Utdanning nr 03-2014

Her kan du lese Utdanning nr. 03 -2014 som eblad

Intervju | 20 Game over i Wimbledon

Portrettet | 26 Våghalsen

Gylne augeblikk | 31 Opptur med flatbrødpakke

Kronikk | 46 Bomskudd frå Skogen Lund

www.utdanningsnytt.no 7. FEBRUAR 2014 3

XXXXXXXXX XXXXX Strid om veivalg for flerspråklige

Innhold

Redaksjonen

utdanningsnytt.no 7. FEBRUAR 2014 3

KnutHovland Ansvarlig redaktør kh@utdanningsnytt.no

HaraldF.Wollebæk Sjef for nett, desk og layout hw@utdanningsnytt.no

PaalM.Svendsen Nettredaktør ps@utdanningsnytt.no

YlvaTörngren Deskjournalist yt@utdanningsnytt.no

SonjaHolterman Journalist sh@utdanningsnytt.no

JørgenJelstad Journalist jj@utdanningsnytt.no

LenaOpseth Journalist lo@utdanningsnytt.no

KirstenRopeid Journalist kr@utdanningsnytt.no

12

MarianneRuud Journalist mr@utdanningsnytt.no

Hovedsaken: OMDISKUTERT SMÅBARNSLÆRING Byrådet i Oslo vil ta initiativ til å endre barnehage- loven for å få tydelige læringsmål for barna. Men barn lærer best gjennom emosjon og engasjement, mener kilder Utdanning har snakket med.

KariOlivVedvik Journalist kov@utdanningsnytt.no

IngerStenvoll Grafisk formgiver is@utdanningsnytt.no

ToreMagneGundersen Grafisk formgiver tmg@utdanningsnytt.no

Gyllent augeblikk Denne gongen kjem det gylne lyset frå ei historie om ein yrkesfagelev som fekk fart på seg gjennom ei elevbedrift.

StåleJohnsen Bokansvarlig/korrekturleser sj@utdanningsnytt.no

SynnøveMaaø Markedssjef sm@utdanningsnytt.no

HelgaKristinJohnsen Markedskonsulent hkj@utdanningsnytt.no

Innhold

RandiSkaugrud Markedskonsulent rs@utdanningsnytt.no

20

Aktuelt

Innspill Debatt Kronikk

4

34 40 46

Aktuelt navn Hovedsaken Kort og godt Ut i verden

10 12 18 19 20 23 24 26

BeritKristiansen Markedskonsulent bk@utdanningsnytt.no

Stilling ledig/ kurs 50 Minneord 60 Lov og rett 63 Fra forbundet 64

Intervju Aktuelt

HildeAalborg Markedskonsulent ha@utdanningsnytt.no

Mellom to land i London Ved Den norske skolen i London må rektor følge med på to lands lover: – Vi må oppfylle krav fra både engelske og norske myndigheter for å ha rett til stats- støtte, sier Geir Johansen, som takker av som rektor til sommeren.

Reportasje Portrettet

Frisone 30 Gyllent augeblikk 31 På tavla 32

CarinaDyreng Markedskonsulent cd@utdanningsnytt.no

2 | UTDANNING nr. 3/7. februar 2014

Utdanning på nettet På Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet i pdf-format og informasjon om utgivelser: www.utdanningsnytt.no

