Utdanning nr 12-2014

Aktuelt | 4–8 Spennende uravstemning Min favorittlærer | 20 Entertainerlæreren Fotoreportasje | 32 Full fres i Frognerparken Sommerkryssord | 58

utdanningsnytt.no 20. JUNI 2014 12

Blir friskere som voksne

> Les alt om uravstemningen på utdanningsnytt.no

Innhold

Redaksjonen

utdanningsnytt.no 20. JUNI 2014 12

KnutHovland Ansvarlig redaktør kh@utdanningsnytt.no

HaraldF.Wollebæk Sjef for nett, desk og layout hw@utdanningsnytt.no

12

Hovedsaken: NESTEN ALT BLE BEDRE MED BARNEHAGE Veien til et godt voksenliv kan begynne i trygge og gode barnehager, viser en ny studie.

PaalM.Svendsen Nettredaktør ps@utdanningsnytt.no

YlvaTörngren Deskjournalist yt@utdanningsnytt.no

SonjaHolterman Journalist sh@utdanningsnytt.no

JørgenJelstad Journalist jj@utdanningsnytt.no

KirstenRopeid Journalist kr@utdanningsnytt.no

MarianneRuud Journalist mr@utdanningsnytt.no

KariOlivVedvik Journalist kov@utdanningsnytt.no

IngerStenvoll Presentasjonsjournalist is@utdanningsnytt.no

ToreMagneGundersen Presentasjonsjournalist tmg@utdanningsnytt.no

Frisonen Ungdomsskolelærer Tryggve Tønneberg driver jakt med pil og bue. I Sør-Afrika har han skutt impala, gnu, blissbukk og dykkerantilope.

StåleJohnsen Bokansvarlig/korrekturleser sj@utdanningsnytt.no

SynnøveMaaø Markedssjef sm@utdanningsnytt.no

RandiSkaugrud Markedskonsulent rs@utdanningsnytt.no

Innhold

BeritKristiansen Markedskonsulent bk@utdanningsnytt.no

20

Aktuelt

Friminutt Frisonen På tavla

4

38 39 40 42 46 52

Hovedsaken Kort og godt Ut i verden 19 Min favorittlærer 20 Intervju 22 Aktuelt 25 Intervju 26 Reportasje 28 Aktuelt 31 Fotoreportasje 32 Intervju 36 12 18

HildeAalborg Markedskonsulent ha@utdanningsnytt.no

Innspill Debatt Kronikk

CarinaDyreng Markedskonsulent cd@utdanningsnytt.no

Stilling ledig/ kurs 56 Sommerkryssord 36 Minneord 62 Lov og rett 63 Fra forbundet 64

Min favorittlærer – Det var som å være på kino, sier stortingsrepresentant Henrik Asheim om undervisningen til favorittlæreren sin, Asle Sveen.

SaraBjølverud Markedskonsulent sb@utdanningsnytt.no

2 | UTDANNING nr. 12/20. juni 2014

Utdanning på nettet I Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet i pdf-format og som eblad, samt informasjon om utgivelser: www.utdanningsnytt.no

Leder Knut Hovland | Ansvarlig redaktør

Viktig med høy deltakelse

UTDANNING UtgittavUtdanningsforbundet Oahppolihttu

Besøksadresse Utdanningsforbundet, Hausmannsgate17,Oslo Telefon:24142000

Når dette leses, er uravstemningen i Utdanningsforbundet i ferd med å avsluttes. Det er en uravstemning mange ven- ter spent på resultatet av, både i og utenfor organisasjonen. Dersom det blir et nei-flertall i avstemningen, innebærer det at Utdanningsforbundet om kort tid vil være i streik. For ledelsen i forbundet har på forhånd varslet at de vil respek- tere flertallets syn, uansett hva det måtte bli og hvordan deltakelsen har vært. En lærerstreik i sommer vil selvsagt ikke ha de helt store ringvirkningene, men når skolestarten nærmer seg, vil det bli annerledes. Stengte skoler i august får garantert store samfunnsmessige konsekvenser. I skrivende stund er det helt umulig å spå noe om utfallet av uravstemningen. Alle har registrert de sterke protestene som er kommet mot det anbefalte forslaget, aktiviteten har vært høy på sosiale medier. Til Utdanning og nettstedet vårt er det også kommet mange reaksjoner, de fleste av dem kri- tiske. Men samtidig er det veldig mange som hittil ikke har ytret seg, derfor er det så vanskelig å vite hva flertallet vil stemme. Det er lenge siden en uravstemning i et forbund har fått så stor oppmerksomhet i mediene, dette er en sak som opptar svært mange. Ved forrige uravstemning i Utdanningsforbundet (for to år siden), var deltakelsen lav. Denne gangen er det ventet en mye høyere deltakelse, og det er det også svært viktig at det blir. I en stor og demokratisk organisasjon er det avgjørende at flest mulig deltar for å gi avstemningen legitimitet. Noen vil kanskje tenke at det ikke betyr så mye fra eller til om man avgir stemme eller ikke, men den holdningen håper vi ikke dominerer. Her teller hver stemme like mye. Ledelsen i forbundet har hele tiden forsvart avtalen som er anbefalt og fått støtte fra fylkesledere og representantskap, men har samtidig gitt klar beskjed om at et nei-flertall innebærer streik. Om noe få dager vet vi resultatet, og det bør respek- teres av alle i organisasjonen. Uansett utfall bør KS gjøre sin del av jobben. Blir det kon- flikt, må de se nøye på hva de kan bidra med for å få en rask slutt på konflikten. Å sørge for skikkelige arbeidsplasser til lærerne på samtlige skoler rundt om i landet er et viktig bidrag, uansett hvordan den endelige avtalen måtte bli. At halvparten av skolene fortsatt ikke har dette på plass, er bortimot utrolig. Vi i redaksjonen i Utdanning kommer til å følge tett det som skjer framover, i første rekke på vår nettutgave utdanningsnytt.no.

Postadresse Postboks9191Grønland,0134Oslo e-postadresse redaksjonen@utdanningsnytt.no

Godkjentopplagstall Per1.halvår2013:148.711 issn:1502-9778

Design IteraGazette

xx 32

Detteproduktetertrykketettersvært strengemiljøkravogersvanemerket, CO 2 -nøytraltog100%resirkulerbart. Trykk: AktietrykkerietAS www.aktietrykkeriet.no Abonnementsservice MedlemmeravUtdanningsforbundet melderadresseforandringertil medlemsregisteret.E-postadresse: medlem@utdanningsforbundet.no UtdanningredigeresetterRedaktør- plakatenogVærVarsom-plakatens reglerforgodpresseskikk.Densom likevelfølersegurettmessigrammet, oppfordrestilåtakontaktmed redaksjonen.PressensFagligeUtvalg,PFU, behandlerklagermotpressen.PFUs adresseerRådhusgt.17,Pb46Sentrum, 0101OsloTelefon22405040. Medlemav DenNorskeFagpressesForening

Fotoreportasje Emil Fosså gir all kraft til ballen på klassetur til Frognerparken i Oslo. I bakgrunnen Leo Brown Berntsen.

Forsidebildet Hanna og Emilie er tidlig i gang i barnehage. Forskerne tror at det kan gi dem bedre

helse som voksne. Foto: Erik M. Sundt

36

Forfatteren Neil Gaiman bestemte seg for å doble antallet barnebøker der fedre som gode rollemodeller forekom. – Empati er det viktigste vi har

Lykke til og god sommer!

