48 |
UTDANNING
nr. 17/17. oktober 2014
Kronikk
Hva har PISA og Timss
bidratt med i norsk grunnskole?
I denne kronikken spør vi om
og hvor mye elevtestene PISA
og Timss har betydd for norsk
grunnskolehverdag.
ILLUSTRASJON
ToneLileng |
Organisasjonen for økonomisk
samarbeid og
utvikling (OECD) har fra slutten av 1980-tallet hatt
betydelig innflytelse på norsk skoleutvikling.
i
Som
eksempel tar vi læreplanendringene på 1990-tal-
let med vekt på målstyring og klarere lærings-
mål, noe mange slutter seg til i dag. Det er neppe
noen overdrivelse å hevde at OECD er med oss
hele tiden. Høsten 2011 la Utdanningsdirektoratet
(Udir), lydhør somman er for OECD, framOECDs
tre nye anbefalinger til norsk skole.
ii
OECD har
vært og er på flere måter involvert i prosjekter i
norsk skole. Fra 2000 har OECD vært til stede i
norsk og internasjonal skoleutvikling gjennom
elevtesten PISA (Programme for International
Student Assessment). PISA-testen har, sammen
med realfagtesten Timss, avgjort mye av den sko-
lepolitiske dagsorden i vårt og i andre land. De
har, langt på vei, både blitt oppfattet som «fasit»
på den realfaglige tilstanden, og for hva som må
rettes på.
Etter flere år med mest ukritisk hyllest av disse
undersøkelsene, har enkeltforskere som Svein Sjø-
berg bidratt til en noe mer kritisk og nyansert til-
nærming. Sjøbergs innlegg viser med all tydelighet
behovet for å gå nærmere inn på både bakgrunn,
premisser og resultat. Dette sporet har vi fulgt opp,
blant annet gjennom tre kronikker der vi har gått
nærmere inn på PISA- og Timss-forskernes arbeid
om læringsatferd.
iii
I denne kronikken spør vi om
og hvor mye PISA og Timss har betydd for norsk
grunnskolehverdag.
Likheter og ulikheter
Hva dreier PISA og Timss (P & T) seg om? For-
skerne bak P & T forsker på elevers kompetanse i
realfag, og sammenligner resultater fra mange og
stadig flere land. Timss, som drives av en forsker-
organisasjon
iv
, startet lenge før PISA. En betydelig
del av kritikken mot PISA har å gjøre med OECDs
mulige innflytelse over landenes skolesystem.
Denne kritikken hevdes å være økende interna-
sjonalt (NFSUN
v
).
I grunnskolen blir Timss-testene foretatt på
4. og 8. trinn basert på læreplaner i deltakende
land. Fra år 2000 er PISA-testen brukt til å måle
15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og
naturfag. PISA-forskerne har ofte understreket
at testene deres ikke er direkte basert på lande-
nes læreplaner. I PISA-testen vurderes en kom-
petanse
1
som skal vise elevenes evner til å takle
fagrelaterte utfordringer. Frigitte PISA-oppgaver
inneholder mer tekst enn oppgaver i Timss. Sva-
rene på oppgavene ligger som regel i den teksten.
Vi har konkludert med at (frigitte) PISA-oppgaver
måler kompetanse i lesing og logikk. Det naturfag-
lige nivået i PISA krever trolig mindre aktive fag-
kunnskaper enn det som kreves i Timss.
I tillegg til rent faglige oppgaver besvarer elever
(foreldre for 4. trinn), lærere og skoleledere spør-
reskjemaer. Et viktig forskningsområde for både
P & T handler om det vi her kaller læringsatferd:
læringsstrategier, læringstrykk, lekser, lærings-
miljø, med mer. Noen spørsmål er knyttet til elev-
enes interesse for og holdninger til fagene.
2
Det er
mange likheter og få ulikheter for PISA og Timss.
Derfor er det rimelig å spørre om vi trenger begge
testene i årene som kommer.
Primært til retorisk bruk?
Det er hevet over tvil at de to testene har påvir-
ket den norske skoledebatten, både for leg og
lærd. Mange realfagslærere ønsket testsjokket
«velkommen» fordi resultatene bekreftet noe de
hadde hevdet i årevis uten å bli hørt. Resultater
fra undersøkelsene er ofte referert til i skoledo-
kumenter, og er fagpolitisk og partipolitisk vist
til som grunnlag for å styrke norsk skole generelt
og realfagene spesielt. Til disse hører vårt omfat-
tende skolebyråkrati, ikke minst Udir. Dessuten
har resultatene over tid vært presentert og disku-
tert i allehånde fora og media og er tatt til inntekt
for både det ene og andre.
Det er viktig å diskutere realfagenes plass og
posisjon i norsk skole. Det er også nyttig og nød-
vendig at man gjennom disse kartleggingene går
inn på hvilke forhold som best fremmer elevenes
læring. Samtidig har debatten om P & T også min-
dre heldige sider ved at den nesten frikobles fra
den læreplanen lærere og elever er underlagt. I
Gunnar Grepperud
professor
Odd Valdermo
lærerutdanner
>
«Verken PISA eller Timss
gir følgelig et brukbart svar
på hva slags læringstrykk
som kan bidra til bedre
læringsresultater.»
FOTO
YNGVARNATLAND
ARKIVFOTO
WILLIAMGUNNESDAL
1
Literacy: Kunne lese, oppfatte og uttrykke seg om aktuelle (faglige) forhold.
2
Leseforskning og problemløsning ikke tatt med her.