Leder Knut Hovland | Ansvarlig redaktør

Drømmelæreren forsvinner i det blå

UTDANNING UtgittavUtdanningsforbundet Oahppolihttu

Besøksadresse Utdanningsforbundet, Hausmannsgate17,Oslo Telefon:24142000

Den nye regjeringen satser tungt på kunnskap og skole, og statsminister Erna Solberg (H) holder knapt en tale uten å understreke lærernes betydning for den gode skole. Et begrep som går igjen i alle talene, er «drømmelæreren». Statsministeren fortalte om sin egen drømmelærer fra Ber- gen her i Utdanning for noen år siden, nå ønsker hun at elever i hele landet skal få oppleve det samme. Problemet er bare at lærerne Erna Solberg snakker så varmt om, nå har fått et solid skudd for baugen gjennom utspillene KS har kommet med i arbeidstidsforhandlingene. Flere sier rett ut at de vurderer å slutte i læreryrket dersom det går slik KS ønsker. Bruddet i forhandlingene 24. januar gjør at arbeidstid blir et hett tema ved vårens hovedtariffoppgjør. Det er nesten rørende å lese innlegget fra styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen (H), i Aftenposten nylig. Hun forsøker så godt hun kan å argumentere for at lærernes arbeidstid bør fordeles på inntil 45 uker i stedet for dagens 39 uker. «Poenget fra vår side er at dette vil gi skoleleder mulighet til å disponere lærernes arbeidstid ut ifra behovet på skolen, og på den måten bidra til kvalitet i opplæringstilbudet. Det vil også gi større rom for samarbeid, kompetanseheving og faglig utvikling – samtidig som det kan gjøre læreren mer tilgjengelig for elevene». Større mulighet for kompetanseheving og faglig utvikling er kjempefint, men ikke forstår vi hvordan lærerne blir mer til- gjengelige for elevene ved å være mer på skolen når elevene ikke er der. Og det er elevene lærerne i første rekke er der for. Et annet poeng som ledelsen i KS muligens ikke har sett, er at dersom arbeidstiden skal fordeles over flere uker enn i dag, blir det også færre timer til undervisning per lærer og uke. Det blir en naturlig konsekvens når det samlede antall arbeidstimer skal være det samme på årsbasis. For det er vel ikke slik at KS går med tanker om å øke antall under- visningstimer per lærer – slik som i Danmark? Hvis de er så brennende opptatt av kvalitet som de hevder at de er, er det i tilfelle helt feil vei å gå. Det blir ikke bedre kvalitet av at lærerne får mindre tid til for- og etterarbeid, til å gjøre de gode forberedelsene til hver enkelt time. Formelt sett har ikke regjeringen, statsministeren eller kunnskapsministeren noe med forhandlingene om arbeids- tid i skoleverket å gjøre. Men det er de somkommer til å sitte med den politiske belastningen dersom dette ender med en storkonflikt i skolene mot slutten av skoleåret. Sinte og frus- trerte lærere er det siste Erna Solberg og Torbjørn Røe Isaksen trenger for å kunne nå målene i sitt hovedprosjekt.

Postadresse Postboks9191Grønland,0134Oslo e-postadresse redaksjonen@utdanningsnytt.no

Godkjentopplagstall Per1.halvår2013:148.711 issn:1502-9778

Design IteraGazette

xx 34 Portrettet

Detteproduktetertrykketettersvært strengemiljøkravogersvanemerket, CO 2 -nøytraltog100%resirkulerbart. Trykk: AktietrykkerietAS www.aktietrykkeriet.no Abonnementsservice MedlemmeravUtdanningsforbundet melderadresseforandringertil medlemsregisteret.E-postadresse: medlem@utdanningsforbundet.no UtdanningredigeresetterRedaktør- plakatenogVærVarsom-plakatens reglerforgodpresseskikk.Densom likevelfølersegurettmessigrammet, oppfordrestilåtakontaktmed redaksjonen.PressensFagligeUtvalg,PFU, behandlerklagermotpressen.PFUs adresseerRådhusgt.17,Pb46Sentrum, 0101OsloTelefon22405040. Medlemav DenNorskeFagpressesForening

Frank Rossavik er velutdannet, velformulert og engasjert, men at han skulle ende som journalist og forfatter, er ingen selvfølge.

Forsidebildet AbdusalaamWaticha Hassan fra Fjeldlund barnehage i Oslo er mann for sin bok. Bibliotek er imidlertid ikke et ord i Oslo kommunes nye norsksatsing for barnehagebarn. Foto: Tom- Egil Jensen

46

NHO-direktør Kristin Skogen Lund meiner «gode» lærarar bør få ein større del av lærar- lønspotten, og underforstått bør lærarar ho oppfattar sommindre «gode», diskriminerast lønsmessig. Utspelet luktar sterkt av privat synsing og taylorisme, skriv Ingvald Straume. Bomskot frå Skogen Lund

Leder RagnhildLied 1.nestleder TerjeSkyvulstad 2.nestleder SteffenHandal Sekretariatssjef LarsErikWærstad

3 | UTDANNING nr. 3/7. februar 2014

Aktuelt

To svenske ungdommer dømt for vold mot medelev To 18 år gamle elever som har stått tiltalt for å ha påført en 14-årig medelev brannskader, ble fredag dømt for legemsbeskadigelse. 14-åringen ble brent med strykejern. Han fikk alvorlige brannskader på ryggen og måtte behandles på sykehus. De to 18-åringene ble dømt til å betale bøter på 2.000 kroner hver. De er også dømt til å betale erstatning på 19.400 kroner til 14-åringen.

Barnehage – Gratis kjernetid er feil pengebruk

På NHOs konferanse «Læringslivet», foreslo økonomiprofessor Mari Rege gratis kjernetid i barnehagen for alle fireåringer og femåringer. Feil bruk av penger, mener kunnskapsministeren.

