22 Lekende lette ligninger Portrettet | 28 En effektiv latsabb

Reportasje | 24 Den mislukka omskoleringa Reportasje | 34 Blir venner gjennom løven

www.utdanningsnytt.no 10. JANUAR 2014 1

Låst til arbeids- plassen

XXXXXXXXX XXXXX

Innhold

Redaksjonen

utdanningsnytt.no 10. JANUAR 2014 1

KnutHovland Ansvarlig redaktør kh@utdanningsnytt.no

HaraldF.Wollebæk Sjef for nett, desk og layout hw@utdanningsnytt.no

PaalM.Svendsen Nettredaktør ps@utdanningsnytt.no

12

Hovedsaken: ÅTTE-TIL-FIRE-LÆRERNE Skoleåret 2014-2015 skal danske lærere undervise gjennomsnittlig tre skoletimer mer enn før hver uke. Endringen er tvunget på lærerne blant annet gjennom lockout våren 2013.

YlvaTörngren Deskjournalist yt@utdanningsnytt.no

SonjaHolterman Journalist sh@utdanningsnytt.no

JørgenJelstad Journalist jj@utdanningsnytt.no

LenaOpseth Journalist lo@utdanningsnytt.no

KirstenRopeid Journalist kr@utdanningsnytt.no

MarianneRuud Journalist mr@utdanningsnytt.no

KariOlivVedvik Journalist kov@utdanningsnytt.no

IngerStenvoll Grafisk formgiver is@utdanningsnytt.no

ToreMagneGundersen Grafisk formgiver tmg@utdanningsnytt.no

Gylne øyeblikk Helge Strøm forteller om da 35 kordelta- kere fra Dalgård skole i Trondheim gjorde sitt ytterste for å sjarmere i programmet Norske Talenter.

StåleJohnsen Bokansvarlig/korrekturleser sj@utdanningsnytt.no

SynnøveMaaø Markedssjef sm@utdanningsnytt.no

HelgaKristinJohnsen Markedskonsulent hkj@utdanningsnytt.no

Innhold

RandiSkaugrud Markedskonsulent rs@utdanningsnytt.no

22

Aktuelt

Innspill Debatt Kronikk

4

40 44 50 54 63 64

Aktuelt navn Hovedsaken Kort og godt Ut i verden Reportasje Portrettet Reportasje Friminutt Gylne øyeblikk Mitt tips

10 12 20 21 22 24 28 32 36 37 38

BeritKristiansen Markedskonsulent bk@utdanningsnytt.no

Stilling ledig/ kunngjøringer

Lov og rett

HildeAalborg Markedskonsulent ha@utdanningsnytt.no

Fra forbundet

Mitt tips Digitale drager, fisker og andre vesener skal dras over skjermen, og under spillets gang endrer de seg til for eksempel x og y. Gjennom DragonBox lærer ungdommene ved Vøyenenga skole ligninger.

CarinaDyreng Markedskonsulent cd@utdanningsnytt.no

På tavla

2 | UTDANNING nr. 1/10. januar 2014

Utdanning på nettet På Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet i pdf-format og informasjon om utgivelser: www.utdanningsnytt.no

Leder Knut Hovland | Ansvarlig redaktør

Statsminister Erna Solberg benyttet anledningen til nok en gang å snakke pent om lærerne i sin nyttårstale 1. januar. I høstens valgkamp var dette et gjennomgangstema, og det har det også vært etter at hun overtok som statsminister i oktober. I tillegg til å snakke pent om lærerne, tar hun ofte opp behovet for økt faglig påfyll gjennom å innføre mer systematisk etter- og videreutdanning, ikke minst når det gjelder realfag. Den siste PISA-undersøkelsen ga regjerin- gen en ekstra grunn til løfte fram dette temaet. I sin første nyttårstale til det norske folk sa Erna Solberg blant annet: «Vi skal bygge videre på alt det gode i skolen. Regjeringen vil satse massivt på å gjøre gode lærere i skolen enda bedre. Flere elever må få møte sin drømmelærer. Du som er lærer, skal vite at du gjør Norges kanskje viktigste jobb. Mange unge menneskers fremtid ligger i dine hen- der.» Ikke snaut, akkurat – men statsministeren var også rask med å legge til at de foresatte har et stort ansvar for å følge opp barn og unges skolegang. De må ikke bli overlatt til seg selv når skoledagen er over. Vi har ingen grunn til å tvile på statsministerens eller regjeringens genuine engasjement for å gjøre norsk skole bedre. Vi tror også på dem når de sier at vi allerede har gode lærere og en god, norsk skole. Men mange av oss husker tilbake til en nyttårstale for bare seks år siden, da var det Jens Stoltenberg som omtalte lærerne på nesten tilsvarende måte. Og uken etter fortsatte det med mer hyllest til skolen og lærerne under NHOs årskonferanse, akkurat som det trolig vil gjøre under årets NHO-konferanse. Lærerne og skolen framsto som de store vinnerne i ulike sammenhen- ger, men i praksis skjedde det ikke all verden. Faren for at dette skal gjenta seg er helt klart til stede, det ser vi blant annet på mange av budsjettene som ble behandlet i kommunene og fylkeskommunene før jul. Det er mer snakk om kutt i stillinger og nedleggelser av sko- ler og linjer enn offensiv og framtidsrettet satsing. Dersom regjeringen ikke klarer å få Kommune-Norge med på laget, kan den bare glemme å snakke om å ta nye steg framover for norsk skole. Lærerne og skolelederne vil helt sikkert gjøre alt de kan for å gi elevene et best mulig tilbud, men med reduserte budsjetter blir mulighetene mer begrenset. Skal vi få til alt det den nye regjeringen har så store ambi- sjoner om, trengs det mer penger til både barnehager og skoler – ikke mindre. Ikke nok bare å snakke pent om lærerne

UTDANNING UtgittavUtdanningsforbundet Oahppolihttu

Besøksadresse Utdanningsforbundet, Hausmannsgate17,Oslo Telefon:24142000

Postadresse Postboks9191Grønland,0134Oslo e-postadresse redaksjonen@utdanningsnytt.no

Godkjentopplagstall Per1.halvår2013:148.711 issn:1502-9778

Design IteraGazette

xx 28 Portrettet

Detteproduktetertrykketettersvært strengemiljøkravogersvanemerket, CO 2 -nøytraltog100%resirkulerbart. Trykk: AktietrykkerietAS www.aktietrykkeriet.no Abonnementsservice MedlemmeravUtdanningsforbundet melderadresseforandringertil medlemsregisteret.E-postadresse: medlem@utdanningsforbundet.no UtdanningredigeresetterRedaktør- plakatenogVærVarsom-plakatens reglerforgodpresseskikk.Densom likevelfølersegurettmessigrammet, oppfordrestilåtakontaktmed redaksjonen.PressensFagligeUtvalg,PFU, behandlerklagermotpressen.PFUs adresseerRådhusgt.17,Pb46Sentrum, 0101OsloTelefon22405040. Medlemav DenNorskeFagpressesForening

I fjor ble han kåret til årets superlærer av peda- gogstudentene ved Universitetet i Stavanger. Nylig ble hans femte krimbok utgitt. – Jeg er rogalending med aksent, sier Lars Helle. 36

Forsidebildet Høsten 2014 får danske lærere en helt ny hverdag, og en verre hverdag, ifølge lærerne selv. Illustrasjon: Egil Nyhus

