Utdanning nr 02-2014

Utdanning eblad

Min favorittlærer| 20 Gjensidig beundring og glede

Reportasje | 28 Irsk interesse for friluft

Fotoreportasje | 34 Revy!

Frisonen | 39 Tvunget til å sette den første stein

www.utdanningsnytt.no 24. JANUAR 2014 2

XXXXXXXXX XXXXX Spesialundervisning: Dovre har falt

Innhold

Redaksjonen

utdanningsnytt.no 24. JANUAR 2014 2

KnutHovland Ansvarlig redaktør kh@utdanningsnytt.no

HaraldF.Wollebæk Sjef for nett, desk og layout hw@utdanningsnytt.no

PaalM.Svendsen Nettredaktør ps@utdanningsnytt.no

12

YlvaTörngren Deskjournalist yt@utdanningsnytt.no

SonjaHolterman Journalist sh@utdanningsnytt.no

Hovedsaken: FRA SENE TILTAK TIL TIDLIG INNSATS Etter reformen Kunnskapsløftet i 2006 steg andelen elever som fikk spesialundervisning. I 2011 fikk 8,6 prosent slik undervisning. I Dovre kommune er ande- len halvert på ett år og har siden ligget på under fem prosent, ifølge Grunnskolens Informasjonssystem.

JørgenJelstad Journalist jj@utdanningsnytt.no

LenaOpseth Journalist lo@utdanningsnytt.no

KirstenRopeid Journalist kr@utdanningsnytt.no

MarianneRuud Journalist mr@utdanningsnytt.no

KariOlivVedvik Journalist kov@utdanningsnytt.no

IngerStenvoll Grafisk formgiver is@utdanningsnytt.no

ToreMagneGundersen Grafisk formgiver tmg@utdanningsnytt.no

Frisonen Ballteft, mykhet og bevegelse. Samspill, strategiske evner og sosiale antenner. Kjekt å ha hvis du vil bli god i curling, ifølge den tidligere spilleren Lars Magnus Vågberg.

StåleJohnsen Bokansvarlig/korrekturleser sj@utdanningsnytt.no

SynnøveMaaø Markedssjef sm@utdanningsnytt.no

HelgaKristinJohnsen Markedskonsulent hkj@utdanningsnytt.no

Innhold

RandiSkaugrud Markedskonsulent rs@utdanningsnytt.no

20

Aktuelt

Frisone Innspill Debatt Kronikk

4

39 40 44 50 54 63 64

Aktuelt navn Hovedsaken Kort og godt Ut i verden

10 12 18

BeritKristiansen Markedskonsulent bk@utdanningsnytt.no

Stilling ledig/ kurs Lov og rett Fra forbundet

19 Min favorittlærer 20 Intervju 22 Reportasje 24 Intervju 28 Reportasje 30 Fotoreportasje 34 Friminutt 38

HildeAalborg Markedskonsulent ha@utdanningsnytt.no

Min favorittlærer Sivert Haugen Bjørnstad, Stortingets yngste representant, husker Olav Gjølgali som en lærer som var sosial, ga skryt og oppbakking.

CarinaDyreng Markedskonsulent cd@utdanningsnytt.no

2 | UTDANNING nr. 2/24. januar 2014

Utdanning på nettet På Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet i pdf-format og informasjon om utgivelser: www.utdanningsnytt.no

Leder Knut Hovland | Ansvarlig redaktør

Regjeringen går inn for å gi dispensasjon fra kravet om at privatskoler må ha et religiøst eller alternativt pedagogisk grunnlag for å få godkjenning. Samtidig har regjeringen startet arbeidet med en ny friskolelov, og det vil ende med at dagens krav om et særlig grunnlag for godkjenning blir ernet fra loven, heter det i en pressemelding fra Kunn- skapsdepartementet. Så enkelt blir det kanskje ikke, for ledende folk i Kristelig Folkeparti har allerede signalisert at de ikke vil støtte en slik endring. Og de rødgrønne partiene står selvsagt fast på loven de selv innførte da de overtok regjeringsmakten i 2005. Venstre kan likevel sikre flertall for forslaget. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) har vært nøye med å understreke at det som nå er lagt fram, bare representerer en «bitte liten endring». Det gjør han fordi han er klar over at dette er en kontroversiell sak, og fordi den offentlige skolen står sterkt i Norge. Vi skal med andre ord ikke oppleve et skred av nye privatskoler. Realfagsgymnas og enkelte yrkesfagsskoler blir nevnt som eksempler på skoler som kan få dispensasjon. Statsråden og departementet sier i pressemeldingen at den nye loven skal ta hensyn til at oppretting av nye privatskoler ikke skal gå ut over det offentlige skoletilbudet, og at forbudet mot å ta utbytte fortsatt skal gjelde. Det siste tror vi på, det første er vi mer usikre på. Vi synes det er grunn til å minne om det som skjedde da Høyre sist satt med ansvaret i dette departementet: Det begynte relativt pent og forsiktig, men mot slutten av perioden ble det mange nye privatskoler, spesielt i videre- gående opplæring. Bekymringen ble stor rundt om i landet fordi man fryktet at dette gikk på bekostning av den offent- lige skolen. Det var det mange som advarte mot, ikke minst i Kristelig Folkeparti. Privatskolene, eller friskolene, som de da ble kalt, begynte å få en høy markedsandel. Vi tror at det kan skje igjen. Har man først sagt ja til noen, er det vanskelig å si nei til andre. Og pengene kommer fra den samme sekken. Erfaringene fra Sverige viser at en storstilt satsing på pri- vatskoler ikke er veien å gå. Både fordi det skaper større forskjeller og fordi det har vist seg å være et usikkert kort. Privatskoler legges ned, og de offentlige skolene har igjen merket økt tilstrømning. I PISA-sammenheng har svensk skole hatt stor tilbakegang, og privatiseringen blir også i denne sammenhengen nevnt som en mulig faktor. Regje- ringen har tydelig sagt at den vil satse på lærerne og den offentlige skolen. Det er det sporet den fortsatt bør følge. Trenger ikke noe nytt privatskoleeventyr

UTDANNING UtgittavUtdanningsforbundet Oahppolihttu

Besøksadresse Utdanningsforbundet, Hausmannsgate17,Oslo Telefon:24142000

Postadresse Postboks9191Grønland,0134Oslo e-postadresse redaksjonen@utdanningsnytt.no

Godkjentopplagstall Per1.halvår2013:148.711 issn:1502-9778

Design IteraGazette

xx 34 Fotoreportasje

Detteproduktetertrykketettersvært strengemiljøkravogersvanemerket, CO 2 -nøytraltog100%resirkulerbart. Trykk: AktietrykkerietAS www.aktietrykkeriet.no Abonnementsservice MedlemmeravUtdanningsforbundet melderadresseforandringertil medlemsregisteret.E-postadresse: medlem@utdanningsforbundet.no UtdanningredigeresetterRedaktør- plakatenogVærVarsom-plakatens reglerforgodpresseskikk.Densom likevelfølersegurettmessigrammet, oppfordrestilåtakontaktmed redaksjonen.PressensFagligeUtvalg,PFU, behandlerklagermotpressen.PFUs adresseerRådhusgt.17,Pb46Sentrum, 0101OsloTelefon22405040. Medlemav DenNorskeFagpressesForening