– Det er ulike grunner til at de siste tre prosentene ikke går i barnehagen. Det behøver ikke være begrun- net i dårlig økonomi blant foreldrene, sier kunn- skapsminister Torbjørn

TEKST MarianneRuud | mr@utdanningsnytt.no FOTO ErikM.Sundt

– Allerede i dag går 97 prosent av femåringene i barnehagen. Det gjør de uten at gratis kjernetid er brukt som virkemiddel. Da blir spørsmålet om vi skal bruke så mye penger på å nå de siste tre prosentene Det mener jeg vi ikke skal, sier kunn- skapsminister Torbjørn Røe Isaksen til Utdanning. – Mari Rege mener økt satsing på barnehagen er sam- funnsøkonomisk lønnsomt på sikt. Er du uenig? – Jeg tror Rege har helt rett i at det er samfunns- økonomisk lønnsomt å satse på gode barnehager. Men jeg vil likevel ikke gå inn for gratis kjernetid til alle fireåringer og femåringer. Det er ulike grun- ner til at de siste tre prosentene ikke går i barne- hagen. Det behøver ikke være begrunnet i dårlig økonomi blant foreldrene, sier Røe Isaksen. – Rege er bekymret for at opptrappingen av kontant- støtten går ut over de minst ressurssterke. Deler du den bekymringen? – Jeg har stor tro på barnehagen, men jeg vil at tilbudet fortsatt skal være frivillig. Foreslår gradert betaling – Rege mener de barna som ikke har gått i barnehage er mer utsatt for å klare seg dårlig på skolen, droppe ut av videregående og få problemer på arbeidsmarkedet senere. Er du enig? – Det har hun sikkert rett i. Men da har jeg mer «Jeg har stor tro på barne- hagen, men jeg vil at tilbudet fortsatt skal være frivillig.»

Røe Isaksen. FOTO ERIKM.SUNDT

tro på målrettete tiltak rettet mot lavinntektsgrup- pene. Ett av tiltak vi kommer til å foreslå, er gra- dert betaling i barnehagen. Dessuten mener jeg det er fornuftig med et tilbud om gratis kjernetid for enkelte barn. I Oslo har tilbudet om gratis kjer- netid til noen barn vist seg å være en suksess, sier kunnskapsministeren. – Tenker du deg en form for behovsprøving av beta- lingsevnen? – Ja, behovsprøving i en eller annen form. Sam- tidig ser jeg utfordringene med å finne de rette kri- teriene. Det må jo ikke være sånn at foreldre står i fare for å miste barnehageplassen i det øyeblikket de får seg en bedre betalt jobb, sier Røe Isaksen. Ikke fornøyd med Glød – Rege sa også at det er viktig å satse på kvalifi- sert personale. Hun mener at det i dag er for store forskjeller på hva barna lærer fordi mange barne- hager mangler kvalifisert personale. – Det har Rege rett i. Derfor jobber vi aktivt med å rekruttere flere barnehagelærere, samt gi tilbud om videreutdanning slik at flere assistenter og barne- og ungdomsarbeidere kan kvalifisere seg til å bli barnehagelærere, sier Røe Isaksen. – De siste søkertallene fra høgskolene viser at søknin- gen til barnehagelærerutdanningen har gått ned. Betyr

det at rekrutteringskampanjen Glød ikke virker godt nok? - Glød ga en god effekt de første årene gjen- nom å satse på kampanjen «Verdens fineste stil- ling ledig». Siden kontrakter er inngått allerede, kommer vi til å satse på Glød fram til 2015. Men da må vi vurdere hvordan vi skal drive rekrut- teringsarbeidet videre. En kampanje er tydeligvis ikke nok. Ser sammenheng mellom lønn og rekruttering – Rege foreslår også økt lønn til barnehagelærere. Hva er din kommentar? – Vi har frie lønnsforhandlinger i Norge. Jeg tror Utdanningsforbundet er enig med meg i at det fortsatt bør være sånn. Samtidig innser jeg jo at status, lønn og rekruttering henger sammen. Det som er spesielt for Kunnskapsdepartementet, er at vi nå både jobber med Gnist, som har som mål å rekruttere flere lærere og med Glød, som har som mål å rekruttere flere førskolelærere. Her slåss vi nok litt med oss selv om de samme målgruppene, sier Røe Isaksen.

Les hele intervjuet på utdanningsnytt.no/29114

4 | UTDANNING nr. 3/7. februar 2014

sisteskrik.no

Nelson Mandela

Norges fremtid sitter i klasserommet. Vil du ha faglig påfyll som lærer, ta videreutdanning! Neste studieår kommer det nye videreutdanningstilbud i matematikk, naturfag og regning som grunnleggende ferdighet. Inntil 2 600 lærere kan delta i vikarordningen i Kompetanse for kvalitet. Fra neste studieår kan også ca 450 lærere delta i en ny stipendordning der man kan søke om 100 000 kroner i stipend for å ta 30 studiepoeng i prioriterte fag, eller 50 000 kroner for å ta 15 studiepoeng. Les mer på udir.no/videreutdanning og ta en prat med rektor for å høre hvilke muligheter du har!