For sytti år sidan blei norske studentar sende til fangeleirar i Frankrike og Tyskland for å omvendast til glødande nasjonalsosialistar. Elling Kvamme (95) blei «særfange» i Buchen- wald. Til nazistene for å hjernevaskes

Leder RagnhildLied 1.nestleder TerjeSkyvulstad 2.nestleder SteffenHandal Sekretariatssjef LarsErikWærstad

3 | UTDANNING nr. 1/10. januar 2014

Aktuelt

Barnehagene dyrere for staten, billigere for folk flest Staten påtar seg en stadig større del av barnehageregningen i Norge. Foreldre med barn i kommunale barnehager betaler nå drøyt 14 prosent av kostnadene. I private barnehager betaler de drøyt 15 prosent, ifølge en rapport fra Telemarksforskning. I 2001 betalte foreldrene 33 prosent av utgiftene til en kommu- nal barnehageplass og nesten 46 prosent av utgiftene i en privat barnehage, skriver Aftenposten. (©NTB)

Dokumentasjonskrav

Private barnehager

Nye regler for tilskudd Regjeringen har bestemt at tilskuddet til private barnehager skal beregnes på grunnlag av kommunale regnskap. I dag blir tilskuddet beregnet av budsjetterte kostnader. Den nye beregningsmetoden skal gjelde fra 1. januar 2015, skriver Kunnskaps- departementet i en pressemelding. I dag får private barnehager til- skuddet sitt beregnet på grunnlag av budsjetterte kostnader i de kom- munale barnehagene. Kommuner og private barnehager har gitt tyde- lig uttrykk for at dette systemet er krevende og at det gir uforutsig- barhet gjennom barnehageåret. Regjeringen har derfor bestemt at dagens system skal endres, slik at tilskuddet til private barnehager skal beregnes på grunnlag av kom- munale regnskap. – Overgangen til en beregning med utgangspunkt i regnskap vil være viktig for å forenkle dagens finansieringsordning for private barnehager. Det vil både lette administrasjonen for kommunene og øke de private barnehagenes forutsigbarhet som mottakere av tilskudd, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i pressemel- dingen. Med særlig vekt på at kom- munens budsjetter for 2014 langt på vei er ferdigstilt, og i lys av at landets kommuner trenger tid til å omstille seg til et nytt regelverk, mener regjeringen at det er mest hensiktsmessig å innføre den nye beregningsmetoden fra 1. januar 2015.

Omfanget av lærernes rapporteringsplikt skal undersøkes. ILL.FOTO VIDARLANGELAND

Skal kartlegge skjemaveldet Selskapet Ideas2evidence i Bergen skal undersøke omfanget av rapportering i skolen.

TEKST MarianneRuud | mr@utdanningsnytt.no

På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet og KS skal Ideas2evidence kartlegge lærernes samlede rapporte- rings- og dokumentasjonsomfang. Kartleggingen skal skje på både lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. – Vi har sendt ut forespørsler til deltakerne. Hvem som blir med, vil bli klart tidlig i 2014. Vi skal ha første sam- ling den første uken i februar, forteller Jostein Ryssevik, som er grunnlegger og daglig leder i Ideas2evidence. – Kommer dere til å legge fram resultatene allerede høsten 2014?

– Oppstarten har tatt noe lengre tid enn først beregnet, så vi har fått tid ut året, sier Ryssevik. Han forteller at analysen skal ha et kost- og nytte- perspektiv. – Vi skal vurdere om det er mulig å iverksette effekti- viseringstiltak, blant annet om samme type kartlegging eller rapportering skjer flere steder, forklarer han. Selskapet har sitt hovedkontor i Bergen og tilbyr tje- nester innen datainnsamling, analyse, evaluering og rådgivning.

> Flere nyheter: utdanningsnytt.no

4 | UTDANNING nr. 1/10. januar 2014

Flertall sier nei til privatskoler Regjeringen vil åpne for flere privatskoler, men et flertall av befolkningen sier nei. 53 prosent av de spurte svarer at de er imot å tillate flere private skoler, 36 prosent er for, mens 11 prosent svarte «vet ikke». Det viser en undersø- kelse Sentio research har gjennomført på oppdrag fra Klassekampen. (©NTB)

Mange innvandrerbarn er flinkere på skolen enn nordmenn Elever som er født i Norge med foreldre fra Tyskland, Iran, Polen, Vietnam, Afghanistan, Sri Lanka, Kina og India, gjør det bedre på grunnskolen enn barn med norske foreldre. Det går fram av tall fra Statistisk sentralbyrå. (©NTB)

Statsministerens nyttårstale – Kunne knyttet sammen klima og kunnskap

TEKST PaalM.Svendsen | ps@utdanningsnytt.no Mens retorikerne skryter av talen til Solberg for å være varm og samlende, går kritikken blant annet på at hun ikke snakker om klima. – Her burde Solberg ha sagt at «for å løse klima- problemene trenger vi kunnskap», så kunne hun knyttet de to viktige emnene sammen, sier Lied til Utdanning. Bred læreplan I talen som ble sendt på ernsyn 1. nyttårsdag sa Solberg at kunnskap er «framtidens olje» og at skolen og læreren må framsnakkes av foreldre. – Tror du det forblir med fine ord, og ikke handlinger? – Det er flotte ord og en fin tale som er lite poli- tisk kontroversiell. Jeg savner at hun nevner noen konkrete tiltak, blant annet hvordan lærerne skal få utvikle seg. Det er dét lærerne vil høre, sier Lied. Lied peker på at lærerne, som andre yrkesutø- vere, blir dyktige av gode og solide rammevilkår. – Det er der politikerne og regjeringen har et ansvar. Vi skal minne henne på nyttårstalen, slik at hun og regjeringen kan gjøre det som skal til for at lærerne skal få gode vilkår og kan møte elevene og foreldrene med de forventningene de har og skal ha til skolen, sier hun. – Når statsministeren sier at elevene ikke lærer nok på skolen, er det en uttalelse fra landets øverste politiske ledelse som må tas på alvor. Hva synes norske lærere om denne uttalelsen? – Det kan høres ut som at lærerne ikke gjør job- ben. Det er ikke tilfelle. Bakgrunnen for uttalelsene er resultater fra internasjonale undersøkelser. Vi må huske at vi har en bred læreplan, noe det er poli- tisk enighet om, og vi kan ikke karakterisere hva Erna Solberg kunne føyd sammen kunnskap og klima- utfordringene i nyttårstalen sin, mener leder i Utdannings- forbundet, Ragnhild Lied.

Statsminister Erna Solberg fikk kritikk for ikke å nevne klimaendringene i sin første nyttårstale. – Hun kunne satt dette temaet i sammenheng med behovet for kunnskap, mener Utdanningsforbundets leder, Ragnhild Lied. FOTO CORNELIUSPOPPE/NTBSCANPIXOGTOM-EGILJENSEN

elevene gjør på skolen bare gjennom resultatene fra internasjonale undersøkelser, sier Lied. Også om barnehagene – Solberg snakker om mobbing. Hvorfor er dette et pro- blem som det kan se ut som det er vanskelig å få gjort noe med? – Mobbing er et samfunnsproblem. Det skjer overalt, og skolen gjør det den kan for at det ikke skal skje. Det er en viktig jobb den gjør sammen med foreldre. Vi kan aldri lene oss tilbake. Denne jobben må skje hele tiden, sier Lied.