120 elever deltar i Foss videregående skoles revy. Her ser vi revyens variant av det klassiske rølpenummeret. 24

Forsidebildet Dovre kommune, der

moskusen har en prominent plass både i naturen og på kommunevåpenet, halverte

andelen elever med spesialundervisning i løpet av bare ett år. Foto: Erik M. Sundt

I Jordan har mange skoler fått antallet elever for- doblet. Ved gutteskolen Abu Baker Sadeeq i byen Irbid cirka 2 mil fra Syria gjør lærer Nouh Ghuzlan sitt beste for at de syriske barna skal ha det bra. Jobber dobbelt for flyktningbarna

Leder RagnhildLied 1.nestleder TerjeSkyvulstad 2.nestleder SteffenHandal Sekretariatssjef LarsErikWærstad

3 | UTDANNING nr. 2/24. januar 2014

Aktuelt

– Lærerløft går ut over forskning Massiv etterutdanning av lærere kan slå negativt ut for dem som skal gjøre jobben og tappe skolene for realfagskompetanse, ifølge forskerforum.no. – Regjeringen begynner litt i feil ende ved å satse på lærerne før lærerutdanningene er rustet opp, mener Marit Eriksen i Forskerforbundet ved Høg- skolen i Østfold. Hilde Harnæs, instituttleder ved Høgskolen i Oslo og Akershus, er enig.

Barnehage

Arbeidstidsforhandlingene Utdanningsforbundet ville ha minst seks timers ukentlig tid til faglig planlegging. KS ville ikke ha sentrale bestemmelser om planleggingstid i det hele tatt, men kun formuleringer om «nødvendig tid». Nemnda endte opp med et kompromiss som går ut på at dagens avtale, blant de mest innvidde tillitsvalgte kjent som SFS 2201, beholdes og forlenges. Avtalen gjelder for KS-området, og ikke for Oslo, som står utenfor KS.

Det blir i praksis ingen endringer i avtalen om arbeidstid i barnehagene før etter 2015. ILL.FOTO ERIKM.SUNDT

Forlenger avtalen omarbeidstid

Lokale forhandlinger om arbeidstid kan føre til ulikheter i kvaliteten på barnehagetilbudet, advarer Hege Valås i Utdanningsforbundet.

FOTO KIRSTENROPEID

Arbeidstidsavtalen for kommunale barnehager videreføres ut 2015.

Tilfredshet og misnøye

enn fire timer per uke til faglig planlegging og samarbeid. I kjennelsen sies det derfor at det skal avsettes minst fire timer per uke. De minst fire timene skal brukes til både individuell og kollek- tiv planlegging. Det forutsettes at de minimum fire timene bru- kes til formålet, og ikke for eksempel til adminis- trativt arbeid, vikararbeid eller lignende. Styrer har ansvaret for at så skjer. Det vil være mulig å avtale mer enn fire timer lokalt, det vil si i den enkelte barnehage – det er det som ligger i formuleringen «minst». Uendret for styrere Styrernes tid til ledelse forblir uendret, selv omKS ville ‹erne denne tiden. Pedagogiske ledere og barnehagelærere har lik rett til planleggingstid, men hvordan tiden legges, skjer i drøftinger med styrer. Planleggingsarbeid trenger ikke gjøres i barne- hagen dersom de fysiske forholdene i barnehagen ikke er tilfredsstillende. I kjennelsen sies det at planleggingstiden kan brukes «både i og utenfor institusjonen».

KS sier seg fornøyd med nemndskjennelsen. Det gjør ikke Utdanningsforbundet.

TEKST ArneSolli,Førstesteg

Vedtaket om å forlenge avtalen ble fattet 9. januar av en partssammensatt nemnd. Den ble nedsatt etter at partene KS og Utdanningsforbundet ikke ble enige om en ny arbeidstidsavtale i august. Den forlengete avtalen inneholder én endring: I den avtalen som har vært gjeldende til nå, har punkt 3.2 om tid til faglig planlegging vært en for- søksordning. Heretter blir dette punktet perma- nent. Forsøksordningen i punkt 3.2 kom til i forrige nemndskjennelse i august 2012. Hva som er faglig planlegging, er det innenfor visse rammer opp til hver enkelt barnehage å definere. Fire timer et minimum Nemndslederen, Dag Nafstad hos Riksmekleren, har trukket fram at et stort flertall av styrere og pedagogiske ledere mener det er behov for mer

– Resultatet ligger langt unna barnehagelærernes krav, fastslår Hege Valås, leder av Kontaktforum for barnehage i Utdanningsforbundet. Valås er redd for at adgangen til å forhandle lokalt om planleggingstid ut over de fire timene vil kunne føre til kvalitetsmessige forskjeller barnehagene imellom. Hun synes det imidlertid er positivt at tid til ledelse for styrerne og for skolefritidsordningene (SFO) ble bevart. Innen utgangen av januar vil det foreligge en oppda- tert veileder om arbeidstidsavtalen fra forbundets side. I KS er man blide: -Vi har intet problem med nemndskjennelsen i det hele tatt, sier spesialrådgi- ver Inger Marie Højdahl til Utdanning. Højdahl, som også satt i nemnda, stoler på styrerne og karakteri- serer dem som gode ledere.

4 | UTDANNING nr. 2/24. januar 2014

DESIGN TANK ILLUSTRASJON BENDIK KALTENBORN

Jobber du i PP-tjenesten og ønsker å videreutvikle deg?

Ansatte og ledere i PP-tjenesten får nå tilbud om etterutdanning, videreutdanning og lederutdanning.

Studiene star ter høsten 2014.

SØKNADSFRISTEN ER 15. MARS.

Se oversikt over studietilbudene på Udir.no/sevu-ppt

Aktuelt

– Master, skikkethet og veiledning Nylig presenterte statsråd Torbjørn Røe Isaksen en sjupunkts-plan for høyere utdanning og forskning. – Master, skikkethet og veiledning er våre råd til bedring av lærerutdanningen, kommenterer Pedagog- studentenes leder Arnt G. Johansen i en pressemelding.

Arbeidstidsforhandlingene

Privatskoleloven

Unio er kritisk til liberalisering Den varslede endringen av privatskoleloven vil skape mer usikkerhet for elevene og kreve økt kontroll for å hindre misbruk av offentlige midler, mener Unio. Kunnskapsdepartementet foreslår at det kan gis dispen- sasjon fra kravet om at privat- skoler må ha et religiøst eller alternativt pedagogisk grunn- lag for å få godkjenning. Regje- ringen presiserer at det fortsatt ikke skal være lov å hente ut utbytte fra disse skolene. Unio-leder Anders Folkestad tror skoleeiere vil finne mulig- heter til å omgå forbudet mot utbytte, og han advarer mot å basere kunnskapssamfunnet på kortsiktig gevinst for private investorer. – Til det er kunnskap for viktig, sier Folkestad og viser til John Bauer-skolene i Sverige. I or sommer offentliggjorde eierne, det danske investe- ringsselskapet Axcel, at de solgte samtlige av sine 30 pri- vatskoler i Sverige. Det endte med at 10.000 elever var uten skoleplass. Forslaget er sendt på høring, med frist 21. februar 2014. TEKST PaalM.Svendsen | ps@utdanningsnytt.no

Hvis lærernes arbeidstid skal strekkes over flere uker i året, blir det mindre tid til forberedelser, advarer Utdan- ningsforbundet. ILL.FOTO ERIKM.SUNDT

KS vil ha færre friuker KS vil spre lærernes arbeidstid utover flere arbeidsuker. – Mindre tid til forberedelse vil gjøre skolen dårligere, advarer Utdanningsforbundets leder, Ragnhild Lied.