Søk videreutdanning før 15. mars. udir.no/videreutdanning

Aktuelt

Delte ut kristen bok i barnehagen Et ikke-troende foreldrepar i Evje og Hornnes kommune ba om klargjøring i et brev til Kunnskaps- departementet etter at barnet deres mottok «Min 4 kirkebok», skriver avisa Dagen. Fylkesmannen i Aust-Agder vil ikke ta stilling, men sier man må ordne opp lokalt.

Forhandlingene om lærernes arbeidstid – Større fare for konflikt

Utdanningsforbundet har brutt arbeidstidsforhandlingene med KS. – Dermed øker faren for at vårens oppgjør går til mekling. Så vet jo alle hva som skjer hvis mekling ikke fører fram, sier Ragnhild Lied.

TEKST OG FOTO Paal M. Svendsen | ps@utdanningsnytt.no

Ingen av partene er tjent med det, sier Per Kristian Sundnes til Utdanning. Direktøren for arbeidsliv i KS sier han er skuf- fet, men langt fra overrasket: – Denne runden har vi hatt fordi vi i forrige runde, for to år siden, ble enige om å forlenge den gjeldende avtalen til ut 2013. Våre standpunkter har vært kjent i mange år, men her har det ikke vært bevegelse overhodet. Derfor ble det brudd, sier han. – KS’ forslag handler verken om å spare pen- ger eller å presse lærerne til mer arbeid. Det er en tydelig beskjed fra våre medlemmer og fra et klart flertall av skolelederne, at arbeidstidsavtalen er et hinder for å bruke ressursene best mulig på den enkelte skole, til beste for elevene. Den viktigste kompetansen i å drive skole ligger i skolen selv, hos lærere og skoleledere. Da bør også de kunne orga- nisere sin hverdag til elevenes beste, sier Sundnes.

Brudd i arbeidstidsforhandlingene ● KS har forhandlet med Utdanningsforbundet, LO og Unio om lokal styring av arbeidstiden for lærerne. Forhandlingene ble brutt 24. januar. ● KS vil fjerne alle sentrale bestemmelser om lærernes arbeidstid og overføre dette til den enkelte rektor. Videre vil KS at lærernes arbeidsår skal utvides fra 39 uker til opptil 45. Lærerne skal ha samme antall arbeidstimer og ferieuker som før, men arbeidsåret «strekkes» ved at lærerne jobber færre timer per dag og får færre avspaseringsuker. ● Lærerne mener en slik nyordning vil føre til at de pålegges flere undervisningstimer og flere oppga- ver, noe som kan gi kommunene mulighet til å kutte i vikarbudsjetter og stillinger. ©NTB arbeidsgiver fikk full kontroll over arbeidstiden til lærerne etter lockouten? – Per Kristian Sundnes (direktør for arbeidsliv i KS, red. anm.) poengterer at det ikke er aktuelt. Det velger vi å tro på. Vi ser for oss reelle forhand- linger i tariffoppgjøret. Vi er klare til å ta enhver situasjon slik den utvikler seg, sier hun. – Bør regjeringen blande seg inn? – På toppen av KS sitter politikere som gir KS et mandat, så dette er allerede et politisk spørsmål. Her kan regjeringen gjøre en jobb, sier Lied. – Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har sagt at han ikke vil blande seg inn i dette, men blir elevenes læringsforhold dårligere, er vel dette i høyeste grad en politisk sak? – Statsminister Erna Solberg har sagt at flere elever skal møte sin drømmelærer. Dette som skjer nå, gjør ikke det enklere. KS-direktøren er skuffet – At arbeidstidsforhandlingene går inn i tariffopp- gjøret, vil vanskeliggjøre forhandlingene til våren.

Utdanningsforbundet og KS’ siste forhandlings- møte om arbeidstidsavtalen i skolen 24. januar endte med brudd. Dermed dras arbeidstidsfor- handlingene inn i hovedtariffoppgjøret til våren. – Mengden det skal forhandles om, øker. Betyr det kompromisser somman ellers kunne unngått? – Dette øker uansett faren for at hovedtariffopp- gjøret også i år kommer til mekling. Så vet jo alle hva som skjer hvis en ikke får til noe hos Riksme- kleren, sier leder i Utdanningsforbundet, Ragnhild Lied, til Utdanning. Skolelederforbundet brøt imidlertid ikke med KS. – Mer undervisning Lied understreker at man med en mekler iblant klarer å komme til enighet. – Hvordan er nyheten mottatt av medlemmene? – De ble kraftig provosert da de så det forrige tilbudet fra KS. De har skjønt at avstanden mellom partene er stor. Jeg tror de er glade for at vi ikke takket ja til tilbudet, sier Lied. Hun minner om at kommuneøkonomien er noe av hovedproblemet. En omfattende undersøkelse fra i høst viser at svært mange kommuner planleg- ger å stramme inn økonomien. – Vi har tro på at rektorene ønsker å legge til rette for en god skoledag, men de presses av krav om å kutte i budsjettet. Ifølge KS-forslaget vil man kunne pålegge lærerne mer undervisning når bestemmelsene om tid til for- og etterarbeid er „ernet, sier hun. Frykter ikke danske forhold Hun frykter at dette kan resultere i at kommunene reduserer antall lærere på hver skole. – Hver lærer vil måtte ta mer undervisning, og da kan det komme til at man igjen reduserer antall lærerstillinger, sier hun. – Frykter du tilstander i Norge som i Danmark, hvor

