Bep Vlugter, Petra Sleeman en Els Verheugd - Grammaire Plus

G rammaire P lus Praktischegrammatica vanhet Frans

BepVlugter PetraSleeman ElsVerheugd

inclusief interactief oefenprogrammaonline

u i t g e v e r ij

c ou t i n ho

GrammairePlus Praktische grammatica vanhet Frans inclusief interactief oefenprogramma online

BepVlugter PetraSleeman ElsVerheugd

Vijfde, herziene druk

bussum2012

Webondersteuning Bij dit boek hoort eenwebsitemet: • een interactief oefenprogramma • de sleutel van de oefeningen (voor docenten) Dewebsite is te vinden op www.coutinho.nl/grammaireplus . Ga naar www.coutinho.nl/grammaireplus ,maak eenCoutinho-account aan en log in.

©1996Uitgeverij Coutinhobv Alle rechten voorbehouden.

Behoudens de in of krachtens deAuteurswet van1912 gestelde uitzonderingenmagniets uit deze uit gavewordenverveelvoudigd, opgeslagen in eengeautomatiseerd gegevensbestand, of openbaar ge maakt, in enige vormof op enigewijze, hetzij elektronisch,mechanisch, door fotokopieën, opnamen, of op enige anderemanier, zonder voorafgaande schriftelijke toestemming van de uitgever. Voor zover hetmakenvan reprografische verveelvoudigingenuit deze uitgave is toegestaanop grond van artikel 16hAuteurswet 1912dientmende daarvoorwettelijkverschuldigde vergoedingen te vol doen aanStichtingReprorecht (Postbus 3051, 2130KB Hoofddorp, www.reprorecht.nl). Voor het overnemen van (een) gedeelte(n) uit deze uitgave in bloemlezingen, readers en andere compilatiewer ken (artikel 16Auteurswet 1912) kanmen zichwenden tot StichtingPRO (StichtingPublicatie- en ReproductierechtenOrganisatie, Postbus 3060, 2130KB Hoofddorp, www.stichting-pro.nl).

Eerste druk1996 Vijfde, herziene druk2012

Uitgeverij Coutinho Postbus 333 1400AHBussum info@coutinho.nl www.coutinho.nl

Vormgeving: JAPES, Amsterdam

Noot vande uitgever Wij hebben allemoeite gedaanom rechthebbenden van copyright te achterhalen. Personenof instan ties die aanspraakmakenopbepaalde rechten, wordt vriendelijk verzocht contact op te nemenmet de uitgever.

ISBN 978 90 46903261 NUR 633

Table desmatières

0 Introduction –Analyse

11 13 41 43 52 64 71 81 83

0 Introduction–Analyse Nom, adjectif et adverbe 1 Le nomou substantif 2 L’adjectif qualificatif

I

3 L’adverbe

4 Les degrés de comparaison

II

Autourdunom 5 L’article

6 Autres déterminants dunom 7 Préposition et nom

100 114 128 135 137 145 152 163 175 197 199 213 221 236 251 253 260 267 273 284 293 295 307 328 343 367 369 378 387 398 405 413

8 Les numéraux

III Pronoms et adjectifs pronominaux 9 Pronoms et adjectifs possessifs 10 Pronoms et adjectifs démonstratifs

11 Pronoms relatifs

12 Pronoms et adjectifs interrogatifs

13 Pronoms personnels

IV Le verbe et le temps

14 La conjugaisondes verbes 15 Les auxiliaires de temps 16 Les temps duverbe

17 Imparfait, passé composé et passé simple V Le verbe, son sujet et ses compléments d’objet

18 La voixpassive

19 Les verbes pronominaux 20 Accorddu verbe avec son sujet 21 Accorddu participe passé 22 Les sujets grammaticaux 23 Lesmodes personnels 24 Lemode dans la subordonnée 25 Les participes et le gérondif

VI Le verbe et lemode

26 L’infinitif

VII Laphrase

27 La négation 28 L’interrogation

29 Place du sujet et des compléments duverbe

30 Lamise en relief

Lexique/Verklarendewoordenlijst

Index

Webondersteuning www.coutinho.nl/grammaireplus Bij dit boek hoort eenwebsitemet: • een interactief oefenprogramma • de sleutel van de oefeningen (voor docenten)

Ga naar www.coutinho.nl/grammaireplus ,maak eenCoutinho-account aan en typ vervol gens de unieke code in (deze staat op blz. 2).Met deze code krijg je exclusieve toegang tot hetmateriaal.

Voorwoordbij de eerste druk

Doelgroep en doelstelling Deze grammatica is bedoeldvoorNederlandstaligen die hunbasiskennis van enbasisvaar digheid inde Franse taal willen uitbreiden.Wij denken hierbij aan studenten van universi teiten, hbo-opleidingen en taleninstituten,maar ook aan individuele leerders. Het boek beoogt eenoverzicht te gevenvan de regels van het Frans ende leerder te helpen deze correct toe te passen. Volledigheid is hierbij bewust niet nagestreefd: om didactische redenengevenwe de belangrijkste regels en latenweweinig frequent voorkomende patro nen achterwege. Naar onzemening is inzicht in de structuur vande taal een voorwaarde voor zowel het lerenvande regels als het hanteren ervan. Het boekbesteedt dan ook ruime aandacht aan de analyse van het Frans. Opzet van boek en software Voor de analyse vande taalworden in het algemeen de begrippen behorende bij de traditio nele grammatica gebruikt, deels omdat deze voor eengroot gedeelte al bekend veronder steldkunnenworden bij eenpubliekdat eenmiddelbareschoolopleidingheeft genoten, deels omdat de gehanteerde terminologie hetmeest gangbaar is bij andere vormenvan taal vaardigheidsonderwijs. Het boek is contrastief vanopzet indie zin dat er speciale aandacht gegevenwordt aan de specifieke problemendieNederlandstaligen ontmoeten bij het spreken, schrijven en ver talen in het Frans. De voertaal van het boek is Frans omdegenendie hetmateriaal gebrui ken, extra steun te geven bij het verwerven van deFranse taal. De hulpbij de computer oefeningen is echter deels inhet Nederlands om eventuele begripsproblemen te ondervan gen. De computeroefeningen zijn bovendien zelfsturend, zodat de leerder in staat is zonder begeleidingvan een docent extra te oefenen inhet correct gebruikvan de regels. Ze zijn daardoor onder andere uitermate geschikt voor de individuele leerder en als hulpbij remedial teaching. De beschreven taal De taal die beschrevenwordt, is inprincipe het standaard-Frans,maarwaar dat zinvol is, komt ookdeminder formele spreektaal ter sprake. Zoworden bijvoorbeeld in het hoofd stukover de vraagzin, die juist zo vaak in spreektaal gebruiktwordt, demeest frequente spreektaalconstructies de leerder niet onthouden. Indeling boek De grammatica is opgedeeld in kleine, overzichtelijke onderdelen enwordt vanuit het Frans beschreven in redelijk eenvoudigFrans. Achter inhet boekvindtmen eenverklarende woordenlijstmet de vertaling in hetNederlands van termen die problemen zouden kunnen opleveren. Elke regel wordt geïllustreerdmet enkele voorbeeldzinnen en hun vertaling in het Nederlands. Inde inleiding ( Chapitre 0, Introduction )wordt de gehanteerde terminolo gie aangeboden enuiteengezet. Dit hoofdstuk kan als naslagonderdeel dienen,maar kan ook als leerobject gebruikt worden, al naargelang dewensen of doelstellingenvan de docent of individuele leerder. De grammatica zelf is opgedeeld in zeven grotere eenheden, waarin steeds vier à vijf hoofdstukkengegroepeerd zijn. Het is niet noodzakelijk het boek inde gegevenvolgorde te bestuderen. Elkhoofdstuk kan op zichzelf bestudeerdworden. In verbanddaarmee is een zekere overlap niet vermeden: somswordt hetzelfde onderwerp inmeer dan éénhoofdstukbesproken, zodat het vanuit verschillende gezichtspunten ofmet eenverschillende diepgang belichtwordt. Dwars 7