TEKST PaalM.Svendsen | ps@utdanningsnytt.no

reduksjon i årsrammene for undervis- ning og jobber for å verne de sentrale reguleringene, for å sikre tid til forbe- redelser. – KS' forslag vil føre til en dårligere skole, sier Lied. Hun sier det kan bli vanskelig å komme fram til en forhandlingsløsning slik situasjonen fortoner seg nå. – Det er synd at KS og kommunene ikke vil lytte til lærernes tydelige råd, det er tross alt vi som kjenner skole- hverdagen best, sier Lied. Åpner for lokale avtaler Ifølge KS er tilbud nummer to en tydeliggjøring og presisering av hovedlinjene som ble fremlagt da for- handlingene startet. – KS legger til grunn at ny arbeids- tidsordning for undervisningspersonalet skal bygge på at undervisningspersona-

lets samlede arbeidsoppgaver fortsatt skal utføres innenfor årsverket på 1687,5 timer. Årsverket kan fordeles på inntil 45 uker. Komprimering av arbeidsåret vil fortsatt være mulig dersom lokale behov tilsier dette, uttaler KS på sine nettsider. KS vil at undervisningsomfanget fastsettes på den enkelte skole etter drøftinger. – Det tas utgangspunkt i dagens årsrammer for undervisning. Det skal tas hensyn til arbeidsmengde, gruppe- størrelse, erfaring, alder, oppgaver med mer. Undervisningspersonalet skal gis tilstrekkelig tid til for- og etterarbeid og faglig ajourføring, mener KS. Forhandlingene fortsetter 24. januar kl. 11.00. Dersom partene ikke blir enige, blir avtalen en del av hovedta- riffoppgjøret til våren.

I forhandlingsmøtet mellom KS og Utdanningsforbundet la KS på bor- det et forslag om at lærere skal ha et arbeidsår på 45 uker, altså ikke et kom- primert arbeidsår som nå, så sant man ikke blir enig om det lokalt. KS vil også erne alle sentrale bestemmelser om undervisnings- mengden og heller ha en setning i avta- len om at lærerne skal ha «tilstrekkelig tid» til forberedelser og etterarbeid. – Vi står langt fra hverandre i synet på hvilken arbeidstidsavtale som er best for skolen og elevenes læring. For- handlingene har så langt ikke brakt oss nærmere hverandre, tvert imot: Dette siste tilbudet fra KS har gjort avstanden enda større, sier Utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied, ifølge udf.no. Utdanningsforbundet har krevet en

Anders Folkestad FOTO UNIO

6 | UTDANNING nr. 2/24. januar 2014

– Krise at norske elever ikke får mat på skolen – Alle landenemed bedre PISA-resultater enn Norge har skolemat. Det er krise at norske barn ikke får servert mat på skolen, mener seniorforsker Einar Risvik i matforskningsinstituttet Nofima ifølge Dagens Næringsliv.

Få funksjonshemmete fullfører videregående Rundt 64 prosent av ungdommed funksjonshemning fullfører ikke videregå- ende skole, mens kun 17 prosent har høyere utdanning, viser en Nova-studie. – Dette er overraskende og bekymringsfullt, sier forsker Jon Erik Finnvold i Nova til Forskning.no.

Strid om kartlegging Læreropprørmot skjemaer

40 lærere i Sandefjord nekter å bruke skjemaer som skal kartlegge elevenes faglige ferdigheter. Ordføreren forsvarer rapporteringen med at han vil «vite hva pengene som sprøytes inn i skolen, brukes på».

TEKST KariOlivVedvik |kov@utdanningsnytt.no

Lærerne Joakim Bjerkely Volden (t.v.) og Marius Andersen ved Haukerød skole trues med oppsigelse. Begge er nå sykmeldt. ARKIVFOTO PAALEVENNYGAARD

Stadig flere av Sande ords 500 lærere signaliserer at de nekter å utføre et pålegg fra kommunen om å bruke et avkryssingsskjema for å vurdere hver enkelt elevs faglige nivå. De mener praksisen ikke fremmer læring. – Jeg har bistått over 40 lærere som ikke ønsker å krysse av på skjemaene, sier Heidi Narten, hovedtillitsvalgt for Utdanningsforbundet i San- de ord kommune, til Utdanning. To lærere fikk før jul varsel om oppsigelse. – Skolen er som andre sektorer Ordfører i Sande ord, Bjørn Ole Gleditsch (H), er opptatt av at foreldrene skal få en tilbakemelding. Samtidig vil han ha en snarlig evaluering av ord- ningen, som ble innført i 2012. – Den har muligens ikke vært god nok. – Nå har ytterligere 40 lærere nektet å fylle ut skjema- ene. Hva vil skje med dem? – Jeg tror ikke de to lærerne som først sto frem, vil bli sagt opp. Jeg har håp om at alt vil roe seg. – Men du vil fortsatt ha en rangering av elevene? – Nei, ikke rangering, men rapportering. Vi kan ikke lese tusenvis av evalueringer, vi må vite hvor- dan det står til på den enkelte skole. – Vil du ha en rapport på hver enkelt elev? – Når vi sprøyter mange millioner inn i sko- len, forventer vi at vi får en rapport på hvordan stoda er. Alle vil vel ha en tilbakemelding. – Skole er vel litt annerledes enn andre etater? – Vi vil vite hvordan det er i alle etater. Skole er ikke mer spesielt enn parketaten. Opprørerne Lærerne Marius Andersen og Joakim Bjerkely Volden, som startet opprøret ved Haukerød skole i Sande ord, fikk i desember brev fra kommunens

Støtte fra foreldrene Også foreldre har gått massivt ut både med egen gruppe på Facebook, støtte gjennom lokalavisen og direkte til de berørte lærerne. Joakim Bjerkely Volden er glad for all støtten. – Det er jo helt meningsløst at førsteklassinger skal vurderes slik. Jeg har tenkt at hvis jeg mister jobben min i Sande ord kommune, er det ikke riktig å jobbe her. Jeg håper at kampen vi tar, kan gagne barn i framtiden. – Må ta konsekvensen Skole- og barnehagesjef Simen Seeberg svarer kort i tekstmelding at han ikke uttaler seg i per- sonalsaker. Til Sande ords Blad har Seeberg uttalt: «Hvis det er veldig vanskelig for de to å innordne seg, må de ta konsekvensen». Utdanning spør også om kommunen har tenkt å si opp alle de 40 lærerne som ikke vil utføre avkrysningen. Svaret i sms-en er: «Svaret er det samme. Det kommer vi tilbake til».

advokat om at de kunne bli oppsagt. Begge er nå sykmeldt. – Disse skjemaene oppfattes som karaktersys- temer. Elevene og foreldrene er opptatt av krys- sene og ikke hva elevene har lært. Jeg kan ikke utføre noe jeg mener er faglig feil og ikke fører til motivasjon for læring. Jeg gir mine elever tilbake- meldinger og utfyllende og grundige vurderinger, sier Andersen til Utdanning. Underskrifter 300 av Sande ords 500 lærere skrev under på et brev der holdningen var at avkrysningen av enkeltferdigheter ikke fremmer læring. Klubbleder Ellen Zimmermann Børresen ved Haukerød skole sier saken har vært en påkjen- ning for hele lærerstaben, men at klubben stiller seg solidarisk bak sine to kollegaer. – Ytterligere 13 lærere her ved skolen har unn- latt å krysse av på skjemaene nå til jul og fått beskjed om at de kan miste jobben. Jeg har ikke hørt en eneste lærer som forsvare disse skjemaene, sier Børresen til Utdanning.