Leder RagnhildLied 1.nestleder TerjeSkyvulstad 2.nestleder SteffenHandal Sekretariatssjef LarsErikWærstad

3 | UTDANNING nr. 12/20. juni 2014

Aktuelt

Rommen skole hoppet seg til seier Klasse 4 b ved Rommen skole i Oslo vant hoppetaukonkurransen til Nasjonalforeningen for folke- helsen. De hoppet én time hver dag under konkurransens to uker. 114.000 skoleelever i 4.-7. klasse i hele landet har deltatt, ifølge en pressemelding fra foreningen.

Tariffoppgjøret – Jeg visste det ville bli vondt og vanskelig

Ragnhild Lied visste det ville bli tøft da hun som leder anbefalte avtalen med KS. Hvor tøft, visste hun derimot ikke.

– Sentralstyret vil legge avgjø- rende vekt på hva flertallet av medlemmene sier, sier Ragnhild Lied til Utdanning. FOTO SONJAHOLTERMAN

TEKST SonjaHolterman | sh@utdanningsnytt.no

– Slik avtalen ble utformet, visste jeg at punktet med 7,5-timerskravet kom til å bli vondt og van- skelig, sier Ragnhild Lied, leder for Utdannings- forbundet og for tiden én av landets mest omtalte personer. Kritikken i sosiale medier har vært skarp og per- sonlig. Det siste var hun ikke forberedt på. – Enkelte utsagn er uakseptable, og jeg ønsker ikke å gjenta dem, sier hun. Utsagnene hun sikter til, har kommet fra kritiske lærere gjennom sosiale medier og e-poster. – Jeg ventet meg kraftige reaksjoner og masse diskusjon, og jeg respekterer uenighet, men jeg reagerer på formen og ordbruken enkelte har tatt i bruk, sier Lied. Hele ledelsen har måttet tåle grove karakteris- tikker, men det er særlig Lied det har gått ut over. – Personifiseringen går på meg, og oss i ledelsen, sier Lied. Oppgjør i sosiale medier Tidligere i år ble det opprettet en Facebook-side om arbeidstidsforhandlingene, og både der og andre steder har lærerne diskutert avtalen. – Dette er det første hovedtariffoppgjøret med så utbredt bruk av sosiale medier, og jeg tror mange i forbundet er blitt overrasket over tonen i debat- ten, sier Lied. Å få medlemmenes meninger så klart og direkte er noe nytt for ledelsen i forbundet. – Mulighetene man har til å legge ut sine umid- delbare reaksjoner, har gjort noe med debattfor- men. Folk tar det ut der og da, sier Lied. Det er ikke bare hun som har fått kritikk. Også de andre i ledelsen og lokale tillitsvalgte har måttet

tåle sin del. – For hele organisasjonen vår er dette en ny erfa- ring og noe vi må diskutere i evalueringen når alt er over, sier Lied. I dagene som er gått etter at tariffavtalen ble for- handlet fram, har Lied og ledelsen i Utdanningsfor- bundet hatt det travelt med å svare på spørsmål fra frustrerte medlemmer. Lied har forsøkt å få fram det positive og de punktene ledelsen faktisk er fornøyd med: Årsrammene for undervisning blir stående, lærerne følger elevenes skoleår, og lønna blir hevet. Motmæle Ragnhild Lied gir kritikerne av 7,5-timerskravet støtte. – Jeg skulle ønske at dette punktet var anner- ledes, men det er et kompromiss vi måtte gjøre. For oss er det en forutsetning at kontorfasilite- tene er tilfredsstillende for at lærerne skal kunne sitte på skolen og jobbe, sier Lied.

Selv om hun er kritisk, ser lederen likevel for- deler med at man legger til rette for full dag på arbeidsplassen. – Det at lærerne skal være samtidig på skolen i en periode i løpet av dagen, er viktig. Det legger til rette for godt kollegialt fellesskap, sier hun. I hele vinter og vår har det vært kjent at KS ønsker å få mer kontroll over lærernes arbeidstid, og ledelsen i Utdanningsforbundet har vært kri- tiske til utspillene. Mange lærere ble overrasket over forslaget til tariffavtale som forbundet anbefaler og har hevdet at ledelsen løper KS’ ærend. Det avviser Lied. – Enkelte får det til å høres ut som om vi ikke har tatt til motmæle mot KS, sier hun. Hun trekker fram at hun også har fått støtte etter forhandlingene. Særlig reagerer medlemmer på den kritiske tonen debatten har fått. – Det gjør meg optimistisk at kjente og ukjente også kommenterer at dette ikke er representativt.

4 | UTDANNING nr. 12/20. juni 2014

Skilte foreldre har flere overvektige barn Skilsmissebarn er oftere overvektige, ifølge forskning.no. Resultatene kommer fra Barnevekststudien, hvor rundt 3100 åtteåringer over hele landet deltok. Dobbelt så mange av guttene med skilte foreldre hadde bukfedme sammenlignet med gutter med gifte foreldre.

Kongens fortjenstmedalje tildeles Dag Boman Dag Boman mottok Kongens fortjenstmedalje 26. mai. Han har bred bakgrunn innen naturvitenskap, har i over 30 år undervist ved Arendal videregående skole og engasjert seg for praktisk undervisning i realfag, ifølge en pressemelding fra Arendal kommune.

Det er mange som reagerer på formen, sier Lied.

Respekt for resultatet Hun er spent på resultatet av uravstemningen, men enda mer spent på hvor mange som deltar. – Først og fremst håper jeg det blir stor deltagelse, så håper jeg det blir ja, sier hun. Hun frykter at debatten i forkant gjør at enkelte ikke deltar i avstemningen. – En del reagerer på diskusjonen og tar avstand fra hele debatten. Det vil være veldig synd hvis de derfor lar være å stemme. Men med det engasje- mentet vi har sett, tror jeg deltagelsen blir høy, sier Lied. Forbundsledelsen og Lied er innstilt på å følge medlemmenes vilje, selv om et slikt resultat ifølge reglene bare skulle være veiledende. Reglene for uravstemning sier at dersom over halvparten av medlemmene sier nei til tariffavta- len, eller 2/3 av de som stemmer, sier nei, forkastes avtalen. Stemmer færre enn dette mot, vil ledelsen i forbundet kunne overse resultatet og kun se på det som veiledende. – I den situasjonen vi er i nå, ser jeg ikke for meg at vi skulle tolke resultatet somveiledende. Dersom det blir et tydelig nei, blir det streik. Sentralstyret vil legge avgjørende vekt på hva flertallet sier, sier Lied. Sentralstyret i Utdanningsforbundet er beredt på å organisere en streik, dersom det er medlem- menes ønske. – Et tydelig nei betyr at medlemmene tror de kan få en bedre tariffavtale ved å streike. Dersom det blir slik, skal vi gjøre det som skal til for å få gjen- nomført en streik, sier Lied. Hva som skjer etter det, vil ikke lederen speku- lere i nå. – Vi kan ikke tillate oss å gruble over hva som skal skje framover før en eventuell streik er over. Å gjennomføre en streik krever at vi er fokusert, sier Lied. > Les mer om uravstemningen: utdanningsnytt.no/tariff2014

Det har vært en del forvirring omkring ordlyden i uravstemningen. Men det er altså slik at velger man «ja», aksepterer man avtalen. Velger man «nei», aksepterer man ikke avtalen. FOTO PAALM.SVENDSEN

Håper mange stemmer

Seksjonsleder i Utdanningsforbundet, Lasse Kolstad, håper at mange benytter seg av stemmeretten sin ved denne uravstemningen.