Lied minner også om at mobbingen kan starte tidlig, allerede i barnehagen. – Derfor må innsatsen starte tidlig, sier hun. – Statsråden nevner ikke barnehage med ett ord i talen sin. Hva tenker du om det? – Hun sier at barnas og de unges framtid ligger i lærerens hender – og da hører vi at det også gjelder for barnehagelærerne. Hun snakker ikke om spe- sifikke grupper, så for oss handler talen også om barnehagene, sier Lied. > Les hele talen her: utdanningsnytt.no/solberg2014

5 | UTDANNING nr. 1/10. januar 2014

Aktuelt

Fysisk aktivitet er det mest populære valgfaget Hver tredje elev på 8. og 9. trinn har fysisk aktivitet og helse som valgfag, viser tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI). Deretter er sal og scene og design og redesign de mest populære valgfa- gene, ifølge en pressemelding fra Utdanningsdirektoratet.

Politikk

Barnehagekutt I paneldebatten etterpå snakket flere varmt om skolens og lærernes betyd- ning og om behovet for å få ned frafallet i videregående opplæring. Representanter fra alle par- tiene på Stortinget deltok i paneldebatten. Leder i SV, Audun Lys- bakken, pekte på at den nye regjeringen ikke satser på kunnskap når den kutter mer i barnehagebudsjettet enn den øker for lærere og skole. Dette ble avvist fra borgerlig side, blant annet fra KrF-leder Knut Arild Hareide. Han sa at reduksjonen henger sammen med at flere vil velge kontant- støtte i året som kommer. Både Rasmus Hansson fra Miljøpartiet De Grønne, Trine Skei Grande fra Venstre og Lysbakken og Hareide tok opp behovet for å gjøre Norge mindre avhengig av olje- og gassinntektene i årene som kommer. Den nye regjeringen satser noe mer på investeringer i olje og gass enn hva den for- rige regjeringen gjorde.

Framtidas elever tok i mot: Unio-leder Anders Folkestad og statsminister Erna Solberg ankommer Unio-konferansen til Lucia-sang av barn fra Sundvollen barnehage. FOTO CORNELIUSPOPPE/NTBSCANPIX

– Lærerne skal sikre velferden

– Lærerne skal bidra til å løfte den norske befolkningen, sa statsminister Erna Solberg under en konferanse nylig. Lærerlønn ville hun imidlertid ikke snakke så mye om.

TEKST KnutHovland | kh@utdanningsnytt.no

Hun understreket at vi allerede har mange gode lærere, men de må sikres faglig påfyll gjennom en systematisk etter- og videreutdanning. Ikke minst er det viktig med hensyn til realfagene, det er der Norge sliter mest, påpekte statsministeren. Vil bidra Solberg fikk spørsmål fra salen om hvordan lærer- yrket kan gjøres mer attraktivt, og pekte blant annet på heving av inntakskravet til utdanningen. I tillegg står etter- og videreutdanning, god skole- ledelse og nye karriereveier for lærerne sentralt. Lønn ville ikke statsministeren snakke så mye om, men hun sa at staten og regjeringen ønsker å bidra gjennom etablering av nye karriereveier, der-

som partene ønsker det. I talen var Erna Solberg også innom behovet for økt produktivitet, om effektene av pensjonsrefor- men og om den nye avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) som nå forhandles. Misfornøyd med sykefraværet I tredje kvartal i 2013 var sesongjustert legemeldt sykefravær 5,4 prosent, en nedgang på 1,6 prosent fra forrige kvartal. Egenmeldt sykefravær sank med 9,8 prosent og er nå 1,0 prosent, ifølge Nav. Likevel mener statsministeren at sykefraværet fortsatt er for høyt. Hun poengterte også at mange blir stående utenfor arbeidslivet. Ikke minst øker antall unge uføre sterkt.

Solberg brukte mye av sin tale under Unio- konferansen på Sundvolden hotell i Buskerud til å snakke om lærernes og skolens betydning for framtiden. For at det norske velferdssystemet skal være bærekraftig i framtiden, er det viktig å satse på kunnskap, mener statsministeren. Tema for årets Unio-konferanse var «Framtida står for døra – hva nå?» – Jeg ønsker ikke å snakke om kutt i velferden, men om hvordan vi kan utvikle det norske sam- funnet videre. Da trenger vi en god skole med kom- petente lærere, en skole som ser alle elevene og som sørger for at alle opplever mestring, sa Solberg.

6 | UTDANNING nr. 1/10. januar 2014

Sju skoler må betale tilbake til sammen 12,7 millioner kroner Tilsynmed de seks Akademiet-skolene og Bergen Private Gymnas har avdekket at disse i handel med nærstående selskaper har hatt kostnader som ikke har kommet elevene til gode. Skolenemå tilbakebetale statstilskudd og endre prak- sis, ifølge en pressemelding fra Utdanningsdirektoratet.

Sju av ti ønsker skolegudstjenester 68 prosent sier ja til gudstjenester i skoletiden såfremt det er anledning til fri- tak, de andre elevene får et fullverdig alternativ og gudstjenesten ikke fungerer som skoleavslutning. KrF og Arbeiderpartiets velgere er mest positive, ifølge en meningsmåling fra Norstat for avisa Vårt Land.

Barnehage Sier nei til obligatorisk barnehage for femåringer

NHO vil gi femåringene gratis barnehage. Kunnskaps- ministeren avviser forslaget.

Klipp fra leserkommentarer til denne artikkelen på utdanningsnytt.no:

Hva hvis PISA-tallene fortsetter å være på samme nivå? Skal barnehage da bli obligatorisk for fire- åringer? Line Hillestad Hvilken planet er NHOpå, har de virkelig ikke opp- daget at det læres hver dag hele tiden i barnehagen? Håvard Løberg Barn skal ikke oppdrag etter økonomiske modeller. Det vesentlige er at de får en god trygg oppvekst med foreldre som er til stede for dem. Svein Borse NHOhar forstått korleis det norske skuleverket ver- kar. Gjennom rett satsing i barnehagen vil borna få den hjelpa dei treng og seinare vera betre budde for I mange land starter fremmedspråkopplæring i treårsalderen, og barn kan lese ved fireårsalder. Vi begynner for sent i Norge! Liv Turid Arne Ble skolestart for seksåringene det store løftet for norsk utdanning? Er svaret nei, bør unger få være unger så lenge sommulig, men gjernemed lek som innbyr til læring. Willy Riber Obligatorisk barnehage er kanskje greit, men da bør det også være kvalifisert personell i barnehagen! Solveig Romsø Øye skulekvardagen. Dag Tore Vikane

Barnehagen skal ikke ha læringsmål slik en har i skolen, har kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen uttalt til NRK. ARKIVFOTO ERIKM.SUNDT

NHO ser for seg en daglig kjernetid på tre-fire timer der alle barna deltar i læringsaktiviteter rundt konkrete læringsmål. – Mange begynner skolen for dårlig forberedt til læringen de møter der, sier NHO-direktør Kristin Skogen Lund til NRK. Derfor foreslår hun et gratis opplæringstilbud i barnehagene for dem som nærmer seg skole- alder: – Vi tror det er nødvendig. For mange faller ifra i skoleløpet, sier Lund og begrunner det med dårlige testresultater. – Ikke obligatorisk Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) er enig med NHO i at barnehagen er en svært god læringsarena: – Jeg er nok litt uenig med NHO i at barnehage og skole skal være likt. Barnehagen skal ikke ha læringsmål slik en har i skolen, sier Isaksen til NRK.