verbandenworden aangegeven doormiddel van verwijzingen. De oefeningen zijnover het algemeen invul- en vertaaloefeningen. Bij de samenstelling vandit oefenmateriaal hebbenwe ons uiteraard niet altijd kunnen beperken tot die taalele mentendie in het betreffende hoofdstuk behandeld zijn. Toch hebbenwe getracht extra moeilijkheden zoveelmogelijk te vermijden. Leerbaarheid Aangeziendeze grammatica voor demeeste gebruikers te omvangrijk en/of temoeilijk zal zijnom in éénkeer door tewerken, hebbenwij gemeendde leerbaarheid te vergroten door twee niveaus aan te brengen. Die onderdelen die gemarkeerd zijn door een sterretje (inde tweede drukvervangendoor eenkleur), zijn bedoeldom in tweede instantie aangeboden te worden. Soms is die indelingpuur omkwantitatieve redenen aangebracht (lidwoord, werk woordsvervoeging, enzovoort), soms ook is de stof vanhet tweede niveaumoeilijker of de diepgangwaarmee deze besprokenwordt, groter (verleden tijden, aanvoegendewijs, tegen woordig deelwoord, enzovoort). De leerstof alsmede de oefeningen zijn vaak innogkleine re eenhedenopgedeeld, zodat de docent nogmeer stapsgewijsmet de leerstof om kan gaan. Een lineaire en een concentrische aanpak zijnhierdoor beidemogelijk. Indeling hoofdstuk Elk hoofdstukwordt ingeleidmet een citaat uit Zazie dans leMétro vanRaymond Queneau, dat fungeert als een knipoog vanuit de spreektaal, diemet de ‘academische re gels’ voor goedgebruikvande taal zodikwijls een loopje neemt. In ieder hoofdstukwordt de stof stapsgewijs aangeboden: eerst de vorm, dan de functie en, waar nodig, de semantische verschillen die binnen een bepaalde functie opduiken. Inveel gevallen is er bovendien eenparagraaf ProblèmesN-F , waarin een aantal specifieke con trastieve problemenwordt besproken. Indien dat zinvol is, eindigt de beschrijvingvan het onderwerpmet eenofmeer Tableaux récapitulatifs , die het besprokene nog eens schema tischweergeven. Tot slot volgen enkele oefeningen, aande handwaarvan in lesverband geoefendkanworden (een sleutel kan door de docent opgevraagdworden bij de uitgever). Software Het oefenprogramma dat gedownload kanworden van dewebsitewww.coutinho.nl/ grammaireplus sluit volledig aanbij het boek. Ook hier is de niveau-indeling aangebracht. Bij vrijwel alle antwoorden is feedback voorzien. Het is altijdmogelijkomhet goede ant woord, eenkorte uiteenzetting van de betreffende regel of eenbeknopte grammaticale be schrijvingvan het gehele onderwerp (waar nodig inhet Nederlands) op te vragen. Totstandkoming Bij de samenstelling van deze grammatica hebbenwij ons gebaseerd op jarenlange ervaring inhet onderwijs aan de universiteit en in het hbo, ophet gebied vangrammatica, theoreti sche taalkunde, spreek- en schrijfvaardigheid envertalen. Tevens hebbenwij een groot aan tal andere grammatica’s geraadpleegd. De software is ontwikkeld aan deUniversiteit vanAmsterdam. Behalve de auteurs van dit boekhebbenYvonne vanRijk,Mart van der Schaaf, Elisabethvander Linden enArthur Lemmens (programmeur) hunmedewerking verleend bij de totstandkoming ervan. Onder diegenen die onsmet raad endaadhebbenbijgestaan, dankenwijmet nameMarieke vanWilligen-Sinemus en JohanMatter, die veel tijd enmoeite hebben gestoken in de correctie van een eerdere versie vanhet boek. Voor eventuele fouten of omissies blijven

8

wij echter geheel verantwoordelijk. Ook zijnwij dank verschuldigd aan enige lichtingen studenten, die, bewust of onbewust, als proefkonijn hebben gediendbij het toetsen van het materiaal. Suggesties ter verbeteringvanboek zowel als computeroefeningen zijn vanhartewelkom. BepVlugter PetraSleeman ElsVerheugd Voorjaar 1996 Voorwoordbij de tweede en derde druk Bij de tweede en derde druk is de opzet van het boek dezelfde gebleven,maar zijn er slechts enkele verbeteringen aangebracht na raadpleging van studenten-gebruikers en colle ga-docenten. Ten eerste is de lay-out hier en daar gewijzigd. Een steunkleur zorgt ervoor dat het boek er prettiger uitziet en dat de schema’s en tabellen duidelijker zijn geworden. Het tweede ni veauwordt nu aangegeven door een achtergrondkleur. Bovendien zijn er een aantal over zichtstabellen aan het eind van de hoofdstukken toegevoegd, zodat bijna elk hoofdstuk nu met zo’n schematisch overzicht eindigt. Hetwerkwoordenschema dat als basismoet dienen voor de vervoeging van allewerkwoorden, is nu ook op een uitklapbaar vel beschikbaar zo dat het tegelijkmet de bladzijdenmet stamtijden bekeken kanworden. Voorts is er bij de meest geraadpleegde lijsten (stamtijden, uitdrukkingen gevolgd door de subjunctief en infi nitiefconstructies) een van de buitenkant zichtbaar gekleurd blok aangebracht dat het opzoe ken vergemakkelijkt. Inhoudelijke veranderingen zijn in het algemeen beperkt gebleven tot verbeteringen van in cidentele fouten enminder gelukkige passages. Slechts het inleidende hoofdstuk ( Analyse ) is voor een deel (par. 2, 3 en 4) nogal ingrijpend veranderd, qua indeling en opzet. De auteurs Zomer 2002 Voorwoordbij de vierde druk De herziening van GrammairePlus voor de vierde druk betreft in eerste instantiewijzigin gen die erop gericht zijn de toegankelijkheid van het boek te vergroten. Naar aanleiding van kritische opmerkingen uit het onderwijsveld zijn een aantal onnodig ingewikkelde passages geschrapt of vereenvoudigd. Twee hoofdstukken – 21, Accord du participe passé en 24, Le subjonctif (nu:mode) dans la subordonnée – zijn omdezelfde reden grotendeels herschre ven en aan hoofdstuk 0, Introduction –Analyse, zijn ter verduidelijking enkele schema’s toegevoegd. Onze dank gaat uit naar collegaTomdeWolf voor zijn bijdrage aan deze ver beteringen. Verder hebbenwij gemeend ietsmeer aandacht temoeten besteden aan de spellingshervor ming van 1990, die bij het verschijnen van ons boek in 1996 nog praktisch geen ingang had gevonden bij de gebruikers van deFranse taal,maar die nu toch enigszins begint door te sij pelen in het gebruik.Weliswaar hebben dewoordenboeken ook nu nog slechtsmondjes maat de gewijzigde regels toegelaten – en dan nog alleen als toegestanemogelijkheid – 9