Alle medlemmer i Utdanningsforbundet som får sine lønns- og arbeidsvilkår fastsatt gjennom tariffavtalen mellom Utdanningsforbundet og KS/ Oslo kommune, og som er ansatt hos en arbeidsgi- ver som er medlem av KS/Oslo kommune, har rett til å stemme. Medlemmer som er i permisjon, har også rett til å stemme. Pensjonister stemmer ikke. Siste uravstemning var etter streiken i 2012. Da deltok kun 20 prosent.

TEKST KariOlivVedvik |kov@utdanningsnytt.no

Nær 90.000 medlemmer er stemmeberettiget ved årets uravstemning. – Sms-er og pinkoder er sendt ut, sier Kolstad. Medlemmer som ikke er registrert med mobil- nummer, skal ha fått brev.

5 | UTDANNING nr. 12/20. juni 2014

Aktuelt

NM-seier til kreative ingeniørstudenter fra Telemark Elio SB fra Høgskolen i Telemark har utviklet en universal batteridrill-holder. Nylig ble de kåret til Norges beste studentbedrift 2014. Nå venter EM i Amsterdam, der bedriften skal representere Norge mot finalister fra hele Europa, ifølge en pressemelding fra Ungt Entreprenørskap.

Tariffoppgjøret

Lærer- arbeids- plassen Arbeidstilsynet fører tilsyn med arbeids- miljø, inkludert størrelse på arealet lærerne har på arbeids- stedet sitt. Tilsynet har lagt til grunn en norm på seks kvadratmeter per lærerarbeidsplass.

Dersom lærernes arbeidsdag bindes til 7,5 timer på arbeidsplassen, vil det bli vanskeligere å avvike fra kravet om seks kvadratmeter per lærer. ARKIVFOTO ERIKM.SUNDT

Kan bli bedre plass

Hvis lærerne må være mer på skolen, kan det føre til at de får større kontorplass.

stor den enkelte arbeidsplass må være. Her vil det imidlertid være store individuelle forskjeller, og derfor er det umulig å si noe bestemt om hvordan forlengelse av arbeidstiden vil påvirke alle lærer- arbeidsplasser, sier Bragstad. – Er reglene forskjellige i grunnskole og videregående? – Ikke reglene, men vurderingen kan bli anner- ledes, blant annet fordi arbeidstiden og dermed grad av samtidig bruk kan være forskjellig, sier han. Bragstad sier det ikke er snakk om dispensasjo- ner fra regelverket. – Normen på seks kvadratmeter er etablert praksis, og således utgangspunktet for Arbeidstil- synets vurdering. Hvorvidt det i enkelte tilfeller er et krav om at hver arbeidsplass skal være på seks kvadratmeter, vil bygge på en konkret vurdering hvor arbeidsmiljøfaktorer som nevnt tidligere også vurderes, sier han. Hvis lærerne får 7,5 timer daglig bundet tid på skolen, vil det i en viss grad kunne påvirke Arbeidstilsynets vurdering av arbeidsplassen.

– Økt arbeidstid vil kunne medføre økt samti- dig bruk av arbeidsplassene, hvilket er ett av flere forhold arbeidstilsynet vektlegger når vi vurderer om normen kan fravikes, sier han. – For en lærer som deler åtte kvadratmeter med fire andre, hvordan må arbeidsgiver endre arbeidsområdet for å følge loven ? – Arbeidsgiver har til enhver tid ansvar for å sørge for at arbeidsplassene er fullt forsvarlige og oppfyller lovens krav om blant annet velferds- messig standard og tilstrekkelig gulvareal. Åtte kvadrat fordelt på fem lærere er langt utenfor Arbeidstilsynets praksis hvis arealene skal brukes samtidig, sier han. – For å kunne avvike fra kravet om seks kvadratme- ter, må læreren samtykke eller kan arbeidsgiver søke å pålegge dem en endret arbeidsplass? – Det foreligger ikke krav om godkjenning fra ansatte i en slik sammenheng, men kravene til arbeidsplasser i arbeidsmiljøloven med forskrif- ter kan ikke fravikes til ugunst for arbeidstakerne, sier han.

TEKST PaalM.Svendsen | ps@utdanningsnytt.no

Lærere har samme krav til arbeidsplassen som andre yrkesgrupper: seks kvadratmeter. Men der- som lærerne blant annet har tilgang til stillerom og vrimlerom, og samtidig bruk av felles arealer er lav, kan tilsynet se gjennom fingrene på kva- dratmeterkravet. – Samtidig bruk er én av flere arbeidsmiljøfak- torer som skal vurderes og kan ikke alene i til- strekkelig grad kompensere for et mindre areal per lærerarbeidsplass, sier Trygve Bragstad, kommu- nikasjonsdirektør i Arbeidstilsynet, til Utdanning. Bragstad sier at lengre arbeidstid vil bety at samtidighetsfaktoren vil kunne påvirkes. – Det kan virke inn på vår vurdering av hvor

6 | UTDANNING nr. 12/20. juni 2014

Redningsselskapet finansierer professorat i beredskap Redningsselskapet ønsker å bidra til å styrke beredskapen og tar nå initiativ til et eget professorat ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) innen beredskap og krisehåndtering, ifølge NTB.

Oslo vil ha prøveordning med praksisbrev Byrådet i Oslo vil åpne for at ungdommer får yrkesfaglig delkompetanse etter to år og så mulighet for fullt fagbrev innen normert tid. Byrådet søker derfor Utdanningsdirektoratet om godkjenning av et forsøk, ifølge en pressemelding fra byrådsavdeling for kunnskap og utdanning.

Tariffoppgjøret

JA eller NEI, det er spørsmålet Medlemmene i Utdannings- forbundet stemmer for eller imot avtalen etter tariff- oppgjøret i en uravstemning 11.–18. juni.

Lokallagsleder av Utdanningsforbundet i Kragerø, Ole Hustoft, sier NEI til avtalen.

Lokallagsleder av Utdanningsforbundet i Fredrikstad,

Odd Espen Høili, sier JA til avtalen.

FOTO PRIVAT

FOTO PRIVAT

Hvorfor ja/nei til avtalen?

– Fordi jeg synes vi har sikra oss tid til for- og etterarbeid. Det var et av hovedkravene til våre medlemmer før hovedtariffoppgjøret. Vi får mer råderett over tiden, og jeg tror det at lærerne er 7,5 timer på skolen, åpner for mer samarbeid.

– Det var klinkende klart at medlemmene sa nei til at arbeidstiden skulle røres, men nettopp det har ledelsen gjort. I tillegg er jeg veldig skuffet over at seniorene må jobbe mer og at vikargodtgjørel- sen går ned. Ikke har vi fått et godt lønnsoppgjør heller. Vi adjunkter har for andre gang på rad fått bare om lag en tredjedel av hva lektorene får. – Ved ungdomsskoler og videregående skoler blir det til tider helt håpløst. Når det er heldagsprøver og en skal rette oppgaver, kommer en jo ikke igjen- nom rettebunken på mange uker. Det virker som om KS tror at vi samvittighetsfullt vil fortsette å bruke kvelder og helger, men nå uten å få avspa- sering. I tillegg er mange kjørt i hodet når de har undervist til klokka 14. Da er det ofte godt med et avbrekk før en setter seg ned med forberedelser eller lignende.

Hva vil 7,5-timersregelen gjøre med lærernes hverdag?