Hans departement skal gjennomgå planer og regelverk for barnehagene, med mål om å legge større vekt på læring. – Skal vi bruke én milliard kroner ekstra, bør vi bruke den på å heve kvaliteten på barnehagens innhold og til å senke barnehageprisene for folk med dårlig råd, fremfor et obligatorisk tilbud, mener han. KrF sier nei, SV sier ja – Det er flott at fire- og femåringer lærer tall og bokstaver i barnehagen, men å stille læringskrav til fireåringer er galt, sier Anders Tyvand (KrF), medlem av kirke-, utdannings- og forsknings- komiteen. SV er derimot positive til NHOs forslag: – Dette viser at næringslivet har forstått betyd- ningen av barnehage for hele samfunnet, sier Tor- geir Knag Fylkesnes (SV), også medlem av kirke-, utdannings- og forskningskomiteen.

Styres skolepolitikken av at Norge AS skal bli bedre internasjonalt, er ikke fokus på at mennesker skal

ha det godt lenger. Anne Catrine Busk

(Kommentarene er sterkt forkortet. Red.anm.)

7 | UTDANNING nr. 1/10. februar 2014

Aktuelt

Ap og Høyre vil straffe for snille privatskoler Privatskoler som gir kunstig høye standpunktkarakterer, bør risikere å miste statsstøtten. Det mener både Trond Giske (Ap) og Henrik Asheim (H). – Vi kan ikke risikere at privatskolene tilbyr uri- melige høye standpunktkarakterer for å tiltrekke seg elever. Det vil være svært urettferdig overfor andre elever, sier Giske til VG. (NTB)

Yrkesopplæring Ny nettside for flere læreplasser En ny nettside rettet mot bedrifter skal motivere til å ta inn flere lærlinger. Statsråd Torbjørn Røe Isaksen er misfornøyd med antallet læreplasser.

Den nye nettsiden

lærlingløftet.no skal gi informa- sjon om hva det innebærer å være lærebedrift.

TEKST OG FOTO MarianneRuud | mr@utdanningsnytt.no

Kunnskapsministeren og represen- tanter for seks arbeidslivorganisasjo-

ner stilte på pressekonferanse i Den Norske Opera & Ballett i desember. Her minnet de om løftet de inngikk i samfunnskontrakten i 2012: Antallet læreplasser skal øke med 20 prosent innen utgangen av 2015. De hilste dessuten på Malin Jones, lærling i modellør- og parykkmaker- faget. – Jeg hadde allerede fagbrev som frisør da jeg begynte her. Det betyr at jeg kun trenger to års læretid. De som mangler fagbrev i frisørfaget fra før, må gå tre år, forklarte Jones. Operaen tar inn to lærlinger per år i fagområdet. Avdelingen har 14 ansatte. På nettstedet lærlingløftet.no skal bedriftene finne informasjon om hvordan de kan bli lærebedrift. Lær- lingløftet er et samarbeid mellom utdanningsmyndighetene og partene i arbeidslivet. Ikke fornøyd – Samfunnskontrakten er ett av de mest positive tiltakene arbeidsta- ker- og arbeidsgiverorganisasjonene samarbeider om, sa kunnskapsmi- nister Torbjørn Røe Isaksen. Men han er ikke fornøyd med resultatene: – Halvparten av elevene velger yrkesfag, men bare halvparten av disse igjen ender opp med et fagbrev fem år senere. Det er ikke godt nok. – At så mange elever ikke får lære- plass, er alvorlig for samfunnet og for den enkelte elev. Det er gjerne de som ikke fullfører videregående, som ender hos Nav, sa statsråden. – Så langt har økningen i antall

lærekontrakter vært på beskjedne 2,2 prosent. Vi må henge i mer, sa kunn- skapsministeren. Regjeringen fikk bevilget 114 mil- lioner kroner ekstra til et yrkesfagløft i behandlingen av statsbudsjettet i høst. – Pengene skal gå til tiltak for å stimulere bedriftene til å ta inn flere lærlinger, samt til økt lærlingtilskudd, sa Røe Isaksen. Av de elevene som søkte læreplass våren 2012, sto rundt 7500 uten lære- plass i desember samme år, viser tall fra Utdanningsdirektoratet. Tallet har holdt seg forholdsvis stabilt. Svart økonomi NHO-direktør Kristin Skogen Lund sa at det er forskjeller i inntak av lærlinger i ulike bransjer: – I elektro- fag ligger de godt an, men i bygg- og anlegg er det vanskeligere. Vi sliter med sort økonomi i byggebransjen, sa hun. Både NHO-direktøren og LO-leder Gerd Kristiansen er opptatt av at bygg- og anleggsbransjen sliter med høy arbeidsinnvandring og svart øko- nomi. – Selv om Skogen Lund ikke nevnte ordet sosial dumping, er det nettopp det hun snakker om. Her har både LO og NHO en viktig jobb å gjøre. Useriøse aktører ødelegger både for seriøse bedrifter og for inntaket av lærlinger. Vi har behov for flere fagarbeidere både i privat og offent- lig sektor. Særlig må offentlig sektor bli flinkere til å ta inn lærlinger i sine virksomheter, sier Kristiansen til Utdanning.

Lærling Malin Jones fortalte ommodellør- og parykkmakerfaget til representanter for myndighetene og arbeidslivsorganisasjonene.

8 | UTDANNING nr. 1/10. januar 2014

Master med fokus på de yngste barna Høsten 2014 starter et nytt masterstudium ved Høgskolen i Østfold: master i barnehagepedagogikk og småbarnsvitenskap. Det skal gi spesialkompetanse til å jobbe med barn under tre år. – En gledelig nyhet, sier førsteamanuensis Ninni Sandvik i en pressemelding.

Kongsvinger halverer antall barnehagestyrere Antall barnehagestyrere i Kongsvinger skal kuttes fra fire til to. Den ene må ha ansvar for 8 enheter, den andre må styre 11 barnehageenheter, melder NRK Østnytt. Ordfører Øystein Østgård (Høyre) viser til trang kommuneøkonomi som bakgrunn for forslaget.

Barnehage

Vil ha nettbrett i barnehagen Både barna og de ansatte i barnehagene liker nettbrett, viser undersøkelsen «Barnehage- monitor» 2013.

Barnehagens digitale tilstand er kartlagt

for første gang. Nettbrett er det

verktøyet flest barn og pedagoger ønsker seg. ILL.FOTO MARIANNERUUD

TEKST OG FOTO MarianneRuud |mr@utdanningsnytt.no

– Vi vil bruke rapporten som opp- spill til Kunnskapsdepartementet og i praktisk arbeid med å tilføre bar- nehagene IKT-ressurser, sa direktør Trond Ingebretsen ved Senter for IKT i utdanningen da «Barnehagemoni- tor» ble presentert på Litteraturhuset i Oslo i desember. – Halvparten av de som har svart på spørreundersøkelsen, sier de bru- ker IKT i det pedagogiske arbeidet, og alle barnehager bruker IKT generelt, forteller Ingebretsen. Barnas nysgjerrighet er den viktig- ste grunnen til at personalet ønsker å bruke teknologi i det pedagogiske arbeidet. Omtalen av digitale verktøy i barnehagens nye rammeplan kom- mer på annenplass. – Verktøy og bruksanvisninger på nettet er enkle ting som ikke krever lang opplæring. Det viktige er å iva- reta barnas utforskertrang, sier Inge- bretsen. Største hinder for å ta teknologien i bruk er mangel på penger til utstyr. Prinsessas forvandling Senter for IKT i utdanningen har hentet innspill fra dyktige pedago- Lav svarprosent «Barnehagemonitor» 2013 har gått ut til 2991 barnehager, hvorav 491 barnehager, altså 16 prosent, har svart. De ansatte er invitert til å delta i undersøkelsen via styrer. I alt 866 styrere (29 prosent) har svart.