7 | UTDANNING nr. 2/24. januar 2014

Aktuelt

Frå telefonkiosk til minibibliotek Gamle telefonkioskar får nytt liv somminibibliotek i Tsjekkias hovudstad Praha, skriv den svenske avisa Dagens Nyheter på dn.se. Første låne-kiosk er på eit sjukehus, der pasientane kan låne tsjekkiske, russiske og amerikanske bøker. Det er planar om å setje opp fleire i blant anna kjøpesen- ter. Kioskane vert måla i ny farge og får bokhyller av tre.

NHOs årskonferanse 2014 Vil ha læringsmål og økt løn

Fireåringer og femåringer bør ha gratis kjernetid i barnehagen, samt konkrete læringsmål. Barnehagelærere bør få økt lønn, mener økonomiprofessor Mari Rege.

TEKST MarianneRuud | mr@utdanningsnytt.no

Men vi må se på den samfunnsøkonomiske nytten. Tidlig læring er samfunnsøkonomisk lønnsomt, sa Rege. Fordelingsutvalget, der Rege var medlem, og som leverte sin inn- stilling til Finansdepar- tementet i 2009, foreslo også å Œerne kontant-

– Konkrete læringsmål bør inn i barnehagenes rammeplan, sa økonomiprofessoren ved Universi- tetet i Stavanger på årskonferansen til Næringslivets Hovedorganisasjon i Oslo 8. januar. – Kompetente førskolelærere er også viktig, mener Rege, som hevdet at det i dag er altfor store forskjeller på hva barna lærer i barnehagen. – Tidlig læring er samfunnsøkonomisk lønn- somt. Det fører til at færre havner på trygd, sa Rege og viste til konkrete forskningsprosjekter. Gi økt lønn Etter at det er utarbeidet konkrete læringsmål i rammeplanen, foreslo Rege følgende tiltak: – Gi barnehagelærere mer lønn. Hun sa også at alle fire- og femåringer bør få gratis kjernetid i barnehagen: – Det har særlig stor betydning for familier med lav inntekt, påpekte hun. Hun avviste at barnehagen skal bli skole: – Læring i barnehagen foregår gjennom lek. Økt fokus på læring står ikke i motsetning til lek. – Vi må rekruttere mange tusen lærarar i åra som kjem. Lønnsnivået for lærarar må opp. Har vi NHOmed oss på det, blir det lagt merke til, sa Ragnhild Lied. – Det er fint å få støtte, men no er vi lei snakk. Vi vil ha handling, sa leiaren i Utdanningsforbundet på NHOs årskonferanse. – Våre medlemmar tar imot barna i barnehagen og gjev dei eksamenspapira når dei går ut av vida- regåande. Det gir oss eit enormt ansvar, kvar dag, sa Ragnhild Lied i si innleiing. – Ifølgje forsking er læraren viktigast for å gje

Mari Rege. FOTO UIS

støtten, i alle fall for toåringer.

Flere pedagoger gir færre på trygd I innstillingen heter det også at det å øke lærings- utbyttet for barn fra vanskeligstilte familier «kan gi betraktelig høyere gevinster enn kostnader, gjennom mer produktive arbeidstakere og lavere trygdeutbetalinger. … Fra et fordelingsperspek- tiv kan en slik reform også være ønskelig, ved å sørge for at barn har likere muligheter til å lykkes i utdanningsløpet og i arbeidslivet. Dette vil på lang sikt bidra til å redusere forskjellene i inntekt og levekår i samfunnet.»

Ifølge forskning er tidlig læring samfunnsøkonomisk lønnsomt og reduserer antall trygdemottakere. ILL.FOTO ERIKM.SUNDT

Ber om drahjelp frå NHO

utdanning og god kvalitet i barnehage og skule, sa Lied, som kommed fleire tilrådingar: – Gjer lærar- yrket meir attraktivt, respekter lærarane sin kom- petanse og gi dei fridom i sitt faglege arbeid og lag karrierevegar for lærarar som ønskjer å undervise framfor å administrere. – Å hente den beste kompetansen til barnehage og skule er eit leiaransvar i kommunar og fylkes- kommunar. Dei har i dag moglegheit til å variere lønna. Dette blir ikkje brukt. Når dei ikkje lukkast med å hente dei beste studentane til læraryrket og halde på gode lærarar, er det deira ansvar. Ei god nok etter- og vidareutdanning òg, sa Lied.

– Mi utfordring til NHO er å vere med oss i å utfordre kommunane på at dei har eit leiaran- svar og eit arbeidsgjevaransvar. Då held det ikkje å etterlyse prestasjonslønn, sjølv om det er i beste meining, sa Lied. – PISA og TIMSS og andre testar måler viktige sider ved kvaliteten i norsk skule. Kan ikkje elevar lese, skrive og rekne, kan dei ikkje tileigne seg den kompetansen næringslivet har behov for. Samtidig er det ikkje påvist nokon samanheng mellom kor- leis elevane presterer på internasjonale testar, og landa si evne til verdiskaping, sa ho.

8 | UTDANNING nr. 2/24. januar 2014

Skrivetid på hotell ga 18 nye kvinnelege professorar I 2001 hadde Norges arktiske universitet (UiT) 9 prosent kvinnelege profes- sorar, i dag er talet 30,2 prosent, ifølgje forskerforum.no. 46 kvinner deltok i eit opprykksprosjekt. Så blei dei sende på hotell for å konsentrere seg om si eiga forsking, fire gonger. Resultatet er til no18 nye kvinnelige professorar.