– Fleksibiliteten vi har i dag skades, og når det gjelder tilstedeværelse på arbeidsplassen, har vi tapt. Det kommer nok til å gå ut over foreldrene også, ved at man oftere legger foreldresamtaler til dagtid. For dem som allerede er minst 7,5 timer på jobb, vil det ikke ha noe å si.

TEKST Kari OlivVedvik | kov@utdanningsnytt.noog SonjaHolterman | sh@utdanningsnytt.no

Hva har denne avtalen gjort med forholdet mellom ledelsen i Utdanningsforbundet og lærerne?

– Mange var tidlig ute og kritiserte avtalen, men jeg har stor tiltro til at våre dyktige lærere setter seg godt inn i avtalen før de avgir sin stemme. En del varsler utmeldinger, og avtalen fører kanskje til at en del melder seg ut i sinne. De andre fagfo- reningene ser nok sitt snitt til å snappe medlem- mer ved å streike, men jeg kan ikke forestille meg at de klarer å endre avtalen. Personlig synes jeg ledelsen i Utdanningsforbundet har kjempet og gjort en god jobb for å forsvare rettighetene våre. Mye fikk de til, men ikke alt. – Jeg tror det kan bli omtrent 50/50. 2/3 flertall mot avtalen tror jeg ikke det blir, så vi ender nok opp med at uravstemningen blir rådgivende for ledelsen. Blir det flertall for eller mot avtalen?

– Ledelsen gikk utenfor sitt mandat da de gikk med på å binde tiden. Tilliten er sterkt svekket.

– Jeg håper at det blir et nei, men jeg er skeptisk. Jeg har en følelse av at det skal mye til for at det blir et nei.

For eller imot? Utdanningsforbundets medlemmer må stemme via nettet.

7 | UTDANNING nr. 12/20. juni 2014

Aktuelt

Utstilling om sosiale medier og demokrati Utstillingen Be Democracy åpnet nylig i Nobels Fredssenter i Oslo. Den handler om hvordan sosiale medier endrer samfunnet og utfordrer makt, og publikum inviteres til å prege den ved å bruke sosiale medier. Utstillingen varer til 23. november i år, ifølge en pressemelding fra senteret.

Tariffoppgjøret

Engasjementet har vært stort i forbindelse med årets tariffopp- gjør. Nå oppfordrer representantskapet i Utdanningsforbundet til størst mulig deltakelse i uravstemningen. ARKIVFOTO BRIANCLIFFOLGUIN

Oppfordrer alle til å stemme

Medlemmene oppfordres til å delta i uravstemningen, og sentralstyret bør legge avgjø- rende vekt på utfallet. Det vedtok representantskapet i Utdanningsforbundet 12. juni.

sin beslutning om å godta skissen eller gå til streik på et så godt grunnlag sommulig. «Representantskapet støtter at sentralstyret leg- ger avgjørende vekt på det rådet som gis gjennom uravstemningen», står det i vedtaket. Utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied har tidligere sagt til Utdanning at ledelsen i forbundet er innstilt på å legge avgjørende vekt på rådet fra flertallet i uravstemningen. Fikk støtte I debatten i representantskapet fikk ledelsen i forbundet bred støtte for det arbeidet og de vur- deringene som er blitt gjort. Alle som hadde ordet, understreket samtidig at dette er en utfordrende sak for organisasjonen og at det ikke er vanskelig å forstå reaksjonene som kommer. Fylkesleder i Vest-Agder, Åse Løvdal, sa at denne saken er en av de mest krevende Utdanningsfor- bundet har hatt siden stiftelsen for over 12 år siden. – På medlemsmøtene jeg har vært med på, har det kommet mange som er kritiske og som gir uttrykk for at de vil stemme nei. Det er heller ikke så vanskelig å forstå. Vår viktigste jobb som til- litsvalgte blir å mobilisere så mange som mulig av

medlemmene til å engasjere seg i saken og delta i uravstemningen. Samtidig er det viktig å ha respekt for de ulike synene på avtalen, sa Løvdal. Nestleder i Pedagogstudentene, Bjørnar B. Røn- ning, sa at de har en nøytral rolle i saker som dette, men likevel har studentorganisasjonen gitt støtte til ledelsen i forbundet. Rønning pekte blant annet på at nyutdannede vil få en bedre start på sin lærer- karriere dersom den nye avtalen blir godkjent. Den vil innebære 6 prosent redusert undervisningstid for alle de to første yrkesårene etter fullført faglig og pedagogisk utdanning. I den andre enden vil imidlertid lærere som er 55, 56 og 57 år, miste ordningen med redusert undervisningstid fra 1. august neste år. Bakgrunn Etter at meklingen i tariffoppgjøret i KS-området kom i mål 26. mai, har det kommet til uttrykk sterk uenighet blant medlemmene om den nye tariffav- talen skal godkjennes. Særlig punktet ommer til- stedeværelse på skolen har skapt kraftig debatt.

TEKST HaraldF.Wollebæk |hw@utdanningsnytt.noog KnutHovland | kh@utdanningsnytt.no

I det enstemmige vedtaket om årets tariffoppgjør registrerer representantskapet uenigheten blant Utdanningsforbundets medlemmer. «Nå er det viktig at også den videre prosessen håndteres på en god demokratisk måte. Det vil bidra til at vi kan opprettholde forbundets samhold og styrke etter at endelig beslutning om streik eller aksept er tatt», heter det i vedtaket. Representantskapet oppfordrer alle medlemmer til å delta i uravstemningen, som skjer elektronisk og varer til og med 18. juni. I vedtaket blir det lagt vekt på at dette er viktig for at sentralstyret kan ta

8 | UTDANNING nr. 12/20. juni 2014

Pris til forfatteren Bjørn Ingvaldsen Bjørn Ingvaldsen ble tildelt Skolebibliotekarforeningens litteraturpris 2014 under Litteraturfestivalen på Lillehammer i slutten av mai. Han fikk prisen for sitt allsidige forfatterskap for barn og unge, ifølge www.skolebibliotek.uia.no.

Aspaker blir ny fylkesmann i Troms Fiskeriminister og tidligere utdanningspolitisk talskvinne i Høyre, Elisabeth Aspaker, blir ny fylkesmann i Troms, melder Nettavisen. Ifølge Nettavisen er det første gang en person får ny jobb mens vedkommende fortsatt er stats- råd. Sju søkte stillingen, blant dem Aspaker.

Revidert nasjonalbudsjett Mer til barnehager

Bevilgningene øker også til kollektivtrafikk, høy- skoler og universiteter. I overkant av 300 millioner kroner er flyttet på i forhandlingene mellom regjeringspartiene og støt- tepartiene. Det meste av pengene skal være satt av til å bøte på underfinansieringen av barnehagene. Det blir også penger til en utvidelse av forsøket med gratis kjernetid i barnehagen for minoritetsspråk- lige barn. 4. juni ble det klart at regjeringens angivelige reg- nefeil når det gjelder stimuleringstilskudd til lær- lingsbedrifter neppe kompenseres krone for krone. Men finansminister Siv Jensen (Frp) åpner nå for tilleggsbevilgninger. At nærmere 2000, og ikke 200, lærlingbedrifter vil kunne be om stimuleringstilskudd på 50.000 kroner, gir en underdekning på 90 millioner kroner. Slik resonnerer iallfall Arbeiderpartiets Trond Giske som i spørretimen 4. juni beskyldte regjeringen for bløff og brudd på informasjonsplikt og budsjettre- glement. (NTB) Venstre og KrF har fått regjeringspartiene med på å bevilge mer til barnehager i revidert nasjonalbudsjett.