maar in het onderwijsmag in principe de nieuwe schrijfwijze nietmeer fout gerekendwor den. Het betreft voornamelijk het gebruik van de trait-d’union in telwoorden, het aan elkaar smeden van sommige samengestelde zelfstandige naamwoorden, demeervoudsuitgang van deze laatste en het gebruik van accenten, zoals de trema in de vrouwelijke vormvan aigu , die verplaatstmagworden van de e naar de u, het accent circonflexe op de i en de u , dat in veel gevallenweggelatenmagworden en de é die soms verandert in è omde schrijfwijze te harmoniserenmet de uitspraak ( je céderai wordt je cèderai ). De spelling die in het boek ge hanteerdwordt is die van de Petit Robert 2008 , die, zoals gezegd, weinig van deze verande ringen heeft doorgevoerd,maarwij hebben op een paar plaatsen noten of opmerkingen toe gevoegdwaarin sommige van de nieuwe spellingsregels uiteengezetworden. Voor een uit gebreidere lijst van deze regels verwijzenwij naar de diverse internetsites die hier aandacht aan besteden, zoals de site van deAcadémie française (www.academie-francaise.fr/langue/ orthographe.html) en die van het Réseau pour la nouvelle orthographe du français, RENOUVO(www.renouvo.org). Ook de computeroefeningen zijn hierop aangepast: beide schrijfwijzen, zowel de oude als de nieuwe, worden daar nu goed gerekendmet daarbij steeds een verklarende opmerking. Tevens zijn deze oefeningen aangepast op puntenwaarop in het boekwijzigingen zijn aan gebracht. Voor op- of aanmerkingen staanwij altijd open. De auteurs Zomer 2008 Voorwoord bij de vijfde druk Bij de vijfde druk staat het oefenprogramma op eenwebsite in plaats van op een cd-rom. Verder zijn enkele correcties in het boek doorgevoerd. De auteurs Zomer 2012

10

0 Introduction Analyse

0 INTRODUCTION – ANALYSE

0 Introduction –Analyse Pour expliquer les règles de la grammaire du français, nous avons besoin d’un certain nombre de termes pouvant indiquer les éléments et les structures qu’on trouve dans cette langue. Ces termes seront présentés et expliqués dans les paragraphes suivants: 1. Les parties du discours ou l’analyse grammaticale (ontleding inwoordsoorten) 2. Les verbes: classifications plus détaillées 3. Les fonctions ou l’analyse logique (ontleding in zinsdelen) 4. La phrase (ouproposition) 5. Tableaux récapitulatifs 1 Les parties dudiscours ou l’analyse grammaticale L’analyse en parties du discours s’appelle aussi analyse grammaticale (taalkundige ontle ding ofwoordbenoeming). On utilise les termes suivants (pour des explications plus détail lées, voir sous le numéro indiqué entre parenthèses): partiedudiscours (woordsoort) sous-catégorie (onderverdeling) exemples nom ou substantif (zelfstandignaamwoord) nom (commun) (zaaknaam) chien, table (hond, tafel)

nompropre (eigennaam) indéfini (onbepaald)

Jean, Paris (Jan, Parijs) un/une, des (een, – ) le/la, les (de/het, de)

article (lidwoord)

défini (bepaald) partitif (‘delend’)

du/de la ( – )

adjectif qualificatif (1.1, 1.5) (bijvoeglijknaamwoord)

bon, typique (goed, typisch)

adverbe (1.1) (bijwoord)

bien, environ (goed, ongeveer) comment, où (hoe, waar)

préposition (1.2) (voorzetsel) conjonction (1.3) (voegwoord)

après, sur (na, op) et, car (en, want)

de coordination (nevenschikkend) de subordination (onderschikkend)

que, parce que, si (dat, omdat, als/of)

13

0 INTRODUCTION

partie dudiscours pronom (1.4) (voornaamwoord)

sous-catégorie personnel (persoonlijk) possessif (bezittelijk) démonstratif (aanwijzend) relatif (betrekkelijk)

exemples

je, le, la (ik, hem, haar)

lemien, la leur (de/hetmijne, de/het hunne) celui, ceux (degene/die, degenen/die)

qui, dont, (avec) lequel (die/dat, waarvan, waarmee) ce que, ce dont (wat, datgenewaarvan)

relatif neutre (met ingesloten antecedent)

interrogatif (vragend) indéfini (onbepaald) possessif (bezittelijk)

qui, lequel (wie, welke)

chacun, quelques-uns ((een) ieder, enkele(n))

adjectif pronominal (1.5) (bijvoeglijkgebruikt voornaamwoord)

mon, ta (mijn, jouw)

démonstratif (aanwijzend) interrogatif (vragend) indéfini (onbepaald) cardinal (hoofdtelwoord) ordinal (rangtelwoord)

ce, ces (dit/dat, deze/die)

quel(le)(s) (welk(e))

chaque, quelque(s) (ieder(e), enig(e)) deux,mille cent (twee, elfhonderd) deuxième,millième (tweede, duizendste)

numéral (telwoord)

verbe (2) (werkwoord)

plein (zelfstandigwerkwoord)

dormir, se lever (slapen, opstaan)

auxiliaire (hulpwerkwoord)

avoir, être (hebben, zijn/worden)

1.1 L’adjectif et l’adverbe Alors que l’adjectif sert à déterminer un nomou pronom(un bon vin , il est bon ), l’adverbe est employé pour préciser le sens d’un verbe (je travaille bien ), celui d’un adjectif (c’est bien beau ), celui d’un adverbe (tu travailles bien vite ) ou celui de toute une phrase ( heureu sement , tu travailles vite ). Apart la catégorie des adverbes dont la forme est en rapport avec celle d’un adjectif ( bien bon, heureusement - heureux ), il y a les adverbes de lieu, de temps, de conséquence, etc., comme là-bas, demain, donc , etc. Ces adverbes prennent souvent la forme d’une locution adverbiale, qui comprend plusieursmots,mais est tout demême considérée comme une seule partie du discours: au dehors, le lendemain, par conséquent , etc. Parmi ces adverbes, nous distinguons aussi les adverbes interrogatifs ( combien, comment, quand, où ...?, etc.) et les adverbes relatifs ((la ville) où ..., (un jour) que , voir ch. 11 et 12).