Forslag om tidleg skolestart møter motbør i Danmark Landsforeningen Skole og Forældre, Danske Skoleelever, de Konservative, Socialdemokraterne og de Radikale er negative til eitt år tidlegare skolestart, sjølv om ein analyse frå tenketanken Kraka viser at det kan heve lese- og matematikknivået, ifølgje avisa Berlingske Tidende.

i barnehagen Vil forebygge frafall med prestasjonslønn

Frafallet i videregående skole bør møtes med bedre lønn og karrière- muligheter for de gode lærerne, mener NHO-direktør Kristin Sko- gen Lund. På en pressekonferanse i forkant av årskonferansen sa hun følgende: – Ifølge forskning er gode lærere den viktigste enkeltfaktoren for god læring. Men lærerutdanningen får for få gode søkere, og yrket er for lite attraktivt for ungdom. Dette kan henge sammen med lønn og kar- rièremuligheter, sa Skogen Lund. Hun mente at skolelederne burde bestemme kriteriene for prestasjons- lønn til lærerne og at elevresultatene burde virke inn på lærerlønna. – Men da må kriteriene ta hensyn til at lærere har elever med ulik sosial bakgrunn. Hun viste til en OECD-undersø- kelse som viser at norske lærere i mindre grad enn lærere i andre land opplever at kvaliteten på arbeidet de gjør får konsekvenser. – Prestasjonslønn fungerer i næringslivet. Da må det gå an å finne kriterier som fungerer i skoleverket, sa NHO-direktøren. NHO foreslår også tre andre tiltak: obligatorisk, gratis barnehage for femåringer, at ungdomstrinnselever kan ta toårig bedriftsbasert opplæring og å redusere studietilbudene i høy- ere utdanning. – Bedre ledelse viktigere – NHO bør heller foreslå tiltak som fremmer god utdanningsledelse i skolen, var nestleder i Utdannings- forbundet, Steffen Handal, sin kom- mentar til Utdanning om temaet. – Det finnes nok av forskning som viser at prestasjonslønn for lærere ikke er det som skal til for å få gode resultater i skolen, sier Handal og viser blant annet til BI-professor Bård

Kuvaas. Ifølge professoren i organisa- sjonspsykologi ved Handelshøysko- len BI kan prestasjonslønn fremme kvantitet, men ikke kvalitet. – NHO bør heller argumentere for at lærernes generelle lønnsnivå må opp. Våre 150.000 medlemmer i Utdanningsforbundet har aldri etter- spurt prestasjonslønn, sier Handal. – Ifølge en OECD-undersøkelse svarer norske ungdomstrinnslærere at det ikke får konsekvenser hvis de gjør en dårlig jobb over tid. Din kommentar? – Gjør lærere en dårlig jobb, skal det få konsekvenser. Men i første rekke trengs en skoleledelse som tar tak i slike problemer, sier Handal. – Motiverer ikke økt lønn lærerne? – Selvsagt, men de vil at lønn skal baseres på objektive kriterier, som drøftes og som gis innenfor kompe- tanselønnssystemet. – Lærere motiveres av å kunne gjøre en faglig innsats og utgjøre en forskjell for sine elever, sier Handal. Rektor endret mening Utdanning har også spurt Øyvind Sørreime i Utdanningsforbundets sentralstyre om hans mening om resultatlønn. – Som rektor ønsket jeg meg en lokal lønnspott til lærere som gjorde en ekstra innsats. Etter noen år som rektor i Stavanger, der jeg var med på å gi kommunen råd om hvordan den lokale lønnspotten bør fordeles, endret jeg imidlertid mening, sier Sørreime til Utdanning. – Hvorfor? – Én: Fordi det ikke var noe sær- lig penger å fordele. To: Fordi lokal lønnsdannelse ikke løfter kvaliteten i skolen. Prestasjonslønn er et grunn- leggende fremmedelement i norsk skole og vil ødelegge fellesskapskul- turen. Lærere jobber for elevene sine, for fellesskapet og for kollegiet, sier Sørreime.

Ønsker flere drømmelærere

Statsminister Erna Solberg (H) mener at flere elever må få møte sin drømmelærer. – Denne gangen har NHOs årskon- feranse et tema som ligger mitt hjerte nær. Kunnskapssamfunnet er regje- ringens viktigste satsingsområde, sa statsministeren. Hun vil at den norske skolen skal gi muligheter for alle. – Vi har høyere lærertetthet enn mange andre land og bruker mer penger på skole. Likevel oppnår vi bare middelmådige resultater, sa hun. Samtidig fortet hun seg å legge til: – Vi har tro på norske lærere. Der- for satser vi på etter- og videreut- danning for dem og på å finne nye

karriereveier, slik at gode lærerne blir i klasserommet. I fremtiden må vi løfte læreryrket så mye at det blir det mest attraktive yrket, og flere elever må få mulighet til å møte sin drømmelærer. Hun snakket også om de som ikke så lett får innpass i norsk utdannings- system. – Vi vil gjerne åpne flere utdan- ningsveier. Opplæring på arbeids- plassen er en slik vei, sa Solberg. Hun ønsker også å gi plass til dem med et hull i CV-en. Hun sa at det kan være behov for flere kortere utdan- ningsløp. NHO har foreslått å gi ungdom som går ut av 10. trinn mulighet til å ta et toårig opplæringsløp i bedrift.

9 | UTDANNING nr. 2/24. januar 2014

Aktuelt navn

Skaper gleder for syke barn DaMagne Helanders datter, Ylva, fikk kreft i 2010, startet han sammenmed Trond EspenHansen stiftelsen Sykehusbarn for å skape lysglimt for barn på sykehus.

TEKST KariOlivVedvik | kov@utdanningsnytt.no FOTO Sykehusbarn.no

Hva betyr støtten du har fått fra fjern og nær? Den betyr mye både på godt og vondt. Det er tosi- dig. Sorgen over Ylva og den varmende støtten, alt er uvirkelig. Hva bør ansatte i skole og barnehage tenke på når de møter foreldre med alvorlig syke barn? Prøv å være ærlig. Vær deg selv, ikke overdriv. Ikke vær annerledes, så langt det lar seg gjøre. Skole og barnehage er normaliteten i en hverdag som ikke alltid er så grei. Åpenhet og informasjon er viktig. Mange syke barn vil gjerne ha besøk. Hvor går veien videre for organisasjonen Sykehusbarn? Vi vokser stadig og får flere avdelinger. Vi ønsker å bli en landsdekkende organisasjon. Fra egne erfa- ringer vet jeg at det betyr enormt mye med øyeblikk der en slipper å tenke på sykdom. Hvilken kjent person ville du hatt som lærer? Jan Vincents Johannessen, lege og filosof. Blant annet forfatter av boka «Kunsten å leve».

sider. Jeg har lagt ut tanker, meninger, mest ommeg selv og noe om Ylva.

Magne Helander (44)

Du får holde en undervisningstime for det nor- ske folk. Hva handler timen om? Om å leve akkurat nå og prøve å være til stede i øyeblikket. Om en blir syk, er det viktig å reflektere over det som er bra.

Hvem Kjent for mange som pappaen til kreftsyke Ylva (7). 6. november 2013 skrev han på Facebook: «Da har jeg blitt pappa til en nyde- lig engel. Akkurat nå dro hun videre til en ny verden.» Aktuell Kåret til årets navn i VG for sin innsats for stiftelsen Sykehus- barn, som bidrar til å gi barn på sykehus en bedre hverdag. Og for sin åpenhet rundt datteren Ylvas siste tid.

Hvem ville du gitt straffelekse? Ingen. Straff har jeg ikke tro på.

Hvem er din favorittpolitiker? Helse- og omsorgsminister Bent Høie. Det at han har tatt seg tid til å dra hjem til folk for å se hvordan de har det, til og med overnattet, sier meg at dette er en person som vil utrette noe. Hvilke tvangstanker har du? Før var jeg perfeksjonist og var redd for å få riper i lakken. Nå kjører jeg til og med i en skitten bil, det teller så lite. Hva gjør du for å få utløp for frustrasjon? Da drar jeg på fluefiske, sammen med venner eller alene. Gjerne et sted der det ikke er så mange andre mennesker. Bare jeg og stanga. Det er befriende.