I overkant av 300 millioner kroner er flyttet på i forhandlingene mellom regjeringspartiene og støttepartiene. Mesteparten skal bøte på underfinansieringen av barnehagene og gi mer gratis kjernetid. ILL.FOTO KRISTINELLEFSEN

Røe Isaksen ble utfordret om barnehageløft

Da kunnskapsministeren ble utfordret om Høyres utlovede barnehageløfte, viste han til utdanning av barnehageansatte på arbeids- plassen.

– Utdanningsforbundet oppfordret i forkant av landsmøtet statsråden til å ta opp nettopp dette i sin tale. Hvordan og hvor har statsråden prioritert dette løftet? Røe Isaksen svarte med at man aldri har brukt mer på barnehagene enn nå. – Personalet er nøkkelen til suksess. Vi har nå flere studieplasser for ledere og assistenter, for å nevne noe. Statsråden pekte på at regjeringen nå åpner for etter- og videreutdanning lokalt i barnehagene, og at penger er satt av til dette i årets budsjett. – Det mangler 4400 barnehagelærere, men både

Arbeiderpartiet og regjeringen er nok enige om at vi ikke klarer å fylle disse plassene over natta. Vi må satse på arbeidsplassbasert utdanning. Til det har vi 200 flere plasser i år. Det fortsetter vi med i årene framover, sier Røe Isaksen. Mandt repliserte at én milliard kroner mangler i barnehagesektoren. Hun pekte på statsrådens utål- modighet da han var i opposisjon. – Hva visste dere da som dere nå må sjekke ut og se nærmere på? spurte Mandt. – Flere i barnehagen skal kunne jobbe mens de tar utdanning, og det er 150 flere plasser til nasjonal lederutdanning, svarte Røe Isaksen.

TEKST PaalM.Svendsen | ps@utdanningsnytt.no

I spørretimen 4. juni svarte kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen på spørsmål om satsingen i barnehagene fra Arbeiderpartiets representant Sonja Mandt. Hun viste til at Røe Isaksen under Høyres landsmøte sa at «lærerløftet er ikke bare for skolen, vi må også ha et barnehageløft».

9 | UTDANNING nr. 12/20. juni 2014

Aktuelt

Venstre sikrer flertall for privatskoler Venstre sluttet seg til Høyre og Fremskrittspartiet da utdanningskomiteen leverte sin innstilling tidlig i juni, og statsråd Torbjørn Røe Isaksen (H) får dermed gjennomslag for å gi dispensasjon fra kravet om at privatskoler må ha et religiøst eller alternativt pedagogisk grunnlag. skriver Nettavisen.

Grunnskolelærerutdanning

Femårig lærerutdanning fra 2017

– De har dårlig tid Fra 2017 blir lærerutdanningen for grunnskolen en femårig master- utdanning.

– Med en utdanning som vektlegger forskningsbasert kunn- skap, vil lærerne stå bedre rustet til å forbedre undervisnin- gen, uttaler kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) ifølge NTB. Skolepolitisk talsmann Trond Giske i Arbeiderpartiet er derimot skeptisk. – Å skrive en forskningsbasert oppgave er ikke det norsk

skole først og fremst trenger. Den trenger studenter med intensiv praksis og profesjonell veiledning i blant annet lærerrollen, sa Giske da han møtte kunnskapsministeren til debatt i Politisk kvarter på NRK 4. juni. I dag har grunnskolelærerne et fireårig studieløp uten masteroppgave. Løftet om en femårig lærerutdanning er nedfelt i Høyre og Frps regjeringsplattform.

Fem års master- utdanning for dem som vil bli grunnskolelærere, innføres fra 2017 i Norge. I Finland (bildet) har man hatt en slik ordning siden 1974. ARKIVFOTO MARIANNERUUD

Steffen Handal mener at det haster med å bygge kapasiteten i lærerutdanningene frem mot 2017.

TEKST KariOlivVedvik | kov@utdanningsnytt.no

Nestlederen i Utdanningsforbundet er positiv til utvidelsen av lærerutdanningen, men tror det er fornuftig at ordningen først kommer på plass i 2017. – De har dårlig tid. Høyskolene opplever kapa- sitetsutfordringer allerede. Forarbeidet må starte nå og må på plass, skal vi sikre god kvalitet, sier Handal til Utdanning. Den nye ordningen innebærer at lærerstuden- tene skal skrive masteroppgave. – Arbeiderpartiet ønsker ikke at studentene skal skrive masteroppgave. Det er jeg uenig i. Selvfølge- lig skal vi ikke stenge studentene inne på lesesa- lene. De skal fortsatt ha praksis og være tett innpå virkeligheten. Det å skrive en relevant master gjør at studentene setter seg bedre inn i forskningen, sier Handal.

– Forskning på skolehverdagen har gitt en annen skole. Skal skolen utvikle seg, må man ha et bevisst og oppdatert forhold til relevant forskning. Med mastergrad er en bedre skodd for å vurdere hva som er god forskning. Finske lærere har siden 1974 hatt en slik lærerutdanning. Det har gitt lærere en profesjonell trygghet. Dagens grunnskoleutdanning skal evalueres i mars neste år. – Det blir et stoppunkt for den kommende lærerutdanningen. Man bør ta med seg det som er

bra og forbedre det som ikke fungerer, sier Handal. Det han ikke er så fornøyd med, er detaljstyring av skolen. – Det oppleves frustrerende, både for lærere og tillitsvalgte. På den ene siden styrker en lærerut- danningen, på den andre siden innføres uvettig bruk av ulike tester og skjemaer for å kartlegge og detaljstyre lærerhverdagen. Nå må de søren meg få tillit til å undervise uten å føle seg overvåket, sier han.

Utdanninger kan forsvinne flere steder i landet Som følge av regjeringens plan om å utvide utdanningen til et femårig masterstudium fra 2017, kan lærerutdanninger ved flere læreste- der bli slått sammen, men også lagt ned, sier Per Ramberg til NRK, leder for lærerutdanningspro- grammet ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Han sier årsaken er at høyskolene må ha flere ansatte med doktorgrader, og i Norge fin- nes ikke nok kompetanse. Direktør Terje Mørland ved Nasjonalt organ for

kvalitet i utdanningen mener disse høgskolene ligger lengst unna det å kunne tilby masterpro- gram: Nesna, Nord-Trøndelag, Sogn og Fjordane, Telemark, Stord/Haugesund og Steinerhøyskolen (NTB).

10 | UTDANNING nr. 12/20. juni 2014

Aktuelt navn

Kunstøkonomen

Hallvard Bakke er styreleder for de femtiende festspillene i Nord-Norge. Han synes kunst og økonomi er et naturlig interessepar.