Kropp

Trond Ingebretsen.

Kunst og kultur Litteratur

Natur

Teknologi

Språk Grunnloven 200 år

Økonomi Norgeshistorie

Krig og konflikt

Medier og kom.

Folk og land

Pedagogikk

Verdenshistorie

Politikk og samfunn

ger og laget veiledere. På nettsidene finnes fritt tilgjengelig materiell, sier Geir Ottestad, primus motor for IKT- senterets barnehagesatsing. Ottestad viste filmen «Prinsessa og frosken» laget av barnehagebarn. En barnestemme sier: «Dette er prin- sessa. Hva gjør du der, frosk? Frosken drømmer om prinsessa, at de kysser. Prinsessa og frosken kysser. Prinsessa blir en frosk.» – Mange ett- og toåringer er i kon- takt med nettbrett hjemme, før språk- utviklingen. Og rammeplanen krever at en gryende kjennskap til teknologi skal skje i barnehagen. Samtidig er de sosiale skillene store. Barn med utdannede foreldre har større med- virkningsgrad. Dette gjelder også bruk av IKT. Barnehagen kan spille en viktig rolle i å motvirke slike sosiale forskjeller, påpeker Ottestad. Til kri- tikere av at småbarn skal bruke PC og nettbrett, sier han: – Heller ikke vi ønsker bruk av teknologi for enhver pris.

Gratis forfatterbesøk!

1. Velg ønsket tema. 2. Finn foredragsholder. 3. Bestill til din skole.

www.forfatteretilskolen.no

twitter.com/forfattere

Forfattere til skolen er et tilbud til videregående skoler i Oslo, Akershus, Buskerud, Østfold, Vestfold og Hordaland. Fritt Ord og NFF tilbyr engasjerende sakprosaforfattere som foredragsholdere. De kan bestilles til din skole helt gratis.

9 | UTDANNING nr. 1/10. januar 2014

Aktuelt navn

Vil gi straffelekse til Unio-lederen Nye karriereveier i yrkesfag, gratis barnehage for femåringer og flere lærebedrifter er satsingsområder for Kristin Skogen Lund.

TEKST OG FOTO: MarianneRuud | mr@utdanningsnytt.no

Du får holde en undervisningstime for den norske befolkning. Hva handler den om? Sammenhengenmellomverdiskaping i nærings- livet og vårt solide velferdssamfunn.

Hvorfor har dere valgt «Læringslivet» som tittel på årets NHO-konferanse? Tittelen gjenspeiler at vi lærer hele livet, i barne- hagen, på skolen, i høyere utdanning, på arbeids- plassen og sammenmed venner og familie. Under konferansen skal vi synliggjøre at læringslivet gir oss kompetansen, produktiviteten og konkurran- sekraften vi lever av her i landet. Hvorfor vil NHO gjøre barnehagetilbudet til alle femåringer gratis? Tidlig innsats gir bedre ferdigheter ogmindre fra- fall i skolen. Det vil ha stor verdi både for samfun- net og for den enkelte å løfte de grunnleggende ferdighetene og styrke læringsgrunnlaget gjen- nomå begynne opplæringen tidligere enn i dag. Hvor viktig er kvalifiserte barnehagelærere? Det er selvsagt veldig sentralt. Kompetanseut- vikling av personalet og kostnader for flere peda- goger inngår derfor i regnestykket som ligger til grunn. En slik kompetanseheving vil komme alle barnehagebarna til gode; ikke bare femåringene. Hvordan vil NHO bidra til å heve yrkesfagenes status? Gjennomå etablere og synliggjøre attraktive kar- rieremuligheter i yrkesfagene. Vi vil også synlig- gjøre yrkesfagenes viktighet for verdiskapningen i næringslivet og bedriftenes store behov for yrkesfaglig kompetanse. Hvilken kjent person ville du hatt som lærer? Professor Mari Rege ved Universitetet i Stavan- ger er én av de beste foreleserne jeg har opplevd. Hennes forskning er også veldig interessant. Hvemville du gitt straffelekse? Unios leder Anders Folkestad som fortsatt mot- setter seg at pensjonsreformenmå innføres fullt ut også i offentlig sektor.

Kristin Skogen Lund (47) Hvem Administrerende direktør i Nærings- livets hovedorganisa- sjon (NHO)

Hva liker du best ved deg selv? At jeg er flink til å få folk rundt meg til å trives.

Hvilke lag og foreninger er dumedlemav? Turistforeningen, Skiforeningen, Njård (idretts- lag), Akademisk korforening, Tvillingforeldre- foreningen, Redningsselskapet, NAF og sikkert mye annet.

Aktuell NHO-konferansen 2014 arrangeres

8. januar. Den har fått tittelen «Læringslivet».

Hvilken bok har du ikke fått tid til å lese? Dessverre en altfor lang rekke av gode bøker!

Hva gjør du for å få utløp for frustrasjon? Tenker på noe annet.

Hvemer din favorittpolitiker? I min jobb treffer jegmange dyktige politikere, men i denne spalten passer det jo fint å nevne kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Han har jeg tro på. Hva er ditt bidrag i kampen for å redde verden? Å gjøre godemennesker avmine fire barn samt at jeg er engasjert i samfunnslivet generelt. Hva har du lagt ut på Facebook denne uka? Jeg er ikke så aktiv på Facebook, men jeg twitrer ofte. Sist omportalen læringsløftet.no, somskal bidra til åmotivere flere bedrifter til å bli lære- bedrifter. Hvilke tvangstanker har du? Ingen, heldigvis. Jeg har et meget ukomplisert indre liv.

«Jeg er flink til å få folk rundt meg til å trives.»

10 | UTDANNING nr. 1/10. januar 2014

Reis med hjerte, hjerne og holdning

USA

HAVANNA

Varadero

Viñales Las Terrazas

TUR

Cienfuegos

Pinar del Río

CUBA

Trinidad

MEXICO

Det Caribiske Hav

H

CUBANERNES CUBA MED UTDANNING Se fargestrålende Cuba med de lokales øyne

JAMAICA

– med norsk reiseleder, 11 dager På denne enestående reisen til revolusjonens siste bastion lar vi lokalbefolkningen vise oss det vakre landet sitt. Cubanerne er utrolig gjestfri, og vi får et innblikk i hverdagens deres når vi besøker en skole, en legeklinikk på landet og Havannas berømte universitet. Vi utforsker selvfølgelig også hoved- stadens UNESCO-fredede gamle bydel, der vi fra baksetet av en amerikanerbil ser pastellfargede hus gli forbi. Byen Trinidad med sine brosteins- gater og flotte koloniarkitektur og fantastisk natur i Viñales-dalen gjør inntrykk, og vi møter cubanerne på hjemmebane når vi overnatter hos en lokal familie.