Hva liker du best ved deg selv? At jeg ikke gir opp så lett.

Hva er din favorittbok? «Profeten» av Khalil Gibran.

«Nå kjører jeg til og med i en skitten bil.»

Hva har du lagt ut på Facebook denne uka? Mye, som alltid. Jeg administrerer flere Facebook-

10 | UTDANNING nr. 2/24. januar 2014

presenterer NYE FAVORITTER!

NYHET!

NYHET!

FRIELE KAFFEFAVORITTER 8 x 250g poser 2 kg god filterkaffe

TE-FAVORITTER 10 smaker á 15 sticks 150 kopper deilig te

ENDA LETTERE å tjene penger på noe alle trenger!

Dugnaden.no selger sekker med toalettpapir, tørkeruller og esker med kaffe og te som dere kan selge videre med god fortjeneste! Gå inn på vår hjemmeside www.dugnaden.no og les mer om hvor lett dette fungerer, hva dere kan tjene og hvor mye dere må selge for å nå målet.

Dette er en rask og effektiv måte å skaffe de inntektene dere så sårt trenger. Hundrevis av klubber, lag og foreninger har nådd sine mål og drømmer ved hjelp av inntekter på salg av produktene fra dugnaden.

Tips: Last ned og skriv ut info fra vår hjemmeside (dugnaden.no). Dette kan du gi til lagleder eller foresatte. Dere er i gang på 1-2-3!

Andre dugnadsfavoritter

MyktToalett4og6pk.,TørkAv2pk.ogTørk4pk.

Hovedsaken SPESIALUNDERVISNING

Dovre kommune halverte andelen elever med spesialundervisning i løpet av bare ett år.

12 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011

MOT STRØMMEN: Mens andelen elever med spesialundervisning har skutt i været på lands- basis, har Dovre kommune gått i motsatt ret- ning. – Systemet vi har nå, er mye riktigere for elevene, sier rektor ved Dombås skole, Arild Killi.

W

13 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011

Hovedsaken SPESIALUNDERVISNING

Etter år med kraftig økning i spesialundervisningen er omfanget nå på vei ned. – Men det trenger ikke å være positivt, sier professor Peder Haug.

TEKST JørgenJelstadogSonjaHolterman | jj@utdanningsnytt.no,sh@utdanningsnytt.no FOTO ErikM.Sundt

Kampen mot spesialundervisningen

Myndighetene har i flere år hatt som mål at en mindre andel av elevene skal ha spesialundervis- ning. Men etter innføringen av Kunnskapsløftet i 2006 steg andelen dramatisk fram til toppåret 2011. Da fikk 8,6 prosent av elevene spesialunder- visning. Men nå, endelig, er det en nedgang. Dette skoleåret ligger andelen på 8,3 prosent, ifølge tall fra Grunnskolens Informasjonssystem (GSI). Flere forskere er allikevel ikke så sikre på at ting er blitt særlig bedre av den grunn. – Spørsmålet er om vi har et for stort omfang av spesialundervisning, eller om det er praksi- sen rundt spesialundervisning vi må se nærmere på, sier Rolf Bjarne Fasting, dosent og forsker ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Han får støtte av Peder Haug, professor i peda- gogikk ved Høgskulen i Volda og en av de fremste ekspertene i Norge på temaet. – Å få ned andelen elever som får spesialun- dervisning, trenger ikke å være positivt, sier Haug. Hvorfor det er slik, skal Haug og Fasting utdype litt senere. Først en tur innommoskuskommunen Dovre helt nord i Oppland. Faresignalene Fram til 2009 hadde Dovre kommune en høyere andel elever med spesialundervisning enn lands- gjennomsnittet. I toppårene 2007 og 2008 lå ande- len i kommunen på rundt ti prosent. – Faresignaler, kaller pedagogisk rådgiver i kommunen, Greta Talleraas, det. På kontorpulten til rektor ved Dombås skole, Arild Killi, ligger skallen til en moskus og skuler over mot statistikken Talleraas peker på. Slik satt de også i 2009, Talleraas og rektorene ved de tre skolene i kommunen. De tittet på statistikken. Så gjorde de noe. – Vi var ikke fornøyde med tingenes tilstand og lagde et oppsett for hvordan vi ønsket at det skulle være. Så gikk vi til politikerne med det, sier Talleraas.

Som i de fleste andre kommuner var andelen elever med spesialundervisning langt høyere på ungdomstrinnet enn på barnetrinnet. – Det skal ikke være sånn. Vi var altfor sent ute med tiltak, sier Killi. De ville ha tidlig innsats, og de ville gi lærerne mulighet innenfor rammene av den ordinære undervisningen til bedre oppfølging av elever som sliter. Slippe runden om en langvarig og byråkra- tisk utredning før de kunne sette inn tiltak. – Alle har rett til tilpasset opplæring, men spørsmålet er hvor det skal skje; i den ordinære klassen eller i form av spesialundervisning, sier Talleraas. Høsten 2011 innførte skolene i Dovre den nye modellen: To lærere i store deler av undervis- ningen, tidlig innsats, kompetanseheving blant lærerne og flere forskningsbaserte undervisnings- opplegg. Andelen elever med spesialundervisning ble halvert på bare ett år og har siden ligget på under fem prosent. Dermed skiller de seg ut på det norske spesial- undervisningskartet. Rett til værs I mange år hadde rundt 5,7 prosent av norske elever spesialundervisning. I 2006 ble reformen Kunnskapsløftet innført. De neste fem årene skjøt andelen i været. I toppåret 2011 fikk 53.000 elever en form for spesialundervisning. Allerede før denne voldsomme økningen var det stor politisk enighet om at andelen var for høy, og man måtte jobbe for å få den ned. Men i 2011 var andelen økt til hele 8,6 prosent. Nå viser imidlertid statistikken endelig en liten nedgang. – Vi vil sannsynligvis se en utflating og ned- gang i spesialundervisningen de kommende årene, både fordi det fra utdanningshold har vært mye fokus på dette, og fordi kommunene må spare penger, sier professor Peder Haug. – Den økningen vi har sett, skyldes økte krav

Dovre-modellen • To lærere på 1. og 2. trinn. • To lærere i basisfagene norsk, matematikk og engelsk på alle trinn. • Maksimal gruppestørrelse på 12–15 elever i fag som svømming, mat/helse, kunst/håndverk og musikk. •1 time ekstra per uke til lærere i samfunnsfag og naturfag for elever på mellomtrinnet som sliter med lesing. • De ekstra lærerressursene skal stimulere til tid- lig innsats når elever blir hengende etter. • Flere forskningsbaserte kompetansehevings- tiltak, blant annet regionalt samarbeid med Bredtvet kompetansesenter om ny leseplan og intensivkursing. • Felles sett av læringsstrategier på alle de tre skolene i kommunen.

- Vi var rett og slett ikke fornøyde med tingenes tilstand, sier pedagogisk rådgiver i Dovre kommune, Greta Talleraas. Arild Killi er rektor ved Dombås skole.