TEKST KirstenRopeid | kr@utdanningsnytt.no FOTO Festspillene iNord-Norge

Hva gleder du deg mest til å oppleve når fest- spillene nå braker løs? Uten tvil urpremieren på operaen «Kiberg-Odys- seen». En ny nordnorsk opera er i seg sjøl en sensa- sjon. Anne-Lise Berntsen hadde ideen til denne, og Trygve Brøske har komponert. Homers helteepos blir kobla med historien til partisanene fra Kiberg i Finnmark under siste krig. I motsetning til Odys- sevs blei ikke partisanene hedra for sin dåd. Er det godt nok rom for Nord-Norges egne kunstnere under festspillene? Intensjonen er at festspillene både skal hente impulser til landsdelen og vise fram nordnorsk kunst. Antallet nordnorske artister på festspillene er betydelig. Både du og forfatteren Agnar Mykle er utdanna fra Handelshøyskolen i Bergen. Mykle lar sin romanfigur med samme utdanning, Ask Burle- fot, bli grundig lei av folk som synes det er rart at han er interessert i både økonomi og kultur. Kjenner du deg igjen? Nei, på ingen måte. Rett etter Handelshøyskolen begynte jeg ved Den Nationale Scene, og siden har jeg fortsatt med å arbeide i kulturlivet. Ingen har syntes det har vært rart. Hvilken bok har gjort sterkest inntrykk på deg? «Forbrytelse og straff» av Fjodor Dostojevskij. Det er den eneste boka som har fått meg til å lese gjen- nom ei hel natt. Jeg måtte bare finne ut hvordan det gikk. Hvilken bok har du ikke fått lest? ‹omas Pikettys bok fra i Žor, «Capital in the Twenty-First Century», eller «Kapitalen i det 21. århundre». Boka har fått enorm oppmerksomhet i hele denvestlige verden, og denkompå bestselgerlista

til NewYork Times. Det er ikke verst for ei økono- mibok.

Hallvard Bakke (71)

Du får holde en undervisningstime for det norske folk. Hva skulle den handle om? Det måtte vært ommiljøspørsmål. Der er jeg ingen ekspert sjøl, så jeg måtte henta inn andre. Men miljøbevissthet er enormt viktig, så jeg ville brukt timen til det. Hvem er din drømmelærer? Det hadde vært spennende å få noen timer med den amerikanske økonomen John Kenneth Gal- braith, som døde i 2006. Han var en av de viktigste økonomene i det forrige århundre, kjent ikke minst for arbeidet med industrisamfunnet og økonomisk vekst. Hvem er din favorittpolitiker? Einar Gerhardsen. Han leda landet vårt fram mot velferdssamfunnet, og han hadde alltid vanlige folks interesser for øyet. Hva har du lagt ut på Facebook siste uke? Svært lite. Eller, rettere sagt: Ingen ting. Jeg leser ikke mye der heller. Hvilke lag og foreninger er du medlem av? Arbeiderpartiet og naturvernforeninga Østmarkas Venner. Det er visst ikke flere. Hvem ville du gitt straffelekse? Ingen. Jeg tror ikke på straffelekser.

Hvem Styreleder for Festspillene i Nord- Norge og Carte Blanche ballettkompani. Tidligere kulturminister og handelsminister. Stortingsrepresentant fra 1973 til 1997. Leda Sosialdemokrater mot EU.

Aktuell De 50. festspillene i Nord-Norge åpner 21. juni.

«I motsetning til Odyssevs blei ikke partisanene hedra for sin dåd.»

Hva gjør du for å redde verden? Nei, det er ikke mye å skryte av. Ingenting, vil jeg si.

11 | UTDANNING nr. 12/20. juni 2014

Hovedsaken BARNEHAGE OG HELSE

Tilde og Emilie koser seg på fanget til Gro Kiland Toppen i Martina Hansens Hospitals personalbarnehage. Forskere over hele verden spør seg nå om barnehage gir livslange helsegevinster.

12 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011

Frisk start Tilde og Emilie er en del av barnehagegenerasjonen. Kan det gjøre at de som voksne får mindre risiko for hjertesykdom, diabetes og slag?

13 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011

Hovedsaken BARNEHAGE OG HELSE

I et amerikansk prosjekt ble deltakerne friskere som voksne fordi de gikk i barnehage som barn. Oppsiktsvekkende, mener flere forskere.

TEKST JørgenJelstad | jj@utdanningsnytt.no FOTO ErikM.Sundt

Tidlig innsats for folkehelsa

«Hvis funnene etter nærmere analyser viser seg å stemme, kan verdens nasjoner bli nødt til å se på utdanningssystemet med nye øyne.» Lederartikkel i e New York Times. – Fysioterapeut, sier Frederikke (6) og tar et fast grep ommamma Anne Gärtner. Det er det mamma jobber som på sykehuset, som ligger et steinkast unna Martina Hansens Hospitals personalbarnehage i Bærum kommune i Akershus. Gärtner har to barn, Emilie på ett og et halvt år og Frederikke på seks år, og begge går i samme barnehage. – Jeg har alltid tenkt at barnehage er bra for barna, og begge mine barn begynte da de var ett år gamle, sier Gärtner. Blir barna friskere gjennom hele livet av å gå i barnehage? Det er spørsmålet mange barne- hageforskere stiller seg etter studien som nylig ble publisert i det vitenskapelige topptidsskrif- tet Science. Den viste at voksne i 30-årene som hadde fått et omfattende barnehagetilbud i sine fem første leveår, hadde lavere blodtrykk, mindre overvekt og betydelig lavere risiko for hjertesyk- dom, diabetes og slag. Anne Gärtner sier hun er litt overrasket over resultatene. – Særlig at man kan se så tydelige forskjeller på helt spesifikke fysiske målinger, sier hun. En tidligere nobelprisvinner i økonomi og pro- fessor ved University of Chicago, James Heckman, er en av hovedforskerne bak studien. – Dette er håndfast. Det er virkelig. Det er ikke bare en programerklæring fra noen som sier «jeg er smart, og jeg tror dette er riktig», sa han om studien til e New York Times. Berømt barnehageeksperiment Studien baserer seg på et berømt eksperiment som

er godt kjent blant barnehageforskerne – Carolina Abecedarian Project – også kalt ABC-prosjektet. Tidlig på 1970-tallet ble 111 barn tatt ut til et ekspe- riment. Alle barna kom fra vanskelige kår i et belastet område i USA. I prosjektet gjorde forskerne noe som er uvan- lig i denne type forskning. Av de 111 barna ble 57 trukket ut til å være med i et omfattende barne- hageprogram fra de ble født til de var fem år. De resterende 54 barna var en kontrollgruppe som kun fikk tilgang til helse- og sosialtjenester. Dette kalles et randomisert kontrollert forsøk, og det blir regnet som gullstandarden innen medisinsk forsk- ningsmetode. Det gjør at man kan sammenligne utviklingen til barn som tilfeldigvis går i barne- hage med en gruppe sammenlignbare barn som tilfeldigvis ikke gjør det. Dermed kan man anta at forskjeller mellom gruppene har en sammenheng med omman deltok i barnehageprogrammet eller ikke. Barna var i barnehagen åtte timer om dagen, fem dager i uka. Programmet la blant annet vekt på språklæring og læring og sosialisering gjennom lek. Mye minnet altså om en norsk barnehage- hverdag. Barna ble undersøkt på en rekke områder da de var 12, 15, 21, 30 og midt i 30-årene. I den nye studien i Science har forskerne sammenlignet medisinske prøveresultater fra det som nå er 111 voksne midt i 30-årene. Ifølge forskerne hadde de ikke forventet å finne særlig forskjeller mel- lom gruppene på slike fysiske målinger. Der tok de grundig feil. Særlig for mennene var helseeffektene store. De hadde lavere blodtrykk og mindre problemer med overvekt. Ingen av mennene som hadde gått i barnehage, hadde metabolsk syndrom, som er en rekke forstyrrelser i kroppens omsetting av næringsstoffer. Til sammenligning hadde hver ¢erde mann i kontrollgruppen metabolsk syn- drom. Det betyr at barnehagebarna hadde utviklet betydelig lavere risiko for hjertesykdom, slag og diabetes. Også kvinnene hadde lignende helseef-