DAGSPROGRAM Dag 1 Oslo – Havanna Dag 2 Havanna. Byvandring i den gamle bydelen og kjøretur i amerikanerbiler Dag 3 Havanna. Sigarfabrikk og byrundtur Dag 4 Havanna – Viñales-dalen. Jordbruk, Viñales by, båttur på underjordisk elv og privat overnatting Dag 5 Viñales – Las Terrazas – Trinidad Dag 6 Trinidad. Byvandring med museum, bar og pottemakerverksted Dag 7 Trinidad – Cienfuegos – Varadero Dag 8–9 Varadero. Avslapning og strandliv Dag 10 Varadero og hjemreise Dag 11 Ankomst Oslo

Prisen inkluderer – Norsk reiseleder – Fly Oslo – Havanna t/r – Utflukter, all transport og entreer ifølge program – Innkvartering i delt – All inclusive på hotellet i Varadero, inkl. drikkevarer (lokale merker) – Alle måltider unntatt middag dag 2 og 3 – Skatter og avgifter (ekskl. avreiseskatt fra Cuba) dobbeltrom (privat innkvartering dag 4)

Avreise 7. oktober 2014

Vi avslutter reisen på et 5-stjerners hotell ved Karibiske hav med all inclusive i strandparadiset.

19.998,-

LES MER PÅ www.albatros-travel.no/UT info@albatros-travel.no Vennligst opplys reisekode LR-UTD

KUN kr.

Tillegg for enkeltrom kr. 1.998,-

Medl. DK RGF. Med forbehold for trykkfeil og utsolgte avganger.

Rundreiser med reiseleder. Mer enn 25 års erfaring! Besøk oss på www.albatros-travel.no Ring på 800 58 106 ÅPNINGSTIDER: Hverdager 8:30–17:00 (lør–søn 10:00–15:00)

Hovedsaken ARBEIDSTID

12 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011 Etter locko

ten

ILLUSTRASJON EGIL NYHUS

13 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011

Hovedsaken ARBEIDSTID

– Vi ble klint opp til veggen, fanget økonomisk og fratatt anseelse. Lærerne Lone Nielsen og Kasper Broeng smiler mellom sorg og smerte. Det er ni måneder siden de ble lockoutet i fire uker.

TEKST AnneGretheNorbeckogKirstenRopeid | kr@utdanningsnytt.no

Danske lærere i avmakt

Den mest konkrete konsekvensen av lockouten er at danske lærere fra neste skoleår skal under- vise i gjennomsnitt tre skoletimer mer per uke og være til stede på skolen som en normalarbeidsdag. Utdanning har tatt toget til Roskilde og kjørt langs den samme veien der nesten 6000 lærere 9. april dannet en menneskekjede de 35 kilometerne mellomKøbenhavn og Roskilde for å demonstrere samhold under lockouten. Denne mørke vintermorgenen er det full akti- vitet i Østervangsskolen, og bare Lone Nielsen og Kasper Broeng har tid til å snakke med oss. Men

de forteller gjerne om den dagen da de kom fra påskeferie og ikke fikk slippe inn på arbeidsplas- sen. – Det var svært ydmykende og nedverdigende. Det kjentes som om de mente jeg ikke var god nok til å slippes inn på arbeidsplassen. Men jeg fikk ingen forklaring på hvor jeg hadde sviktet, sier Lone Nielsen – Dreide ikke konflikten seg om arbeidstid, et klassisk fagforeningsspørsmål, ikke om kvaliteten på arbeidet? De to rister energisk på hodet. - I alle fall er det slik jeg føler at arbeidsgiver ser meg. Det er bare når jeg står i klasserommet at de ser at jeg arbeider, men da ser de bare toppen av isˆellet. All forberedelse, alt etterarbeid, alt sam- arbeid med foreldre og med hjelpe- og støtteap- paratet, det ser de ikke, sier hun. – Vi skal undervise i ordets aller snevreste for- stand. Det er en stor endring av mål og mening for den danske skole, sier Kasper Broeng. De nye arbeidstidsbestemmelsene passer som hånd i hanske med den nye loven om grunnsko- len som ble vedtatt av Folketinget 13 juni. Etter den nye loven skal elevene være lenger på skolen. Med de nye arbeidstidsbestemmelsene kan dette gjennomføres uten vesentlig økning i lærersta- ben. Lærerne skal rett nok ikke ha lenger samla arbeidstid. Men tida de skal stå i klasserommet og undervise øker med i gjennomsnitt to klokketimer Toppen av is ellet - Jeg er et isˆell, sier Lone Nielsen.

i uka, tilsvarende tre undervisningstimer. Tida til for- og etterarbeid reduseres tilsvarende. De to på lærerværelset i Roskilde ser utdan- ningsdepartementets reformprosjekt «Ny nordisk skole» som en del av bakteppet til arbedstidsre- formen. Det viktigste målet for myndighetenes prosjekt er større faglig utbytte av undervisningen og å minske betydningen av sosial bakgrunn for barnas resultater. – Inneholder ikke både den nye skoleloven og reform- programmet flere elementer som forutsetter et vidt læringssyn og selvgående lærere? – Mye i reformprosjektet og den nye loven hadde vært morsomt å diskutere og konkretisere i trygge rammer. Nå knekker de oss først og ber oss ta ansvar etterpå. Det går ikke, sier Broeng. Skjær opp - Og så har vi jo historien om geita til barne- og undervisningsminister Christine Antorini, sier Lone Nielsen. – Geita? – Regjeringen vil at lærerne skal være mer sammen med barna i det de kaller understøttende undervisning. En slik tanke kan sikkert konkre- tiseres til noe verdifullt. Nå er det svært vagt. Når kunnskapsministeren skulle eksemplifisere det, sa hun at det kunne være å skjære opp ei geit. Å vente at vi skal gjøre slikt i stedet for å forberede undervisning er useriøst, sier Kasper Broeng. – Hvordan kommer arbeidsdagen til å endre seg i august, når det nye arbeidstidsregime trår i kraft?

Å bli lockoutet var svært ydmykende og nedverdigende, sier Lone Nielsen, lærer ved Østervangsskolen i Roskilde. FOTO KIRSTENROPEID

14 | UTDANNING nr. 1/10. januar 2014

Lærerlockouten

67.000 danske grunnskolelærere ble stengt ute fra arbeidsplassene sine 1. april i år.