14 | UTDANNING nr. 2/24. januar 2014

Hvordan får en elev spesialundervisning? • Skolen eller foreldrene mistenker at en elev har behov for spesialundervisning. • Foreldrene og skolen ber om sakkyndig vurdering fra pedagogisk-psykologisk-tjeneste. • PP-tjenesten utreder saken og anbefaler enten spesialundervisning og tildeling av ekstra ressur- ser, eller at eleven kan få tilfredsstillende utbytte av den ordinære undervisningen. • Kommunen, ofte rektor ved skolen, fatter et enkeltvedtak basert på PP-tjenestens tilråding. Vedtaket gir medhold i eller avslag på kravet om spesialundervisning. • Hvis medhold, skal det klart fremgå av enkelt- vedtaket hvilket tilbud om spesialpedagogisk hjelp eleven skal ha, også omfanget. • Det utarbeides en individuell plan (IOP) for gjennomføring av spesialundervisning. • Foreldrene er involvert gjennom hele prosessen Hva er spesialundervisning? • Paragraf 5.1 i opplæringsloven lyder: «Elever som ikke har eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning.» • Spesialundervisning innebærer alt fra noen få timer ekstra hjelp i året til et fulltids tilbud. • Rundt 60 prosent av elevene med spesialunder- visning får under 190 timer i året. • Over 70 prosent av elevene får spesialundervis- ning i egne grupper utenfor den ordinære klassen.

og har også klagerett ved avslag. Kilde: Utdanningsdirektoratet

Dovre kommune mot strømmen

Nå er de alltid to lærere i timen på 1. og 2. trinn ved Dombås skole. – Det er lettere å følge opp ekstra når du kan fokusere på fire elever heller enn tjue, sier lærer Ingrid Aalbu Sønstebø. Foran sitter lærer Ole Petter Bueie.

Prosent

10

til elevprestasjoner etter Kunnskapsløftet. De økte kravene skulle kompenseres med tilpasset opplæ- ring i klasserommet, men det har man ikke klart. Resultatet ble at elever som ikke presterer godt nok, som altså viser at de ikke har tilfredsstillende utbytte av ordinær undervisning, tas ut av klas- serommet og gis spesialundervisning, sier Haug. Nå ser det ut til at trenden er i ferd med å snu i flere kommuner, men forskerne er usikre på hva som skjer med elevene som ikke lenger får spe- sialundervisning. – Det er usikkert om skolene får til mer tilpasset opplæring innenfor den ordinære undervisningen, sier Haug. Han er i gang med et stort forskningsprosjekt hvor han ser på hva som skjer i timene med spe- sialundervisning, og hva som skjer i klasserommet

Andelen elever med spesialundervisning har steget på lands- basis siden 2006, men Dovre kommune halv- erte andelen fra 2010 til 2011. Stigningen i Dovre det siste året er grunnet elever som har hatt med seg enkelt- vedtak fra barnehagen, og disse vurderes nå på nytt. Den reelle andelen er nå rundt 3,5 prosent,

8

Lands- gjennomsnitt

6

Dovre kommune

4

2

ifølge kommunen. Kilde: Kostra/GSI

0

2006

'07

'08

'09

'10

'11

'12

2013

>

15 | UTDANNING nr. 2/24. januar 2014

Hovedsaken SPESIALUNDERVISNING

opp ekstra når du kan fokusere på fire elever i ste- det for tjue, sier Sønstebø. 2010-regnskapet viser at Dovre kommune brukte over fire millioner kroner på spesialun- dervisning alene. Året etter, da den nye modellen ble innført, brukte de bare litt over én million på spesialundervisning. De resterende tre millionene og litt til ble satt inn som ekstra ressurser i den ordinære undervisningen, blant annet gjennom en tolærerordning på 1. og 2. trinn og i basisfagene på alle trinn. Antall timer brukt til spesialundervis- ning er nå 50 i året. Før omleggingen var det tre ganger så høyt. – Hvordan var det mulig å redusere så kraftig bare fra ett år til det neste? – Vi hadde tett dialog med PP-tjenesten før oppstart, og vi ga dem en nøyaktig beskrivelse av hvor mange flere lærerressurser som ville set- tes inn og i hvilke klasser. På bakgrunn av dette vurderte PP-tjenesten samtlige enkeltvedtak opp mot den nye modellen og kom med nye tilrådin- ger. Derfor gikk det slik vi ser på statistikken, sier Greta Talleraas og peker på grafen som viser over en halvering av antall elever med spesialundervis- ning fra 2010 til 2011. – Kan ikke dette ha fratatt enkelte elever deres lovbe- stemte rett til spesialundervisning? – Det er viktig å poengtere at det er PP-tjenesten som bestemmer hvem som skal ha spesialunder- visning, og de som har rett til spesialundervisning, skal selvsagt få det, sier Talleraas. – Noen vil kanskje tenke at dette handlet om å spare penger? – Nei, de tre millionene vi kuttet i ren spesial- undervisning, ble satt inn i ordinær undervisning, blant annet gjennom tre nye lærerstillinger. I prin- sippet er dette heller litt dyrere enn før. – Var det mye kamp med politikerne for å få dette til? – Politikerne hørte på det vi sa, og de stolte på oss. Både den administrative ledelsen og politi- kerne har lyttet og gått for dette. Hvis ikke ville det ikke vært mulig å gjennomføre, sier Talleraas. – Må støtte økonomisk – Hallo, det er Fasteraune, sier en andpusten stemme i andre enden av telefonlinjen. Ordfører Bengt Fasteraune fra Senterpartiet er ute på skitur og kommanderer hunden til et kort «sitt!» - Vi hadde en politisk diskusjon knyttet til bruken av ressurser til spesialundervisning, ettersom vi så at andelen elever var veldig høy. Tilbakemeldingen fra skolene var at de ønsket mer ressurser inn i klassene, og det er en god måte å tenke på. Vi ønsker å komme på banen så tidlig sommulig for å justere kursen for de barna «De tre millionene vi kuttet i ren spesialundervisning, ble satt inn i ordinær undervisning.» Greta Talleraas pedagogisk rådgiver i Dovre kommune

Assistent Rigmor Sørum følger med andreklassingene Sergey Petrushin Toresen, Eivor Rusten Bergdomås og Nora Guldbakke Myhre. I tillegg er det to lærere som følger opp de 19 elevene i klassen på Dombås skole.

Flyttet penger 19 elever på 2. trinn ved Dombås skole pakker sammen matboksene og henter lesebøkene. Ved tavla står de to lærerne Ole Petter Bueie og Ingrid Aalbu Sønstebø klare til å sette i gang timen. – Tidligere var vi ofte alene med tjue elever. Hvis det var noen som trengte ekstra oppfølging og ressurser, måtte vi vente på en utredning fra pedagogisk-psykologisk tjeneste for å komme i gang, sier Sønstebø. Elevene deles i grupper og jobber med lesing i stasjoner. Sønstebø sitter med fire elever på gangen og repeterer leseleksa. – Nå kan én av de to lærerne ta tak i det med en gang hvis noen elever sliter, for den andre læreren kan ta vare på resten av klassen. Vi ville jo hjelpe disse elevene også før, men det er lettere å følge

når elevene er der. Ikke alle rektorene som viser til en nedgang i antall elever med spesialundervis- ning, er like fornøyde. – En del rektorer sier at de har flere elever med behov for spesialundervisning enn de har mulig- het for å gi det til. For ikke å bryte loven må de da fatte enkeltvedtak om tilpasset opplæring innen- for rammen av ordinær undervisning, sier Haug. Forskeren mener det kan fungere å ta de fag- lig svake elevene tilbake i klasserommet dersom visse kriterier er oppfylt. – Det handler om å få mer kompetanse og flere ressurser inn i klasserommet. Vi vet at lærere med spesialpedagogisk kompetanse er til stor hjelp, også i den ordinære undervisningen. Gir læreren god ordinær undervisning, blir behovet for spesi- alundervisning mindre, sier Haug.