– Vi opplever det siste kravet fra KS som en ren provoka- sjon, sier Ragnhild Lied. KS-direktør for arbeidsliv Per Kristian Sundnes er skuffet over bruddet.

– Kommer det en dag da jeg må jobbe 45 uker uten at det blir gjort noe med lønna, da slutter jeg som lærer, sier Geir Lundekvam. Truer med å slutte s

TEKST Kari Oliv Vedvik | kov@utdanningsnytt.no

En av dem som reagerer på KS’ forslag, er Geir Lunde- kvam, som er lærer ved Mo skole i Modalen kommune i Hordaland. – Jeg har jobbet i skole- verket siden i 1998 og trives

Geir Lundekvam. FOTO

JARLEMIDTUN

6 | UTDANNING nr. 3/7. februar 2014

Fortsatt nedgang i barnehagelærerutdanningen Søkertallene til barnehagelærerutdanningen minket med 15 prosent i fjor. Dette til tross for at Kunnskapsdepartementet brukte 26 millioner kroner på en rekrutteringskampanje. Den har pågått siden 2011, men har hatt liten effekt, skriver studentavisen Universitas.

Barnehageansatte skal avdekke flere barnevoldssaker Ved hjelp av et nettkurs skal ansatte i barnehagene i Tromsø kommune avdekke vold og seksuelle overgrep mot barn. Kurset utarbeides av Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, RVTS Nord, og skal være klart til bruk til våren, melder NRK.

Studentene gir full støtte til lærerne – Et samlet landsstyre gir sin fulle støtte til Utdan- ningsforbundets krav i arbeidstidsforhandlingene, sier leder for Pedagogstudentene, Arnt Gunnar Johansen, i en pressemelding. – Som lærerstudenter opplever vi i bunn og grunn at Utdanningsforbundets krav handler om lærernes muligheter for å være gode lærere for elevene sine. Dette støtter Pedagogstudentene, sier han. – Dette bygger seg opp til et stort risikopro- sjekt i KS-regi. Det er alltid illevarslende å gå i hovedforhandlinger med en konflikt hengende over seg, sier Unio-leder Anders Folkestad ifølge Unio.no. Folkestad mener KS ber om trøbbel: – KS har vist liten respekt for kjernen i læreryrket. Resultatet er at dette spørsmålet går inn i hovedforhandlin- gene, med tilhørende streikefare. Dersom lærernes arbeidsavtale endres, vil det være en katastrofe for statsminister Erna Solbergs satsing på kunnskaps- samfunnet. KS stiller seg i spissen for trøbbel med arbeidstakerne, sier Folkestad til NTB. Utdanningsforbundet er det største forbundet i Uniomed over 156.000medlemmer. Medlemmene kommer fra hele utdanningssystemet. Unio er lan- dets nest største hovedorganisasjon med 320.000 medlemmer, der de fleste jobber i offentlig sektor. – KS ber om trøbbel kort i lønnsforhandlingene. KS håper nok at vi skal bukke og neie og si oss så fornøyd med å beholde arbeidstiden at vi ikke krever noe lønnsøkning. – Ingen tid til forberedelser – En vanlig 7,5 timers dag vil gi liten eller ingen tid til forberedelser. Retting må skje på hobby- basis. Skal en tilby et bra undervisningsopplegg, må lærerne ha tid til å forberede seg. Jeg skjøn- ner ikke hvordan de har tenkt at vi skal få til det. Regjeringen må vise at de har noenlunde vett og rettlede KS til å slutte å prøve å rasere skolen. Kan- skje bør faktisk lærerne tilbake til statlig tariff og forhandle med staten. KS har ikke vist seg tilliten verdig, avslutter Lundekvam.

m lærer

veldig godt. Ett av få goder er at vi jobber mye i perioder mot å få friperioder senere. At det å skulle være på skolen når elevene mine har fri, kan gi bedre læring, skjønner jeg ikke, sier han. – Går KS’ forslag igjennom uten en betydelig lønnsøkning, finner jeg meg en annen jobb. Den største fordelen med yrket er uten tvil det kom- primerte året og muligheten til å være sammen med barna sine i ferier, sier Lundekvam, som selv er fembarnsfar. KS vil også •erne alle sentrale bestemmelser om undervisningsmengden og heller ha en set- ning i avtalen om at lærerne skal ha «tilstrekkelig tid» til forberedelser og etterarbeid. – Kommunene er gjerne fornuftige hvis de har

penger, men i kommuner med svak økonomi vil det skje innsparinger og innskjerpinger, tror han.