Abecedarian-prosjektet 111 barn fra fattige hjem i et belastet område i USA ble delt i to grupper. 57 fikk et høykvalitets barnehagetilbud i alderen 0–5 år. De resterende 54 fikk kun tilgang til helse- og sosialtjenester. Som voksne viste det seg at barnehagebarna hadde: • lavere blodtrykk og mindre overvekt midt i trettiårene • fysiske målinger som viste betydelig lavere risiko for hjertesykdom, slag og diabetes • 42 prosent høyere sjanse for å ha arbeid når de var rundt 30 år • 81 prosent mindre risiko for å motta velferdsy- telser i 20-årene • fire ganger så stor sjanse for å ha fullført college • gjennomført 1,2 år mer utdannelse • vært 1,8 år eldre da de fikk sitt første barn Kilde: «Early Childhood Investments Substan- tially Boost Adult Health» (Science, 2014), evidencebasedprograms.org

14 | UTDANNING nr. 12/20. juni 2014

Frederikke (6) og Emilie (1,5) på armen til mamma og fysioterapeut Anne Gärtner. – Jeg har alltid tenkt at barnehage er bra for barna, sier Gärtner.

fekter, men ikke like uttalte som hos de mannlige deltakerne. Fem år i barnehagen hadde rett og slett ført til betydelig bedre helse tretti år senere. Årsak og virkning «Korrelasjon er ikke kausalitet» er et kjent for- skeruttrykk. Det å finne en sammenheng, som mellom barnehage og bedre helse, betyr ikke at barnehagen er årsaken til helsegevinsten. En rekke andre faktorer kan påvirke resultatene. Men det begynner å bli mye forskning som peker i samme retning. «Det er sterk dokumentasjon for at fulltids bar- nehage fører til bedre akademiske prestasjoner, noe som igjen forutsier bedre helse på lang sikt», konkluderer forskerne i en fersk kunnskapssam- menfatning fra USA. De vurderte forskningen på femåringer i fulltidsbarnehage. Robert A. Hahn, forsker ved Centers for Disease Control and Pre- vention i USA, ledet prosjektet, og han er imponert over den nye studien i Science.

– Den var svært godt utarbeidet og utført. Dess- verre var det få deltakere i studien. Men andre studier av tidlige barnehageprogrammer, slik som Perry Preschool Program, har tilsvarende konklu- sjoner, skriver Hahn i en e-post til Utdanning. Perry Preschool Program er en annen kjent bar- nehagestudie. 123 tre- og fireåringer ble i 1962 delt inn i én gruppe som fikk et barnehagelignende tilbud, og én gruppe som ikke fikk. Da Peter A. Muennig, lege og førsteamanuensis ved Columbia University i New York, fulgte opp disse personene som førtiåringer, la han merke til noe interessant. De som hadde gått i barnehage, hadde mer helse- fremmende atferd som førtiåringer og dermed lavere risiko for dårlig helse. Muennig skriver i en e-post til Utdanning at de i løpet av få år regner med å se at de som gikk i barnehage, får færre helseproblemer. Når man snakker om barnehage i USA, er det tilbudet som gis til femåringer ett eller to år før skolestart. Barnehagetiltak for barn under fem år kaller amerikanerne for «pre-kindergarten»

(før-barnehage) eller «early education» (tidlige utdanningsprogrammer). - Jeg mener forskere er 90 prosent sikre på at tidlige utdanningsprogrammer gir helsegevinster, skriver Muennig og peker på redusert risiko for hjertesykdom og slag, og at man utsettes for færre ulykker. En kjent studie fra 2001 viste til og med at barn i Chicago som fikk et høykvalitets barne- hagetilbud fra de var tre år gamle, endte opp med mindre kriminell atferd som ungdommer. Men disse studiene er alle fra USA, og de har studert barn fra vanskelige kår. Så har det noen relevans for norske barnehager? En spesiell gruppe barn Barnehageforskere i Norge har fått med seg snak- kisen fra Science. – Ja, den studien har jeg satt meg godt inn i, sier Henrik Daae Zachrisson. Han er forsker ved Atferdssenteret og har blant annet jobbet med å sammenfatte barnehageforskning. – Hva mener du om den? >

15 | UTDANNING nr. 12/20. juni 2014

Hovedsaken BARNEHAGE OG HELSE

Mikael (4) svinger seg i lekeapparatet i barnehagen. – Det er mye solid forskning de siste årene om alle de positive effektene av barnehage, sier Arne Holte, assis- terende direktør ved Folkehelseinstituttet.

Emilie, Minda og Sofie lærer seg bokstaven B. Til høsten er det skolestart for de eldste barnehagebarna.

– Det er en fantastisk god studie. Det er en grunn til at den står i Science, sier han. Men det ligger et «men» i luften. – Betenkeligheten går ut på om vi kan bruke funnene fra den studien til å si at norske barn får bedre helse av å gå i norske barnehager, sier han. Det er fordi Science-studien har sett på en spe- siell gruppe barn. – Dette er barn fra svært fattige familier i sosi- alt utsatte områder i USA. De er afroamerikanere, noe som ikke er uvesentlig i amerikansk sammen- heng, og mange av dem vokste opp med enslige mødre. Så spørsmålet blir om det finnes særlig mange norske barn som blir utsatt for de samme risikofaktorene i oppveksten, sier Zachrisson. Det kan også være andre ting enn selve bar- nehageprogrammet som er med på å drive fram helseeffektene på lang sikt. – Vi kan ikke ut fra denne studien si at nor- ske barn får mindre hjerte- og karsykdommer av å gå i barnehagen. Men for barn som vokser opp i ekstremt utsatte miljøer, er det rimelig å anta at barnehage kan gi slike positive helseeffekter, sier Zachrisson. – Er det en fare for å overselge de positive effektene av barnehage gjennom å vektlegge en slik studie i for stor grad? – Absolutt, sier Zachrisson. – Vi kan ikke vente 30 år «Ikke hør på psykologene som sier at det er skadelig å begynne tidlig i barnehagen», innle- det Arne Holte en kronikk i Aftenposten. Han er assisterende direktør ved Folkehelseinstituttet og professor i helsepsykologi. I flere medieoppslag har han vist til Science-studien som eksempel på at barnehage er bra. Men han er enig i at funnene ikke kan sies å være gjeldende for barn flest i nor- ske barnehager. – Men den viser hva som er mulig å oppnå med gode barnehager for utsatte barn, sier Holte. Han kaller funnene i studien for oppsiktsvek- kende. – Selv om de har studert en liten gruppe barn, er det gjort svært avanserte statistiske beregninger

som sannsynliggjør at funnene er riktige. Det er et unikt prosjekt med oppfølgingstid på tretti år. Vi trenger selvsagt flere studier for å være helt sikre, men når man har en studie av en slik kvalitet, må vi i alle fall se på hva de har funnet. Vi kan ikke vente i tretti år på at en ny slik studie skal dukke opp før vi tar beslutninger i barnehagepolitikken, sier Holte. Han understreker at rammebetingelsene er helt annerledes i USA enn i Norge. – Vi kan ikke være sikre på at en lignende studie av norske barn ville gitt samme resultater. – Er det en fare for å overselge resultatene fra slike enkeltstudier? – Det er mye solid forskning de siste årene om alle de positive effektene av barnehage. Vi har omfattende studier fra Norge, og også fra Storbri- tannia og Sverige som er langt mer sammenlign- bare samfunn enn USA. Jeg vil heller si at vi har vært altfor skeptiske på bakgrunn av tidlige studier fra USA som viste at noen barnehagebarn utviklet mer atferdsproblemer. I tilsvarende studier i Norge ser man nemlig ikke slike effekter, sier Holte. Her får han støtte fra Zachrisson, som sier at forskerne i Norge i svært liten grad har funnet noen negative konsekvenser av å gå i barnehage. – I USA har de funnet negative effekter, for eksempel når det gjelder atferdsproblemer. Men det er ofte i de tilfellene hvor barnet begynner svært tidlig i barnehage, ned mot et par måneder gamle, eller at de går i ekstremt store barnegrup- per og ofte med lavt utdannet personale. Det ser altså ut til at de negative konsekvensene stort sett er en følge av dårlig kvalitet på tilbudet, sier Zachrisson. Med kvalitet mener forskerne utdannet perso- nale med god relasjonskompetanse, kvalitet på det pedagogiske innholdet, reguleringer som sik- rer høy voksentetthet og trygge og stimulerende fysiske rammer. Zachrisson sier at det ennå ikke finnes studier fra norske barnehager der man har sett på langtidseffekter for helsen. Men man vet en del om andre positive effekter av barnehage. Fors- kning fra Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo viser blant annet at de som har gått i barne-