Da hadde forhandlingene mellom Danmarks Lærerforening og Kommunernes Landsforening (KL), tilsvarende KS, om lærerens arbeidstid, ikke ført fram. Dette er første gang i Danmark at en offentlig arbeidsgiver går til lockout uten at arbeidstakerne først har truet med streik. Konflikten oppstod på grunn av uenighet om hvem som skulle ha retten til å bestemme hvordan lærernes arbeidstid skulle fordeles mellom undervisning og for- og etterarbeid, og hvor mye tid som skulle gå til undervisning. Arbeidsgiverne sto på sine krav om at lærerne skulle undervise mer og i større grad være til stede på arbeidsplassen. Dessuten krevde de fleksibilitet i bruken av arbeidstid til planlegging og forbere- delse av undervisning. Arbeidstakerne sto imot. Partene sto langt fra hverandre under meklingen hos Forligs- institutionen, og meklingsinstituttet ga opp å utarbeide et meklingsforslag. 25. april la regjeringen fram et forslag for Folketinget til lov om de overordnete rammene for organiseringen av lærernes arbeid. Loven ble vedtatt dagen etter. Samme dag tok lockouten slutt. Lov 409 Loven som ble vedtatt, heter Lov 409. Med denne loven er det ikke lenger regler for hvor mange dager i året lærerne skal jobbe. Lærerne skal i gjennomsnitt undervise tre skoletimer mer i uken. Dessuten får de rett og plikt til å være på arbeidsstedet i hele arbeidstiden. Skolens ledelse skal utarbeide en oppgaveoversikt, som skal inne- holde lærernes oppgaver det kommende året. Den er ikke bindende når det gjelder hvilke oppgaver som skal gjøres og hvor mye tid man har til oppgavene, men hvis det skal skje endringer i oppgavenes innhold, skal innhold og omfang drøftes med ledelsen. Loven trer i kraft 1. august 2014. Fra samme dato oppheves alle tidligere lokale arbeidstidsavtaler. Det gis imidlertid muligheter for å inngå lokale avtaler, men det frarådes av KL og regjeringen. Reformering av grunnskolen 13. juni vedtok Folketinget en ny grunnskolelov. DLF mener at inn- grepet i konflikten mellom lærerne og KL kan ses i lys av innførin- gen av denne loven. Loven innebærer at elevenes skoleuke blir på henholdsvis 30, 33 eller 35 timer avhengig av hvilket trinn de går på. Med de nye arbeidstidsbestemmelsene kan dette langt på vei gjennomføres uten at det tilsettes flere lærere. Ny nordisk skole I mars 2012 lanserte barne- og undervisningsminister Christine Antorini det som kalles forandringsprosjektet Ny nordisk skole. Debatten om Ny nordisk skole er blitt en del av bakteppet for kon- flikten. Det blir hevdet at den nye skoleloven og de nye arbeidstids- reglene på den ene sida og Ny nordisk skole på den andre drar i hver sin retning. Målene for Ny nordisk skole presenteres blant annet som en revolusjon nedenfra. Hensikten med programmet skal blant annet være å utfordre alle elever til å bli så dyktige som de kan, og å minske betydningen av sosial bakgrunn for faglige resultater.

Dansklærer og tillitsvalgt Kasper Broeng underviser gjerne danske myndigheter. FOTO KIRSTENROPEID

– Vi kommer helt sikkert til å undervise flere timer og være lenger på skolen. Friheten til å strukturere dagen selv vil bli sterkt begrenset. Hel- digvis har vi en rektor som er opptatt av at tilste- deværelse skal være meningsfylt tilstedeværelse og som vil organisere dagen rundt samarbeid og utvikling. Lokal oppmyking Politikerne i Roskilde kommune har introdusert noe de kaller for «en fleksibel pulje» i lærernes arbeidstid, forteller Broeng. - Det virker som om de ønsker å sikre oss noe mer fri disposisjon av tida enn det de generelle bestemmelsene legger opp til. Men hva dette ender med, vet vi ikke, sier han, og fortsetter: – Hvordan vi skal drive foreldresamarbeid når vi bare skal arbeide i vanlig kontortid, vet vi ikke, foreldresamarbeidet er neglisjert i planene. Vi vet heller ikke hva som vil skje med spesialundervis- ningen. Intensjonene i den nye loven er større grad av integrering enn tidligere, noe de fleste lærere føler seg lite kompetente til. Men mye er uklart om hvordan dette er tenkt organisert, sier Kasper Broeng. Han har begynt å bli urolig, for som tillitsvalgt skal han i møte om fleksible puljer på rådhuset om kort tid. - Du har sykkel, og rådhuset er bare en liten kilometer unna. Vi rekker et siste spørsmål: Hva er din skolepolitiske oppfordring til myndighetene? - Fornying skjer nedenfra, svarer Kasper Broeng

15 | UTDANNING nr. 1/10. januar 2014

Hovedsaken ARBEIDSTID

«Danske lærere må være innstilt på å kompromisse ut fra det de vet skaper en god skole mens de håper på bedre tider» Dorte Lange, nestleder Danmarks Lærerforening

kontant, skriver meldinga på tavla og tråkker av sted. «Trynesmell» Dorte Lange, nestleder i Danmarks Lærerforening, sitter på sitt lyse kontor i København og rister på hodet. Foreningen organiserer snaut 70.000 lærere i den danske grunnskolen - Vi aner ikke hva vi skal gjøre, sier hun. Utdan- ning har spurt om hvordan danske lærere etter lockouten skal være med og ta ansvar for dansk skole. - Vi har fått det dere på norsk kaller en tryne- smell, sier hun og bokser seg selv på neserota. – Det vi vet, er at danske lærere må være innstilt på å kompromisse ut fra det de vet skaper en god skole mens de håper på bedre tider, sier hun, og legger til: - Men journalister som vil lage skandalesaker om dansk skole, skal få vite at vi ikke er ansvarlige. Vi går fra et system der lærerne har gjort det som var nødvendig, til et system der lærerne skal gjøre det de rekker i den tida som er satt av. Det tar jeg ikke ansvaret for. Og det er synd, for jeg vil gjerne ta ansvar for dansk skole. - Er fagforeningsknuseren Margaret atcher gjen- oppstått som Danmarks statsminister Helle oring Schmidt, eller er det andre bakenforliggende årsaker? - Det er vel mer «New Labour», svarer Dorte Lange. Konkurransestaten – I Danmark gjorde professor Ove Kaj Pedersen oss i 2011 kjent med begrepet konkurransestaten, som samfunnsforskere internasjonalt har brukt en stund. Det betyr kort sagt at statene konkurrerer med hverandre om å skape økonomisk vekst, sier hun. – Finansminister Bjarne Corydon sa i august at dette er den sosialdemokratiske tanken. For å sikre velferdsstaten må Danmark innstille seg på kon- kurransestatens betingelser, ifølge Lange. – For skolens del betyr det å produsere velfun- gerende arbeidstakere som kan sikre Danmark en plass langt framme i heatet. Samtidig aksepteres det at vi får mindre tid til å forberede undervis- ning for alle. En lærer beskrev sin bekymring med spørsmålet: Kan vi arbeide slik at vi utdan- ner demokratiske borgere? Da må vi svare at det i hvert fall ikke framstår som et mål, sier Dorte Lange. - I Norden har skolen vært preget av det vi har kalt et didaktisk basert skolesystem, der læreren med sin didaktiske kunnskap styrer sammen med elevene. Vi er i ferd med å bytte dette ut med en skole der detaljerte læreplaner dirigerer undervis-

ningen, slik vi kjenner det fra blant annet England, fortsetter hun. - Hva sier dere til at danske lærere har færre under- visningstimer i uka enn noen av de andre i OECDS sta- tistikk? – Vi sier at statistikken er feil. Den måler ikke det samme i alle land, for eksempel er elevenes pauser med for noen land, men ikke alle. Svekket – Hvor står Danmarks Lærerforening etter streiken? – Vi er helt klart svekket, siden vi har mistet innflytelse på lærernes arbeidstid. Arbeidstid for lærere er svært viktig i seg selv og samtidig viktig for innholdet i skolen, så tapet vårt her er stort. Økonomisk er vi betydelig mindre svekket enn vi hadde vært om vi hadde streiket like lenge. Blant annet av skattemessige grunner valgte vi å gi lærerne lån, ikke bidrag, under lockouten. Nå betaler de avdrag på det, samtidig som de har fått nedsatt kontingent. Denne ordninga har vært økonomisk gunstig for oss, og har aksept blant medlemmene. Alt i alt står vi svært sterkt blant medlemmene. - Søkertalla til lærerutdanningen gikk ned med 14 prosent i vår, sammenlikna med i ‚or. Var uttalelsene til DNFs leder Anders Bondo Christensen om at han ikke ville anbefale unge mennesker å bli lærere, en årsak til det? - Nei. Årsakene er politikken myndighetene fører, ikke Anders sine uttalelser, sier Dorte Lange. Lærerstudentens ønskelærer Vi forlater Danmarks Lærerforening, krysser den vakre plassen Vandkunsten og går inn i et gam- melt hus. Der følger vi smale trapper og ganger opp og bort og ned og opp igjen til vi er i lokalene til Lærerstuderendes Landskreds. Lærerstudent Sara Holm venter på oss. Hun