– Dette får ikke flere til å velge læreryrket

– Rekruttering til yrket er vel allerede utfordrende nok. Jeg tror mange velger yrke og velger å stå i yrket på grunn av det komprimerte arbeidsåret. Går KS’ forslag gjennom, må nok KS gi en dras- tisk økning i lønnsnivået for å ha godt kvalifiserte lærere, sier Lundekvam, og fortsetter: – Dårlig lønn, stressende dager og ikke anledning til å lade batteriene: Jeg kan ikke skjønne at dette vil få flere til å velge læreryrket. Jeg tror egentlig at KS selv vet at dette er idioti, men at de bruker det som et

7 | UTDANNING nr. 3/7. februar 2014

Aktuelt

Politiet griper inn mot mobbing på Snapchat Ledelsen ved Nord-Gudbrandsdal videregående skole i Lom reagerte så sterkt på krenkende atferd i det sosiale mediet Snapchat at de valgte å koble inn politiet, skriver lokalavisa Fjuken. – Politiet har nå vært på skolen og snakket med elevene, sier rektor Kristin Undseth.

Endringer i privatskoleloven – Offentlige skoler kan forsvinne Trond Giske (Ap) er kritisk til at regjeringen vil endre privatskoleloven. Han hevder Torbjørn Røe Isaksen blinker til venstre og svinger til høyre.

TEKST OG FOTO MarianneRuud | mr@utdanningsnytt.no

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen leverte 10. januar inn et forslag om å erne kravet til at pri- vatskoler kun kan godkjennes på «særskilt grunnlag». Forslaget er sendt på høring med kortest mulig frist, seks uker. – Tenk dere at en privatskole nå kan få «rett til statsstøtte», dersom kunnskapsministeren godkjenner den. En slik «rett til statsstøtte» har ikke offentlige skoler. På sikt vil en slik lovendring få store konsekvenser for skolestrukturen, advarte Trond Giske, leder av kirke, utdannings- og forskningskomiteen. Giske tok opp temaet på et kurs for tillitsvalgte i Utdanningsforbundet Østfold i Oslo 30. januar. Torbjørn Røe Isaksen har under-

streket at loven fortsatt skal prakti- seres strengt, og at det ikke skal være lov for skoleeier å tjene penger. Men Giske er ikke beroliget. – Kunnskapsministeren blinker til venstre og svinger til høyre, sier Giske. Nedleggelser Han minnet om at det lå inne søk- nader om godkjenning av 1300 plas- ser i private videregående skoler i Sør-Trøndelag da Kristin Clemet fra Høyre var utdanningsminister. Alle disse var i Trondheim. – Hadde skoleplassene blitt god- kjent, måtte vi kanskje lagt ned fire- fem videregående skoler i distriktene, sa Giske og la til: – Privatskolene kan velge hvilke elever de vil ta inn. Kan-

– Dette var sommusikk i våre ører, var fylkesleder Dagrunn Lundsvolls kommentar til Trond Giskes foredrag for tillitsvalgte i Utdanningsforbundet Østfold.

skje vil også dyktige lærere søke seg dit, fordi det er morsomt å jobbe med de flinkeste elevene. – På sikt truer lovendringen fel- lesskolen. Vi ser hva som er skjedd i Sverige. Der har fri etableringsrett med statsstøtte ført til en omfattende privatisering. I noen kommuner er opp mot halvparten av skolene pri- vate. Vi har også sett at PISA-resul- tatene er blitt dårligere i Sverige. Nå vil Sverige gjerne endre sin politikk, men de klarer ikke å snu. De er hav- net i en enveisgate. Giske mener det er alvorlig hvis skoler som er aksjeselskaper, går konkurs.

– Hvem skal da ta over elevene, sa han.

– Mer ensretting med privatskoler

Han problematiserte også bruken av ordet «ensretting» om enhetsskolen. – Hva er ensretting? Det er at vi får en skole for rike barn og en for fattige. En for kristne og en for muslimer. På fellesskolen går vaktmesterdatteren sammen med legesønnen. Det er den skolen jeg vokste opp med. Vi tenkte aldri over at elever hadde ulik sosial bakgrunn. – Er det en ting vi trenger i 2014, så er det fellesskolen.