14

0 INTRODUCTION – ANALYSE

1.2 Lapréposition Tout comme l’adverbe, la préposition ( avec , pour , de , etc.) peut comprendre plusieursmots et avoir la forme d’une locution prépositionnelle: au bord de, à cause de, face à, suite à, etc. 1.3 Les conjonctions On distingue les conjonctions de coordination des conjonctions de subordination, selon qu’elles lient des phrases coordonnées ou des phrases subordonnées. Deux phrases coordonnées sont deux phrases indépendantes: – Jean dort et Pierremange. Dans la subordination par contre la phrase subordonnée a une fonction dans la phrase prin cipale: – Jean croit quePierremange (Jean croit quelque chose). – Jean dort pendant quePierremange (Jean dort enmême temps). (Voir aussi 4.2.) Les conjonctions de coordination sont: et, ou, mais, car et ni . Les conjonctions de subordination peuvent être simples ( que, si, comme , etc.) ou com prendre plusieursmots ( avant que, àmoins que, pour peu que, même si , tellement .... que, etc.). Dans le dernier cas, on peut parler de locutions conjonctives. 1.4 Les pronoms Le pronomest unmot qui sert à remplacer unmot ou un groupe demots: Marcel est parti Il est parti. Je cherche mes lunettes Je les cherche. Il dit qu’il n’apas compris Il le dit. Je préfère le livre deCamus Je préfère celui deCamus. Où est ledossier que j’avaismis sur le bureau? (dans la dernière phrase, le pronom que remplace son antécédent ( le dossier ) dans la phrase relative). 1.5 L’adjectif qualificatif et l’adjectif pronominal L’adjectif qualificatif et l’adjectif pronominal précisent tous les deux le sens d’un nom, mais seul le premier sert à ‘qualifier’ce nom( la belle voiture noire ), alors que le deuxième ne fait que le ‘déterminer’ ( cette/ma voiture ). 2 Les verbes: classifications plus détaillées Les deux catégories du verbementionnées dans le tableau précédent peuvent à leur tour être subdivisées en plusieurs sous-groupes.

15

0 INTRODUCTION

2.1 Verbes pleins

Parmi les verbes pleins, on distingue: 2.1.1 catégorie

caractéristique sans c.o.d. ni c.o.i.

exemple

verbes intransitifs

dormir

verbes transitifs directs

avec c.o.d. (et évt. c.o.i.)

faire qch./donner qch. à qn.

verbes transitifs indirects avec c.o.i. (sans c.o.d.)

parler à qn.

• verbe intransitif (onovergankelijkwerkwoord) Le verbe intransitif est un verbe qui n’est accompagné ni d’un objet direct (lijdend voor werp) ni d’un objet indirect (meewerkend voorwerp of voorzetselvoorwerp). • verbe transitif direct (direct overgankelijkwerkwoord) Le verbe transitif direct est un verbe qui se construit avec un objet direct (lijdend voor werp). Dans les exemples donnés ci-dessous, sous verbe transitif direct , l’objet direct est en italique ( cursief ). • verbe transitif indirect (indirect overgankelijkwerkwoord) Le verbe transitif indirect est un verbe qui n’a pas d’objet direct et qui se construit avec un objet indirect (meewerkend of voorzetselvoorwerp). Il se combine donc avec une préposi tion fixe ( à, de, sur , etc.). Dans les exemples du tableau suivant, sous verbe transitif indirect , l’objet indirect est en italique. verbe intransitif Il dort . Elle travaille peu. Tu te trompes souvent. Hij slaapt. Zijwerktweinig. Je vergist je vaak.

Je lis un livre . Il donne la lettre àPierre. Ils se regardent . Elle se cogne la tête . Je vous demande de venir . Nous nousméfions de lui . Ils ne se parlent plus. (parler à qn.) Elle doute que son ami vienne . (douter de quelque chose)

Ik lees eenboek. Hij geeft de brief aanPiet. Ze bekijken zichzelf (of: elkaar). Zij stoot haar hoofd. Ikvraagu te komen. Hij benadeelt zijn zoon. Wij wantrouwen hem.

verbe transitif direct

verbe transitif indirect Il nuit à son fils .

Ze sprekennietmeermet elkaar. Ze twijfelt eraan of haar vriend komt.

Si unverbe a à la fois un objet direct et un objet indirect, on l’appelle transitif direct (par ex. promettre qch. àqn. ). Un seul verbe peut avoir différents emplois: –Un enfant de deux ans ne sait pas encore compter. (emploi intransitif)

– Je compte mes fautes. (emploi transitif direct) – Je compte sur toi. (emploi transitif indirect)

16

0 INTRODUCTION – ANALYSE

2.1.2

catégorie

sous-catégorie

caractéristique + attribut du sujet + attribut de l’objet

exemple

verbes attributifs

intransitifs

être, devenir juger, rendre

transitifs

• le verbe attributif intransitif ou copule (koppelwerkwoord) Le verbe attributif intransitif est un verbe intransitif qui ‘attribue’une qualité au sujet. Cette qualité est généralement représentée par un adjectif (ou groupe adjectival) ou un nom(ou groupe nominal) dont la fonction est attribut du sujet (naamwoordelijk deel van het ge zegde). Ce sont les verbes suivants: verbes attributifs intransitifs koppelwerkwoorden être

zijn worden blijven schijnen lijken blijken heten

devenir se faire tomber (enceinte/amoureux) rester sembler

avoir l’air se trouver s’avérer

se révéler s’appeler paraître passer (pour)

lijken/vóórkomen doorgaan (voor)

Voici quelques exemples. Le(s)mot(s) en italique représente(nt) l’attribut du sujet. Parfois celui-ci est introduit par une préposition:

Il est unbonavocat . La porte restera bleue .

Hij is eengoed advocaat. De deur blijft blauw. Het kind lijktme intelligent. Dat bleek juist (te zijn). Ze ziet er ergmoe uit. Hij gaat door voor eengoedmens.

L’enfantme paraît intelligent . Cela s’est avéré juste . Elle a l’air très fatiguée . Il passe pour unhomme bon .