Å utdanne demokratiske innbyggere framstår ikke lenger som et mål for dansk skole, konstaterer Dorte Lange, nestleder i Danmarks Lærerforening. FOTO KIRSTENROPEID

«Det var masse nedlatende retorikk om at jeg utdannet meg til å ha fri.» Sara Holm, lærerstudent

16 | UTDANNING nr. 1/10. januar 2014

9. april i år dannet lærerne en 35 kilometer lang menneskekjede mellom København og Roskilde for å demonstrere samhold under lockouten. FOTO FINNFRANDSEN,PLOTFOTO

kommer rett fra Glostrup skole, der hun er i siste- års praksis. Det som skulle være en praksis på fem uker i vår, ble redusert til to på grunn av lockouten.

hadde kjøpt arbeidsgivers argumenter om at lærere jobber så lite. Det var masse nedlatende retorikk om at jeg utdannet meg til å ha fri. Nå hører jeg ikke det så mye lenger, lærernes argu- mentasjon har til en viss grad slått igjennom. Men jeg har vært aktiv i ungdomsorganisasjonen til ett av regjeringspartiene, og når jeg møter gamle kamerater derfra, kjører de på med at lærere må jobbe som andre og forsvarer regjeringen. Det er svært tøft, sier Sara Holm. Skifter jobb Hun forteller at på skolen der hun er i praksis, snakker lærerne svært mye om det som er skjedd, og om hvordan ting vil bli. - Flere sier de vurderer å finne seg annet arbeid. Rett før jeg dro for å møte dere, satt jeg sammen med tre erfarne lærere som alle hadde søkt seg til privatskoler, som har annet regelverk, sier hun. - Jeg ser fortsatt fram til å være lærer. Men jeg holder døra åpen for å gjøre noe annet til jeg ser hvordan det hele utvikler seg. Derfor søker jeg ikke jobb, men satser på videreutdanning ved Danmarks pedagogiske universitet fra høsten av. Jeg håper det gir meg flere bein å stå på, men det er lærer jeg og mine venner på siste året i lærer- utdanningen vil være. Vi er stolte av oss selv og av vår profesjon, sier Sara Holm.

Hun fikk den likevel godkjent. – Hva slags lærer ønsker du å bli?

- Jeg ønsker å bli en lærer med et faglig over- skudd. Men jeg ønsker også å bli en lærer med det personlige overskuddet jeg ser at de gode veile- derne mine har. De klarer å favne hele elevmang- foldet, og de klarer å kommunisere med elevene der hver og en av dem er. Samtidig er frykten min at nettopp disse egenskapene vil bli mindre verd- satt i den skolen jeg skal ut og arbeide i, sier Sara Holm. – Hvorfor det? – Fordi lærernes selvstendighet, frihet og med- bestemmelse i yrkesutøvelsen vil bli mindre. Det står riktignok ikke uttrykt direkte noe sted. Like- vel er det en følge av tiltakene, særlig i arbeids- tidsavtalen, om en mer lederstyrt skole. I det hele tatt føler jeg at den skolen jeg skal ut i, ikke er den skolen jeg er utdannet for. Jeg kommer fra en familie der de fleste enten er lærere i skolen eller pedagoger i barnehage eller skolefritidsordning, og jeg har lært lærerrollen å kjenne som en livsstil. Nå skal vi bli lønnsmottakere. – Hva sitter du igjen med av inntrykk etter lockouten? – Først var det svært slitsomt med alle som

-Myndighetene vil ha en mer ledelsesstyrt skole. Det er ikke den skolen jeg utdanner meg til, sier lærerstudent Sara Holm. FOTO KIRSTENROPEID

17 | UTDANNING nr. 1/10. januar 2014

Hovedsaken ARBEIDSTID

Norske arbeidstids- forhandlinger

Det er nå pause i arbeidstidsforhand- lingene mellom norske KS, kommunenes orga- nisasjon, og Utdan- ningsforbundet. KS har uttrykt ønske om å regulere arbeidstid for lærere ikke ulikt det danske lærere nå har.

Både i regjeringen og i Kommunernes Felles- organisasjon er troen på lærernes entusiasme sterk, trass lockouten. ILLUSTRASJONSFOTO TINAHOLST

– Lærerne er like entusiastiske som før

Danmarks utdanningsminister Christine Antorini tror ikke lockouten har tæret på danske læreres entusiasme for regjeringens pedagogiske reformer.

– Lockouten var utrolig ergerlig og utløste dyp frustrasjon blant lærerne, det er det ingen tvil om. Men det dreier seg om arbeidstid. Jeg trenger lærernes entusiasme til å sette den nye grunnsko- lelovens reformer om skolens innhold ut i livet. Og innholdet i skolen engasjerer. Jeg opplever stor interesse blant lærerne for dette, sier hun i telefon. – Lærere vi har snakket med, sier at skolens innhold i stor grad blir bestemt av hva lærerne bruker tida si på. Er du ikke enig i det? – Vi står foran en kulturendring i skolen når det gjelder hvordan tida skal brukes. Det vil alltid være et storting eller et folketing som vedtar lovene på dette området, og nå er det viktig å huske at den nye skoleloven hadde meget bred

politisk oppslutning i Folketinget. – Dere trenger lærernes entusiasme også i arbeidet med reformprogrammet «Ny nordisk skole». Er du bekymret for det? – I «Ny nordisk skole» kan skolene eller barnehagene være medlemmer i reformprogrammet. Noen som har vært deltakere, har meldt seg ut, men mitt inntrykk er at entusiasmen fortsatt er stor. - Søkertallet til lærerutdanningen sank med 14 prosent i vår. Er det et tegn på at konfliktene med lærerne har fått skolen til å framstå som en mindre attraktiv arbeidsplass? - Nei, tallene har vært synkende over flere år, derfor er utdanningen nå lagt om, sier utdanningsministeren, og min- ner om at lærerutdanning ikke er hennes

ansvar, men ansvaret til forskningsmi- nister Morten Østergaard. Dette var det jeg rakk i de ti minuttene Utdanning hadde fått til telefonintervju med statsråden. De siste svarene får jeg på e-post. Der understreker ministeren behovet for det hun kaller en ambisiøs grunnskolereform, uansett arbeidstids- avtale. Det viktigste er at elevene bruker mer tid sammen med læreren. Skole- ledelsen skal ikke lede på bakgrunn av fastlåste regler for tid til ulike oppgaver. På spørsmål om det er en fordel eller en ulempe for regjeringen at Danmarks Lærerforening mener seg svekket, sva- rer hun at departementet har et løpende samarbeid ommange utviklingsprosjek- ter med DLF.

Vi står foran en kulturend- ring i skolen, sier utdan- ningsminister Christine Antorini. FOTO UTDANNINGSMINISTERIET

«Jeg trenger lærernes entusiasme» Chrisitine Antorini, utdanningsminister

18 | UTDANNING nr. 1/10. januar 2014