Bedre skole nr. 1-2014

leder

En feiring av det foranderlige

Søndag . februar ble den o - sielle feiringen av grunnlovsjubileet startet ved Eidsvollsbygningen, ja faktisk også på Eidsvollsbygningen, i form av en fasadeprojeksjon. Her kunne man se Eidsvollsbygningen åpne seg, lukke seg, bli vridd og

at endringene i tolkningen av Grunnloven er viktigere enn selve endringene som blir gjort i lovteksten. Juridisk er Grunnloven til enhver tid det man fortolker den til å være. I de siste årene må vi til og med spørre oss om Grunnloven virkelig er landets grunnlov, eller om den virkelige Grunn- loven i dag er EUs lover og forordninger som vi må følge og justere lovverket vårt etter. Er det så et problem at vi feirer dette fenomenet som hele tiden skier form og betydning alt etter hvilket lys vi ser den i? Neppe. Grunnlovsjubileet ville vært langt kjedeligere og mindre utviklende hvis Grunnloven hadde stått som en påle og dens betydning hadde vært klar og udiskuterbar. Slik det er nå genererer Grunnloven spørsmål, debatter og omfortolkninger av historien. For både barn og voksne er den blitt et oppkomme av spørsmål og problemstillinger som kan aktualisere historiefortolkning, etikk, språksyn og grunnleggende verdisyn. Barn og unge er i stor grad trukket inn i grunnlovsjubileet gjennom vellykkede bøker, utstillinger og forslag til undervisningsopplegg. Måtte vi aldri bli enige om Grunnlovens betydning, og måtte vi fortsette å feire den igjen år etter år slik at den også for framtidige generasjoner kan bidra til undring og debatt!

tøyd mens den skiet farger og mønstre. Man kunne se bygningen opplyst som den glorete inngangen til et tivoli, for i neste omgang å framtre som en gigantisk løvhytte. Senere framsto bygningen som om den ikke lenger var laget av tre, men av murstein før et lokomotiv sprengte fasaden i tusen biter, osv., osv. Fasadeprojeksjonen er en god illustrasjon på Grunnloven slik den framtrer for oss i dag. Bare språket i Grunnloven er en virkelig kameleon, der nytt innhold kommer inn i en språkdrakt som er fremmed for de este og som bare Finn-Erik Vinje behersker. I festtaler får gjerne Grunn- loven æren for det meste som er gått bra her i landet, men skole og utdanning som rettighet var ikke nevnt i Grunn- loven og den moderne velferdsstaten har heller ikke sin rot her. Parlamentarismen er en senere opp…nnelse. På Forskningsrådet konferanse †‡‡ år med Grunnloven i januar hevdet Eirik Holmøyvik ved det juridiske fakultetet

BEDRE SKOLE Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo, e-postadresse: bedreskole@udf.no, tlf.: 24 14 20 00. Ansvarlig redaktør: Tore Brøyn, tore.broyn@udf.no, tlf.: 24 14 23 52. Abonnement/annonser: Hilde Aalborg, ha@utdanningsnytt.no, tlf.: 24 14 23 53. Bedre Skole kommer ut fire ganger i året. Godkjent opplagstall pr. 1. halvår 2012: 99.513. Årsabonnement 2013: Kr 380,– for vanlig abonnement. Gratis for medlemmer av Utdanningsforbundet. Løssalg kr 98,–. Layout: Melkeveien Designkontor, trykk: Stibo Graphic A/S. ISSN 0802 183X

Forsidebilde: Barn og voksne samles foran Eidsvollsbygningen for å feire starten på 200 års-jubileet for Grunnloven. © Eli Berge/Fotofil.no