• le verbe attributif transitif Le verbe attributif transitif est un verbe transitif qui ‘attribue’une qualité à l’objet direct. Cette qualité est représentée par l’ attribut de l’objet (en néerlandais: bepaling van gesteld heid). Ce sont les verbes suivants (lemot entre parenthèses représente l’attribut de l’objet (ou la ‘bepaling van gesteldheid’):

17

0 INTRODUCTION

verbes attributifs transitifs

ww.met eenbepaling van gesteldheidvol gens dehandeling

trouver (curieux) juger (coupable) estimer (réussi) croire (intelligent) compter (faux) considérer (comme un traître) prendre (pour unvoleur)

(gek) vinden (schuldig) oordelen (geslaagd) achten (intelligent) inschatten (fout) rekenen (als een verrader) beschouwen

(voor eendief) houden (voor luilak) uitmaken (een bofkont) noemen ww.met eenbepaling van gesteldheid ten gevolge vande handeling

traiter (de fainéant) appeler (unveinard)

rendre (heureux) nommer (président) élire (président) laisser (libre)

(gelukkig)maken (tot voorzitter) benoemen (tot president) kiezen (vrij) laten

Voici quelques exemples. L’objet direct est en caractères gras, l’attribut de l’objet (qui peut être soit un adjectif ou groupe adjectival soit un nomou groupe nominal et qui est parfois précédé d’une préposition) est en italique:

Je trouve soncomportement curieux .

Ikvind zijngedragvreemd. Hij heeftme voor dief uitgemaakt. Hij heeft de vrouwvanwie hij hield niet gelukkigweten temaken. Ze hebbenhaar tot voorzitter gekozen. Ze beschouwt zichzelf als eengenie.

Il m’ a traité de voleur . Il n’a pas su rendre heureuse la femmequ’il aimait . On l’ a élue présidente . Elle se prend pour ungénie .

Le terme français ‘attribut de l’objet’ et les termes néerlandais ‘volgens’ et ‘ten ge volge van de handeling’ se comprennentmieux quand on transforme la phrase de la façon suivante: Je trouve ce garçon curieux. Ce garçon est curieux, selonmoi . (= ‘volgens’) On le nomme président. Il devient président suite à (= ‘ten gevolge van’) la nomination. 2.1.3 catégorie sous-catégorie caractéristique exemple verbes impersonnels essentiellement

sujet toujours il (+ parfois sujet logique)

il pleut il faut qch.

accidentellement sujet est il , ce ou cela (+ toujours sujet logique)

il reste qch. c’est une honte que ... celam’agace que…

18

0 INTRODUCTION – ANALYSE

• verbes essentiellement impersonnels Ce sont des verbes qui se construisent toujours avec le sujet impersonnel il . Ce sont: verbes désignant des phénomènesmétéorologiques il pleut il gèle il vente/il fait du vent het regent het vriest hetwaait

autres verbes il s’agit d’unmalentendu il se peut que j’arrive en retard

het gaat om eenmisverstand het kan zijn dat ik te laat kom

• verbes accidentellement impersonnels Apart cela, certains autres verbes peuvent devenir impersonnels, c.-à-d. que le sujet réel se met derrière le verbe et qu’on trouve un sujet provisoire (ou sujet grammatical) devant le verbe. Le sujet grammatical des verbes accidentellement impersonnels peut être il, ce ou cela (voir ch. 22, Les sujets grammaticaux ): Des cas existent qui ..... Il existe des cas qui ..... Fumer est un tort. C’ est un tort de fumer. Que tu te fâchesm’étonne. Cela m’étonne que tu te fâches. Notez que dans la construction impersonnelle, le verbe semet toujours au singulier et qu’il ne s’accorde donc pas avec le sujet réel, comme c’est le cas ennéerlandais dans la construction avec er (comp. ‘Er bestaan gevallendie ....’). 2.1.4 catégorie sous-catégorie caractéristique exemple verbes pronominaux essentiellement toujours se se souvenir accidentellement parfois se se laver • verbes essentiellement pronominaux Ce sont des verbes qui se construisent toujours avec le pronom se (ou me, te, nous, vous ). verbes qui n’existent pas sans se s’évanouir seméfier de flauwvallen wantrouwen

verbes qui prennent unautre sens avec se se tromper se plaire

zich vergissen (niet: zichzelf bedriegen!) zich vermaken (niet: zichzelf behagen!)

• verbes accidentellement pronominaux Apart cela, certains autres verbes peuvent devenir pronominaux, c.-à-d. que le verbe garde son sens et que le pronomréfléchi ( se = ‘zich’) ou réciproque ( se = ‘elkaar’) représente l’objet direct (lijdend vwp) ou l’objet indirect (meewerkend vwp): Elle habille l’enfant Elle s’ habille (‘Zij kleedt zich aan’) Ils parlent àPaul Ils se parlent (‘Zij spreken met elkaar ’)

19

0 INTRODUCTION

Quand se fait partie d’un verbe essentiellement pronominal, on dit que le verbe est ‘pronominal’ et ‘intransitif’ ou ‘transitif (in)direct’: – s’évanouir (‘flauwvallen’): verbe pronominal et intransitif Mais quand se a une fonctiondistincte dans la phrase, ondonne seulement la transitivité: – se laver : verbe transitif direct ( se = objet direct) Pour plus de détails, voir ch. 19, Les verbes pronominaux . 2.2 Verbes auxiliaires La fonction des auxiliaires est de servir de support à un autre verbe qui a la forme du parti cipe passé ou de l’infinitif. On distingue:

auxiliairede temps (hulpww. van tijd)

J’ ai écrit une lettre. Ils étaient partis. Elle va téléphoner.

Ik heb een brief geschre ven. Ze waren vertrokken. Ze zal opbellen. De hond wordt geslagen. Het huis is gebouwd.

auxiliairede lavoixpassive (hulpww. v.d. lijdende vorm) auxiliaire demode (hulpww. vanmodaliteit)

Le chien est battu. Lamaison a été construite.

Il doit être parti. J’ai failli tomber.

Hij zalwel weg zijn. Ik viel bijna .

Voir aussi ch. 15, Les auxiliaires de temps et ch. 16, Les temps du verbe , ch. 18, La voix passive et ch. 26, L’infinitif . 3 Les fonctions ou l’analyse logique • l’analysede laphrase La phraseminimale contient un sujet et un prédicat verbal (on peut éventuellement ajouter un complément qui détermine la phrase): sujet prédicat verbal (complément) Lemalade dort (, heureusement). Au lieu du verbe seul, la phrase peut contenir un groupe verbal qui consiste dans un prédi cat verbal accompagné d’un ou de plusieurs compléments, qui ont chacun une fonction propre. Les fonctionsmentionnées ici seront traitées au paragraphe 3.1:

sujet

groupe verbal

prédicat verbal

compléments

Pierre prépare

un gros sandwich.

donne donne

le gros sandwich à son frère.

très gentiment

le gros sandwich à son frère.

Pierre est Pierre rend

gentil.

son frère

heureux.