Høyres utdanningspolitiske talsperson, Henrik Asheim, synes Giske bruker oppsiktsvekkende sterke formuleringer om forslaget til lovendring. avgjøre omman får opprette en pri- vat skole, ikke en morgenandakt. Vi ønsker ikke at det skal komme inn skoleeiere som utelukkende vil ta ut utbytte. Det har vi formulert klart i forslaget, sier Henrik Asheim til Utdanning. – Oppsiktsvekkende sterke ord – Vi vil at det faglige innholdet skal

8 | UTDANNING nr. 3/7. februar 2014

Stor avstand mellom partene i Oslo-barnehagene Partene i forhandlingene om arbeidstid for barnehagelærere i Oslo kommune slår fast at det er stor avstand mellom dem, ifølge udf.no. Særavtaleforhand- linger blir i mars, og her kan arbeidstidsavtalen bli et tema. Blir de ikke enige i mars, kan arbeidstidsavtalen bli en del av hovedtariffoppgjøret til våren.

– Det var feil å innføre 10-årig skole – Det finnes ingen belegg for at land med tiårig skole gjør det noe bedre enn dem som har niårig eller kanskje til og med åtteårig, sier tidligere utdanningsminister for Høyre, Kristin Clemet, til Klassekampen. Hun er uenig med partikollega og utdanningsbyråd i Oslo, Kristin Vinje, som vil ha skolestart for femåringer. (NTB)

Språk Gutter har best utbytte av barnehage

Ifølge en studie er jenters språkutvikling imidler- tid like god uansett om de går i barnehage eller er hjemme. Studien er gjennomført av forskere ved Atferdssenteret for Utdanningsdirektoratet, og rundt 1.000 barn i fem kommuner på Østlandet har deltatt. Studien avslører systematiske kjønns- forskjeller mellom jenter og gutter i barnehagen når det gjelder språkutvikling, skriver Aftenposten. Gutters språkkompetanse ved fireårsalder vari- erer betydelig etter hvor lenge de har gått i barne- hage. Jenters fartstid i barnehage har ingen effekt på språkkunnskapene. – Innenfor språkforskningen er det en del funn som tyder på at gutter er mer sensitive enn jenter for påvirkning når det gjelder språk, som dette også kan være et utslag for. Gutter trenger mer stimulering enn jenter for å utvikle språket sitt, sier én av de fire forskerne som står bak studien, Hans Daae Zachrisson. Resultatet fra undersøkelsen kan være et utgangspunkt for å se om barnehagene i større grad også kan gi jenter den samme gevinsten av Gutters språkutvikling blir klart mye bedre av at de går i barnehage, viser norsk forskning.

Gutter trenger mer stimulering enn jenter for å utvikle språket sitt, ifølge ny norsk forskning. ARKIVFOTOT OM-EGILJENSEN

barnehage som gutter har, mener forskeren. Sam- tidig utelukker han ikke at foreldre oppdrar barn ulikt etter hvilket kjønn de har. Utdanningsdirektør Petter Skarheim mener forskningen er spennende og at den bekrefter barnehagenes viktighet for språkutvikling. Det

overraskende er at barnehagene ser ut til å ha liten effekt på jenters språkutvikling, mener Skarheim. Han varsler at studien skal følges opp med mer forskning, blant annet ved å følge de samme barna videre i skoleløpet for å se om dette har effekt på lengre sikt. (©NTB)

Forhandlinger for Oslo-lærere i mars

I mars skal Utdanningsforbundet forhandle om arbeidstid for Oslo-lærerne med Oslo kommune.

Han presiserer at de har samme utgangspunkt som i KS-områ- det, bare med krav som er tilpasset Oslo. – Frykter dere et tilbud fra Oslo kommune som likner det KS kommed? – Vi har ikke fått noen signaler om hvordan Oslo kommunes tilbud vil se ut, sier han. – Oslo kommune har vel en tendens til å følge KS? – Oslo kommune fulgte ikke opp den forrige endringen i KS- området, så jeg opplever ikke at vi må gjøre som i KS, sier Vilno. Forhandlingene med Oslo kommune tar til 10. mars. Blir de ikke enige, kan arbeidstid for lærere i Oslo bli en del av tariff- oppgjøret til våren.

TEKST PaalM.Svendsen | ps@utdanningsnytt.no

Leder i Utdanningsforbundet i Oslo, Terje Vilno, sier til Utdan- ning at forhandlingene starter i mars. – Det er litt annerledes i Oslo enn i KS. Særavtalen er en del av det ordinære tariffoppgjøret. Vi skal derfor ha preliminære forhandlinger i mars. Da vil vi få vite mer hva Oslo kommune mener, sier Vilno.