16 | UTDANNING nr. 2/24. januar 2014

Andreklassingene Sabrina Sid-Ahmed Osman og Michal Hauzer får fort fatt i en lærer når de trenger det. – Vi føler at vi har bedre oversikt over hvor hver enkelt elev står faglig, sier lærer Ingrid Aalbu Sønstebø.

Se kartet over spesialundervisning i alle norske kommuner på utdanningsnytt.no/ spesialundervisningskart

som har behov for det, sier Fasteraune. Da Talleraas og de tre rektorene kom med sitt forslag til omorganisering, fikk de gehør. – Det er viktig at vi som skoleeier forstår pro- blemene og at vi er villige til å støtte opp økono- misk og på andre måter for å få gjennomført tiltak. Det er fullt og helt skolene selv som har organi- sert denne endringen, og vi er veldig fornøyd med måten de jobber og tenker på. De ekstra ressursene blir på denne måten også tilgjengelig for alle elev- ene i klasserommet, sier Fasteraune. Ledelsen i PP-tjenesten er også fornøyd med Dovre kommune. – De har hatt en markant nedgang i andelen elever med spesialundervisning, sier Hilde Eng- vik Lusæter, leder for den interkommunale PP- tjenesten i regionen. Hun mener omleggingen i Dovre er fornuftig. – PP-tjenesten skal vurdere behov for ekstra ressurser opp mot grunnbemanningen i klassene, og Dovre kommune valgte å styrke grunnbeman- ningen. Det førte til at mange av elevene som tidligere trengte ekstra ressurser til spesialunder- visning, nå får dekket behovet i klassen. Så sant skolen løser elevens behov i et vanlig klassemiljø, er det den beste måten å gjøre det på, sier Lusæter. – Én av fem trenger ekstrahjelp Rolf Bjarne Fasting, forsker ved Høgskolen i Oslo og Akershus, har jobbet mye med problemstillin- ger knyttet til spesialundervisning. Han peker på at omfanget er langt høyere i Finland enn i Norge, og at de allikevel oppnår bedre resultater på inter- nasjonale tester. Andelen elever i spesialundervis- ning trenger ikke å være noe problem i seg selv, mener Fasting, og peker på at det heller er blitt en for stor avstand mellom politiske ambisjoner og den virkeligheten lærere og elever møter. – Den norske skolen er bygget rundt idealet om én skole for alle. Samtidig har vi i dag en skole med mye mer omfattende kunnskapskrav enn tidligere, mens forskning viser at rundt en fem-

tedel av elevene har vansker med å delta aktivt i ordinær opplæring. Det skolene da gjør for å møte forventningene fra foresatte og politikere, er blant annet å sette i gang spesialundervisning for å støtte elevenes læring, sier Fasting. Han sier at de siste års økning av spesialunder- visning skjer spesielt blant de elevene som har definert et lavt behov for spesialundervisning, det vil si opp til fem timer i uken. Disse elevene utgjør seksti prosent av alle vedtak om spesialun- dervisning, og de har behov for ekstra støtte for å nå målene i læreplanen, ifølge Fasting. – Vi må akseptere at en rekke elever har behov for spesialpedagogisk hjelp og se på dette som en naturlig del av skolens oppgaver. Men ordningen med omfattende utredning og enkeltvedtak blir for byråkratisk tung for de seksti prosentene som kun har behov for noen få timer spesialundervis- ning i uka, sier Fasting. Han mener det er disse elevene systemet ikke fungerer for. – Dagens praksis innebærer en bekymringsfase, drøftingsfase med kollegaer og foresatte, utred- ning i PP-tjenesten og utarbeidelse av individuell opplæringsplan. Det blir fort mer en venteprosess enn tiltak og tidlig innsats. Fasting mener det nåværende systemet er mer fornuftig for de resterende førti prosentene som har et middels til høyt behov for spesialundervisning. – Fungerer spesialundervisning etter hensikten? – Spesialundervisning virker på samme måte som all annen undervisning. Er den av god kvali- tet, fungerer den. Problemet er at spesialundervis- ning er ressurs- og kompetansekrevende og fort kan bli en salderingspost når lærere er borte, og at det ofte settes inn personale uten formell lærer- kompetanse, sier Fasting. Ond sirkel I klasserommet Lurven på Dombås skole sitter to lærere etter gjennomført leseundervisning på 2. trinn. Ole Petter Bueie har snakket med en gruppe

elever om bøker de har lest. Han har skrevet stikk- ord som Sabeltann, stjernekrig og Justin Bieber på tavla. Ingrid Aalbu Sønstebø har hatt en annen gruppe av elevene, lest i «Bø og Bæ» og andre bøker. 19 elever, to lærere i klasserommet. – Det vi gjør, er ikke noe hokuspokus, sier Bueie. De sier det nå er langt færre elever som tas ut av klasserommet. – Vi føler også at vi har bedre oversikt over hvor hver enkelt elev står faglig, sier Sønstebø. Tidlig innsats, tilpasset opplæring og inklude- ring er hovedpunktene i Dovre-modellen. – Forskning viser at alle de tingene lønner seg. Da hadde det ingen hensikt å grunne mer på det, vi måtte gjøre noe, sier pedagogisk rådgiver Greta Talleraas. De ekstra lærerressursene er bare ett av flere tiltak. Blant annet har de sammen med de andre kommunene i regionen hatt et samarbeid med Bredtvet kompetansesenter om en ny leseplan og intensiv leseopplæring fra 4.–10. trinn, hvor det hvert skoleår er fire elever fra hvert trinn som får åtte timer intensivoppfølging gjennom åtte uker. Nå skal de samarbeide med Matematikksenteret ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universi- tet om en treårig satsing på matematikk. – Dette er satsinger som går over flere år. Det tar tid å få det inn under huden, sier rektor Arne Killi. De følte de ruslet rundt i en ond sirkel fram til 2011. – Jo mer ressurser man bruker på spesialunder- visning, jo mindre går til den ordinære undervis- ningen. Når den ordinære undervisningen lider, fører dette til ytterligere elever inn i spesialunder- visning. Det var den onde sirkelen vi var kommet inn i, sier Talleraas. Killi nikker. Han tror elevene har det bedre nå. – Systemet vi har nå, er mye riktigere for elev- ene. For å ende opp i en spesialundervisnings- syklus gjør virkelig noe med deg som menneske, sier han.

17 | UTDANNING nr. 2/24. januar 2014

Made with