• l’analysedes groupes Le sujet et les compléments sont en général des groupes demots formés autour d’un noyau. Lesmots autour du noyau ont aussi une fonction propre. Ces fonctions seront traitées au pa ragraphe 3.2:

20

0 INTRODUCTION – ANALYSE

groupe

noyau

exemple

groupenominal groupe adjectival groupe adverbial

nom ou pronom un gros sandwich

très gros

adjectif adverbe

très gentiment

groupeprépositionnel

à son frère

préposition

• laphrase complexe Une phrase peut contenir aussi une ou plusieurs phrases subordonnées. Ces phrases doivent être analysées de lamême façon que la phrase principale. Voici quelques exemples de phrases contenant des phrases subordonnées (voir aussi 4.2 et 4.3): principale Il croit…. Il déjeune .... subordonnée à temps fini qu’il a fait une faute. pendant qu’il lit le journal. à temps non-fini avoir fait une faute. en lisant le journal. 3.1 L’analysede laphrase Voici les fonctions qu’on trouve au niveau de la phrase (pour des explications plus détail lées voir les numéros donnés entre parenthèses): le sujet

sujet (3.1.1) (onderwerp)

Ce chien estmignon.

Dezehond is lief.

sujet grammatical (3.1.2) (loos onderwerp; voorlopig onderwerp)

Il pleut. Il arrive des trains.

Het regent. Er komen treinen aan.

sujet logique (3.1.2) (eigenlijk onderwerp)

Il arrive des trains .

Er komen treinen aan.

le groupe verbal prédicat verbal (3.1.3) (gezegde of werkwoordelijk deel vanhet gezegde) complément d’objet direct ou c.o.d. (3.1.4) (lijdendvoorwerp) complément d’objet indi rect ou c.o.i. (3.1.4) (meewerkendvoorwerp; voorzetselvoorwerp) complément d’agent (3.1.5) (bepalingvan de handelende persoon) complément adverbial ou c.a. (3.1.6, 3.2.3) (bijwoordelijke bepaling)

Tu écoutes ? Je suis étudiant.

Luister je? Ik ben student.

Je lis un livre .

Ik lees eenboek .

Je le donne àPaul . Compte surmoi !

Ik geef het (aan) Paul . Reken opmij !

Il a été aidé par Jean .

Hij is door Jan geholpen.

Nous sortons vite .

Wij gaan snel naar buiten.

21

0 INTRODUCTION

attribut du sujet (3.1.7) (naamwoordelijkdeel van het gezegde) attribut de l’objet (3.1.7) (bepalingvangesteldheid volgens de handeling; bep. v. gest. ten gevolge van de handeling)

Il semble heureux . Nous sommes étudiants .

Hij lijkt gelukkig . Wij zijn studenten .

Je crois cet homme ca pablede tout . On l’a nommé maire .

Ik acht dezeman tot alles in staat . Menheeft hem tot burge meester benoemd.

3.1.1 Le sujet Le sujet représente la personne ou la chose qui effectue l’action exprimée par le verbe et ses compléments. Le sujet peut être:

groupe nominal noyau= nom ou noyau= pronom

Ce tableau deDali me plaît. Il me plaît. Celui dePicasso est plus beau. Ce que vous dites m’intéresse. Qu’il arrive toujours en retard nous agace. S’excuser est difficile. Partir sans dire adieu ne se fait pas.

Dit schilderij vanDali be valtme. Het bevaltme. Dat vanPicasso ismooier. Wat u zegt interesseertme. Dat hij altijd te laat komt ergert ons. Excusesmaken ismoeilijk. Vertrekken zonder dag te zeggendoe je niet.

subordonnée à temps fini (bijzinmet eenpersoons vorm)

subordonnée infinitive (beknopte bijzin)

Pour plus de détails sur les différentes phrases subordonnées, voir 4.3. 3.1.2 Le sujet grammatical et le sujet logique

On parle d’une construction impersonnelle quand il y a dans la phrase un sujet qui ne renvoie pas à une personne ou à une chose (sujet grammatical). Il y a deux possibilités (voir aussi 2.1.3): • sujet grammatical sans sujet logique (loos onderwerp) – Il pleut, il fait beau, etc. • sujet grammatical avec sujet logique (voorlopig en eigenlijk onderwerp) Le sujet grammatical ‘annonce’ le sujet réel (ou logique), qui se trouve plus loin dans la phrase. Il y a donc une certaine redondance (= répétition). Vous pouvez supprimer cette re dondance enmettant le sujet logique à la place du sujet grammatical (sauf dans le cas d’un verbe essentiellement impersonnel, comme il faut ): – Il arrive unbateau . Unbateau arrive. – C’ est une honte ( de) dire cela . Dire cela est une honte. – Cela m’agace que tu cries . Que tu cries m’agace. Le sujet grammatical est il, ce ou cela . Le sujet logique peut être un groupe nominal ou une subordonnée.

22

0 INTRODUCTION – ANALYSE

3.1.3 Leprédicat verbal Nous appelons ici prédicat verbal le verbe plein ou l’auxiliaire avec le participe ou l’infinitif qui suit. L’attribut (naamwoordelijk deel van het gezegde) ne fait pas partie du prédicat: – Il partira pour lesEtats-Unis. – Il a été professeur. – Nous allons partir pour Londres. – J’ ai failli tomber . – Rentrant chez lui, il a vu une voiture heurter un arbre. (3 prédicats!) 3.1.4 Les compléments d’objet Les compléments d’objet sont les compléments sur lesquels porte l’action exprimée par le verbe. Le c.o.d. (lijdend voorwerp) n’est pas précédé d’une préposition, alors que le c.o.i. (mee werkend voorwerp en voorzetselvoorwerp) se lie au verbe aumoyen d’une préposition fixe, dumoins quand il s’agit de groupes nominaux (voir remarque). • c.o.d. Le complément d’objet direct peut être:

groupenominal noyau=nom ou noyau=pronom

Je prends le train dedix heures . Nous ne l’ avons pas vu. Je t’ en donne trois . Il demande à Jean s’il peut l’accompagner . Nous te promettons de re venir te voir . Je vais parler au directeur . Nous comptons sur toi . On lui a donné un prix. J’ y pense. Jeme rends compte que je me suis trompé .

Ik neem de trein van tien uur. We hebbenhem/het niet ge zien. Ik geef je er drie. Hij vraagt Jan of diemet hemmee kan. Wij beloven je datwe je weer op komen zoeken.

subordonnée à temps fini

subordonnée infinitive

• c.o.i. Le complément d’objet indirect peut être: groupeprépositionnel avec nomou avec pronomou sous forme d’unpronom

Ik gamet de directeur pra ten. We rekenen op je. Ze hebben hem/haar een

prijs gegeven. Ik denk eraan.

subordonnée à temps fini

Ik realiseerme dat ikme vergist heb. Hij heeftme te eten ge vraagd.

subordonnée infinitive

Ilm’a invité àdîner .