FOTO FOLKEHELSEINSTITUTTET FOTO ATFERDSSENTERET

Arne Holte, assisterende direktør ved Folkehelseinstituttet.

Henrik Daae Zachrisson, forsker ved Atferdssenteret.

16 | UTDANNING nr. 12/20. juni 2014

Hun er dyktig lei den stadige debatten om barnehage er bra eller ikke for ettåringer. – Det finnes ikke noe entydig svar på det. Men barna er der, og da må vi være opptatt av hva ettåringer trenger for å ha det bra i barnehagen. Tilgjengelig og sensitivt personale, nok voksne og trygge rammer. Har man det, så har ettåringer det bra i bar- nehagen. Den debatten er et tilbakelagt stadium. Det er mange dyktige og engasjerte barnehageansatte som gjør en utrolig god jobb, så barn blir ikke skadet av å være i norske barnehager. Men vi har en del å gå på for at alle barn skal ha det godt nok, sier hun. Arne Holte ved Folkehelseinstituttet sier det ikke er noe som tilsier at det generelt er noe å tjene på at barn begynner før de er ett år gamle. – Men det er uansett bare rundt 2700 barn under ett år i nor- ske barnehager, sier Holte. Samtidig kan det være gode grunner til at enkelte får et tilbud før de er ett år, for eksempel barn med foreldre som sliter med psykisk helse eller rus. – Man må i hvert enkelt tilfelle vurdere hva som er det beste for barnet, sier Holte. – Vil barnehagen bli en viktigere del av folkehelseperspektivet frem- over? – Ja, det er helt sikkert. Helsevesenet reparerer helse. Å bygge helse derimot, skjer ikke primært i helsevesenet. Det skjer på de arenaer der folk lever sine liv. I barnehagen, skolen, på arbeids- plassen og i kultur og idrett. Jo tidligere samfunnet setter inn innsatsen, jo mer helse får vi for pengene, sier Holte. Vil utjevne sosiale forskjeller I Martina Hansens Hospitals personalbarnehage tror de resul- tatene fra Science-studien også kan vise seg å gjelde for enkelte barn her til lands. – Det finnes barn også i Norge som lever under vanskelige kår, sier pedagogisk leder Ingvild Wagelid. Hun, barnehagestyrer Liselotte Karlsson og fysioterapeut og forelder Anne Gärtner har satt seg på styrerens kontor. I Martina Hansens-barnehagen er det 38 barn og ti voksne. – Tilknytningen vi får til ungene, er viktig. Her er det stabilt personale, mange voksne og trygge rammer, sier Wagelid. Gärtner sier at hun ikke er helt upåvirket av medieoppslagene sommed jevne mellomrom advarer mot tidlig barnehagestart. – Jeg er trygg på at barnehage er det rette, men det blir fort veldig følsomt når det gjelder egne barn, sier hun. Styrer Karlsson sier de av og til må berolige usikre foreldre som har lest om hvor farlig det er for småbarn i barnehagen. – Og vi ser nok mer av den utryggheten nå enn før, sier hun. Fysioterapeut Gärtner mener barnehage allerede er en del av folkehelseperspektivet. God ernæring og faste måltider, like forhold for alle, uteaktiviteter og samspill med andre barn. – Vi vet jo at sosial kompetanse også virker inn på den fysiske helsen, sier Gärtner. På et annet rom i barnehagen sitter datteren Frederikke og venninnene Minda og Sofie og leker seg med bokstaven B. De vet godt at moren til Frederikke jobber på sykehuset. – Dit kommer de som er syke. Og pasienter, sier Frederikke. – Hva gjør de på sykehuset da? – Reparerer, sier Minda.

Ifølge flere studier kan tidlig barnehageinnsats føre til mer helsefrem- mende atferd som voksen og mindre kriminalitet.

hage, får litt høyere inntekt, og de tar litt lengre utdannelse. De ser også ut til å gjøre det noe bedre i arbeidslivet. – I Norge ser det ut til at de positive effektene gjelder på tvers av sosiale forhold, men at effekten er større for barn fra utsatte hjem, sier Zachrisson. Men så var det disse ettåringene da. De tilbakevendende advarslene I 2012 slo VG opp med store bokstaver at «- Barn under 2 år har det best hjemme», og mediene har laget flere lignende saker hvor diverse eksperter advarer mot tidlig barnehagestart. I †or meldte TV2 med dramatisk rød overskrift at «Forskere advarer: Ettåringer kan bli alvorlig stresset av å begynne i barnehage». Enkelte studier viser nemlig at produksjonen av stresshormonet kortisol øker hos småbarn mens de er i barnehagen. – Generelt viser disse studiene et litt forhøyet stressnivå i barnehagen sammenlignet med når barnet er hjemme. Men det er også studier som viser at denne situasjonen er motsatt, hvis barnet kommer fra et utsatt hjem, sier May Britt Drugli, profes- sor og forsker ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge på Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim. Hos barn fra hjem med omsorgsproblemer faller nivåene av kortisol når de kommer i barnehagen. De er rett og slett mer stresset hjemme enn de er i barnehagen. – En canadisk studie viser også at barn fra utsatte hjem utvi- kler mindre atferdsproblemer gjennom å gå i barnehage, sier Drugli, som har jobbet mye med barnehageforskning, og da med særlig fokus på de minste barna. Hun har lest studien i Science om langsiktige helseeffekter. Også hun peker på at barna i den studien er en spesiell gruppe svært risikoutsatte barn, men at funnene i studien er utrolig viktige for å kunne hjelpe disse. Ifølge Drugli viser forskning fra norske barnehager foreløpig mye nullfunn – det vil si verken positive eller negative helseeffekter. – Flertallet av norske barn har det godt også i hjemmemiljøet, og da vil barnehagetilbudet gi mindre utslag. Helsebygging Drugli understreker at alle positive effekter kun gjelder hvis tilbudet har god kvalitet. – Hvis barnehagetilbudet er dårlig, vil risikoutsatte barn få dobbel eksponering av risiko. De barna som trenger barnehagen mest, kan vi gi et bedre liv så sant vi er villige til å satse nok på kvalitet i barnehagene. Og på det punktet har vi fortsatt mye å gå på, sier Drugli.

FOTO NTNU

May Britt Drugli, forsker ved Regionalt kunnskaps- senter for barn og unge på NTNU.

Ingvild Wagelid, pedagogisk leder.

Liselotte Karlsson, barnehagestyrer.

17 | UTDANNING nr. 12/20. juni 2014

Made with