Notez que la préposition fixe du c.o.i. disparaît dans le cas d’une subordonnée: Jeme rends compte de mon erreur Jeme rends compte que jeme suis trompé . De plus, le c.o.d. sous forme d’une infinitive peut comporter une préposition: Nous te pro mettons une chose Nous te promettons de revenir te voir. Pour bien analyser une phrase, il faut donc toujours la ramener à sa forme de base: ‘verbe+qch./qn. + à / de qch./qn.’ ( se rendre compte de qch.; promettre qch. à qn. , etc.)! 23

0 INTRODUCTION

3.1.5 Le complément d’agent Le complément d’agent exprime dans une phrase passive (lijdende vorm) ce qui dans la phrase active (bedrijvende vorm) serait le sujet. Le complément d’agent est toujours un groupe prépositionnel introduit par par ou de : – Le directeur prend desmesures. Desmesures sont prises par ledirecteur . – Ses enfants l’accompagnent. Il est accompagné de ses enfants . 3.1.6 Le complément adverbial (ou circonstanciel) Le complément adverbial (ou circonstanciel) peut déterminer une phrase entière, un verbe, un adjectif, un adverbe ou une préposition. Il appartient donc à l’analyse de la phrase aussi bien qu’à l’analyse des groupes (voir 3.2). • différentes formes Le complément adverbial peut être un(e): groupe adverbial Il faut le faire très prudem ment . Nous rentrerons demain. Jemoet dat heel voorzichtig doen. We gaanmorgen terug. groupeprépositionnel Il a été fâché pendant trois jours . Grâce à sonaide j’ai pu ter miner ce travail. Hij is drie dagenboos ge bleven. Dankzij zijn hulpheb ikhet werk af kunnenkrijgen. groupe nominal (la préposition est plus ou moins sous-entendue) Je suis resté deux jours . L’annéedernière nous étions àNice. Ikben twee dagen gebleven. Vorig jaarwarenwe in Nice.

subordonnée à temps fini Comme ilme restede l’argent , je vous invite. Il a tellement couru qu’il est àbout de souffle .

Daar ikgeld over heb, nodig ik jullie uit. Hij heeft zo hardgelopen dat hij buiten adem is. Hij vertrok zingend. Hoewel ze ertegenwas, heeft ze ja gezegd. In plaats vanblij te zijn, be gonhij te foeteren. Toen de kinderen de deur uit waren, nam ze de krant. Alswe geluk hebben, zal het ons lukken.

subordonnée àgérondif

Il est parti en chantant . Tout en étant contre , elle a accepté. Au lieud’être content , il a râlé. Les enfants (étant) partis , elle a pris le journal. La chancenous aidant , nous y arriverons.

subordonnée infinitive

constructionabsolue (participe+ sujet)

24

0 INTRODUCTION – ANALYSE

• classification selon le sens Parmi les compléments adverbiaux les grammairiens ont l’habitude de distinguer des caté gories sémantiques (= selon le sens).Malheureusement cette classification n’est jamais en tièrement satisfaisante, parce qu’il y a toujours des compléments qui appartiennent à plus d’une catégorie et d’autres qui restent inclassables. Cependant elle permet demettre un peu d’ordre dans ce groupe très vaste. On distingue ainsi e.a.: c.a. de temps (van tijd) Demain , je passerai te voir. c.a. de lieu (vanplaats) J’irai enAngleterre . c.a. demanière (vanwijze) Il faut le faire avecprudence/ prudem ment/enprenant des précautions . c.a. de condition (van voorwaarde) A taplace/Si j’étais toi , je serais content. c.a. de but (van doel) Je ne l’ai pas dit pour te vexer . c.a. de cause (vanoorzaak) Il ne viendra pas à causedumauvais temps . c.a. de conséquence (vangevolg) Il a hurlé de sorteque samère s’est réveillée . c.a. d’opposition (van tegenstelling) Il a travaillé comme un fou, tandis que son copainn’a rien fait . c.a. de concession (van toegeving) Malgré lapluie/Bienqu’il pleuve , nous som mes sortis. c.a. de comparaison (van vergelijking) Comme son frère , il est fort enmathéma tiques.

3.1.7 Les attributs Pour les attributs, voir d’abord 2.1.2. • attribut du sujet L’attribut du sujet peut être un(e): groupe adjectival

Cette fille est très belle . Il est devenu unprofesseur célèbre . Il l’ est devenu. Ces projets sont à l’étude . Il passe pourun fainéant. Mon grand souci est que l’économie stagnera . Il est ce qu’il paraît .

Ditmeisje is heel knap.

groupenominal noyau= nomou noyau= pronom

Hij is eenberoemde professor geworden. Hij is het geworden. Die plannen zijn in onderzoek. Hij gaat door voor een nietsnut. Mijn grote zorg is dat de eco nomie stagneert. Hij iswat hij lijkt. Zijngrootstewens is omnaar Afrika te gaan.

groupeprépositionnel

subordonnée à temps fini

subordonnée infinitive Son plus granddésir est de partir enAfrique .

25

0 INTRODUCTION

• attribut de l’objet L’attribut de l’objet peut être un(e): groupe adjectival

Celam’a rendu très triste .

Dat heeftme heel bedroefd gemaakt. Ik noem dat eenmisdaad. Jemoet diemaatregel als voorlopig (een voorlopige oplossing) beschouwen. Houdtmemaar voorwat u wilt.

groupe nominal

J’appelle cela un crime . Il faut considérer cetteme sure comme (une solution) provisoire .

groupeprépositionnel

subordonnée à temps fini Prenez-moi pour ce que vous voulez .

3.2 L’analysedes groupes Les fonctions suivantes sont des fonctions ‘de deuxième ou troisième niveau’, c’est-à-dire qu’elles représentent l’analyse des groupes nominaux, adjectivaux, adverbiaux et préposi tionnels. Chaque groupe a un noyau (pour le groupe nominal, c’est le nomou pronom, pour le groupe adjectival, c’est l’adjectif, etc.). Outre le noyau (en italique), les différents grou pes peuvent comporter les fonctions suivantes:

le groupe nominal déterminant (3.2.1) (‘bepalend element’)

Cette ville a suscité mon admiration.

Deze stadheeft mijn be wondering gewekt. Zie je die zwarte auto?

épithète conjointe (3.2.2) (bijvoeglijke bepaling) épithète détachée (3.2.2, 3.2.3, 3.2.5) (bepalingvangesteldheid tij dens de handeling)

Tuvois cette voiture noire ?

Le professeur , furieux , a giflé l’élève.

Woedend gaf de leraar de leerling een oorvijg.

apposition (3.2.4) (bijstelling)

LouisXIV , leRoi-Soleil , aimait la splendeur.

LodewijkdeVeertiende, deZonnekoning , hield van pracht en praal. Dat is de vriendin/die van mijnbroer .

complément dunom (3.2.6) (voorzetselbepaling na een zelfst. nmwdof vnmwd) le groupe adjectival complément de l’adjectif (3.2.6) (voorzetselbepaling na een bij voeglijk nmwd) complément adverbial (3.2.7) (bijwoordelijke bepaling)

C’est l’ amie / celle demon frère .

Content de sa journée , il se coucha.

Tevreden met de afgelo pendag , ging hij slapen.

Il est très content .

Hij is zeer tevreden.

26

0 INTRODUCTION – ANALYSE

le groupe adverbial complément de l’adverbe (3.2.6) (voorzetselbepalingna een bijwoord) complément adverbial (3.2.7) (bijwoordelijke bepaling) le groupe prépositionnel complément de lapréposi tion (3.2.6) (bepaling na een voorzetsel) complément adverbial (3.2.7) (bijwoordelijke bepaling)

Contrairement à ses habi tudes , .....

In tegenstelling totwat hij gewoon is , ....

Il parle extrêmement bien . Hij spreekt zeer goed.

Immédiatement après son arrivée àParis , ....

Onmiddellijk na zijn aan komst inParijs , ....

Immédiatement après son arrivée ....

Onmiddellijk na zijn aan komst .....

Il va de soi que chaque groupe peut contenir à son tour un ou plusieurs groupes, qui peuvent aussi être analysés. Ainsi, il y a des analyses de deuxième, de troisième, de qua

trième niveauouplus! 3.2.1 Le déterminant On compte parmi les déterminants: adjectifs pronominaux

Ce matin, mon père est allé ...

Vanochtend ismijnvader ...

articles

... chez l’ épicier ...

... naar de kruidenier ge gaan ... ... om drie broodjes, ... ... veel jam en een litermelk te kopen.

numéraux

... pour acheter trois petits pains, ... ... beaucoupde confiture et un litrede lait.

expressions dequantité groupe adverbial + de : groupe nominal + de :

3.2.2 Les épithètes Le nom(ou pronom) peut être précisé ou qualifié par une épithète conjointe ou détachée. Les deux épithètes se distinguent de la façon suivante:

27

0 INTRODUCTION

• épithète conjointe C’est unmot ou un groupe demots qualificatif qui se joint directement au nomqu’il déter mine. L’épithète conjointe peut prendre les formes suivantes: groupe adjectival unhomme très compétent une fille jolie à voir een zeer kundigman eenknapmeisje subordonnée àparticipe participe présent: participe passé: les gens souffrant d’une maladie contagieuse une loi imposéepar le gou vernement mensendie aan eenbesmet telijke ziekte lijden een door de regering opge legdewet subordonnée adjective res trictive à temps fini (beperkende bijvoeglijke bijzin) Les élèves qui ont fini leur devoir peuvent partir. (Alleen) die leerlingen die hunwerk af hebben kunnen gaan. • épithètedétachée (ou disjointe) C’est unmot ou un groupe demots qualificatif qui est séparé, par une virgule ou par d’autresmots, du nom(ou pronom!) auquel il se rapporte. L’épithète détachée peut prendre les formes suivantes: groupe adjectival Le garçon veillait, cons cient de sa responsabilité . Radieuse et légère , elle valsait. De jongenbleefwaakzaam, bewust (als hij was) van zijnverantwoordelijkheid. Stralend en lichtwalste ze. subordonnée infinitive Il est le seul à être capable deprésider le comité . Hij is de enige die in staat is om het bestuur voor te zit ten.

subordonnée àparticipe participe présent:

Voyant qu’on le suivait , il commença à courir. La jeune fille, prisedepa nique , semit à hurler. (Etant) enfant , Pierre lisait beaucoup. Il disparut, (ayant) sa ser viette à lamain .

Toen/Omdat hij zag dat hij gevolgdwerd, begonhij te rennen. In paniek geraakt, begon hetmeisje te schreeuwen. Als kind las Piet veel. Hij liepwegmet z’n tas in z’nhand. De leerlingen, die (alle maal) hunwerk af hadden, zijnweggegaan.

participe passé:

expressionoù leparticipe présent duverbe être ou du verbe avoir est sous entendu ( als- en met- bepalingen) subordonnée adjective ex plicative à temps fini (uitbreidende bijvoeglijke bijzin)

Les élèves, qui avaient fini leurdevoir , sont partis.

Les expressions où l’élément verbal est sous-entendupeuvent souvent être sous-analy sées à l’aide de 3.1. C’est le cas notamment quand il y a plusieurs groupes, comme par exemple dans sa serviette à lamain , où sa serviette représente un c.o.d. et à lamain un complément adverbial auprès duprédicat sous-entendu ayant !

28

0 INTRODUCTION – ANALYSE

3.2.3 L’épithète détachée et le complément adverbial Tout comme le complément adverbial, l’épithète détachée peut renfermer une nuance cau sale, temporelle etmême concessive. L’épithète détachée peut donc avoir lemême sens que le complément adverbial (la traduction en néerlandais peutmême être identique ou presque),mais les deux se distinguent toujours par leur forme: épithète détachée complément adverbial Le noyaudugroupe est un adjectif ou un participe (présent oupassé). Le noyau est un nom ,mais onpeut ajouter étant ou ayant ! On ne peut jamais ajouter étant ou ayant ! Dociles , les enfants écoutaient lemaître. Les enfants écoutaient docilement le maître. Elleme regardait, (ayant) l’air triste . Elleme regardait d’un air triste . (Etant) enfant , il lisait beaucoup. Lorsqu’il était enfant , il lisait beaucoup. Très jeune encore , il gagne déjà sa vie. Bienqu’il soit encore très jeune , il gagne déjà sa vie. Rentrant/Rentré chez lui , il fut pris d’un malaise. J’ai acheté du pain en rentrant . 3.2.4 L’apposition L’apposition, qui se trouve derrière le groupe nominal, est interchangeable avec lui. Elle ex prime une qualité permanente du groupe qu’elle détermine ou elle en donne le nompropre: – Paris, la capitalede laFrance – La capitale de laFrance, Paris L’apposition est elle-même également un groupe nominal. Le deuxième élément d’expressions comme le président Sarkozy, la ville deParis , est considéré également comme une apposition. 3.2.5 L’apposition et l’épithètedétachée L’apposition ressemble beaucoup à l’épithète détachée,mais il y a des différences: apposition épithètedétachée – toujours groupenominal

– groupe adjectival ou verbal (c.-à-d. à participe, parfois sous-entendu) – placemobile – qualificationplutôt passagère à nuance souvent causale ou temporelle Paul, enthousiaste , est venu se joindre à notre équipe. (=Paul, die enthousiastwas, ....) Devenu enthousiaste , Paul est venu se joindre à notre équipe. (=Enthousiast geworden, kwamPaul ....)

– place fixederrière le groupe détermi né – qualificationpermanente ounom propre Paul Legrand, un footballeur enthou siaste , est venu se joindre à notre équipe. (= qui peut être qualifié de ....) Un footballeur enthousiaste, Paul Le grand , est venu se joindre à notre équipe. (=qui porte le nomde, dont l’identité est...)

29

Made with FlippingBook - Online Brochure Maker