Terje Vilno. ARKIVFOTO TOREBRØYN

9 | UTDANNING nr. 3/7. februar 2014

Aktuelt

Privatiserer flere barnehager i Oslo Det er dyrt for Oslo kommune å drive kommunale barnehager. Derfor har bystyret bestemt at private aktører skal overta flere av barnehagene. Bystyret legger til grunn en rapport fra PriceWaterhouse Coopers, der det heter at kommunen vil kunne spare flere hundre millioner kroner hvis de dyreste barnehagene privatiseres.

Benjamin-prisen Heder til «Vi-skolen»

Utdelingen av Benjamin- prisen for 2013. Fra venstre juryleder Guri Hjeltnes, elevrådsleder Tonje-Malin Zineb Hjelle Rhrich, rektor Gro Tveten, FAU-leder Erik Try og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Skolen har en plan for arbeidet mot rasisme og diskriminering. Både elever, lærere og foreldre er involvert hele året. Derfor mottok Brandengen skole i Drammen Benjaminprisen.

Lurt å si I 2013 tok lærere, foreldre og elever på Brandengen skole initiativ til kampanjen «lurt å si». - Du vet hva du skal si når du vil ha en venn. Du vet hva du skal si når noen er lei seg. Du vet hva du skal si når noen blir plaget, sa elevrådsleder Tonje-Malin Zineb Hjelle Rhrich. – Denne prisen hadde ikke vært mulig uten kloke voksne som fokuserer på dette viktige arbeidet og hver eneste dag minner oss elever på hvordan vi skal vise ansvar, respekt og omsorg. Vi er stolte over å gå på en skole som blir anerkjent på denne måten, sa hun. Det var etter at skolen hadde opplevd en del banning, rasistiske ytringer og seksualisert språkbruk blant elevene at det ble gjennomført en språkkampanje der elever og lærere diskuterte seg fram til hva krenkende språkbruk er. Kampanjen rettet seg både mot elevers og lære- res språkbruk. Denne kampanjen ble spesielt trukket fram i juryens begrunnelse for å dele ut Benjaminprisen til Brandengen skole. - Mange gode kandidater Ifølge juryleder Guri Hjeltnes var det mange gode kandidater i år, blant annet Sjøvegan videregående skole i Salangen i Troms og Bjørnholt skole i Oslo.

– Det som fikk oss til å velge Brandengen, er at skolen oppfyller samtlige av de kriteriene juryen legger vekt på, sier Guri Hjeltnes til Utdanning. Hun er direktør for Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter. – Skolens arbeid mot rasisme og diskriminering er forankret i skolens langsiktige arbeid. Her er både elever, lærere og foreldre involvert. Dessuten er de gode til å synliggjøre arbeidet på skolen og i lokalmiljøet, sier Hjeltnes. Hun viser til at skolen har søkt seg inn i flere prosjekter der antirasisme og interkulturell læring står sentralt, blant annet gjennom Unesco og Comenius. I samarbeid med skoler i Tyskland, Romania, Irland og Spania gjennomfører Bran- dengen skole et undervisningsopplegg som bely- ser antirasisme og flerkultur. Rettelse I Utdanning nr. 1 skrev vi om fire menn i Tanzania som fikk lange fengselsstraffer for å ha stjålet verdier fra en skole. Det skjedde imidlertid en feil i omregningen til norske kroner. 21 millioner tanza- nianske shilling tilsvarer rundt 80.000 kroner.

TEKST OG FOTO MarianneRuud | mr@utdanningsnytt.no

– Jeg føler meg både ydmyk og rørt over at Benjaminprisen går til Brandengen skole, sier rektor Gro Tveten. 29. januar tok hun imot elever, lærere, juryen, kunnskapsministeren og andre gjester på skole- trappa. – Jeg er stolt av å være rektor her og over den jobben elever, lærere og foreldre gjør hver dag. På vår skole har alle noe å bidra med uansett språk, kultur og bakgrunn. Her er vi fargeblinde. Vi er et fellesskap som ser hvert enkelt barn, sier Tveten. Prisen er oppkalt etter Benjamin Hermansen, som ble drept 15 år gammel, 26. januar 2001. Dra- pet var rasistisk motivert.

10 | UTDANNING nr. 3/7. februar 2014

Aktuelt navn

Kjemper seg tilbake

SyklonenHaiyan forårsaket massive ødeleggelser på Filippinene. Sammenmed de 68 Erlend Johannesen hadde reddet, måtte han kjempe for å finnemat og sikkerhet.

TEKST KariOlivVedvik |kov@utdanningsnytt.no FOTO KjellA.Olsen

Hva betyr støtten du har fått fra Norge? Det betyr alt. Én ting er økonomien i seg selv, men selve oppbakkingen som de fantastiske skoleelevene i Trøndelag, folk på gaten, barne- hager, venner som stopper oss, sender, som sier «dette skal vi klare sammen», er bare overvel- dende! Og helt nødvendig for oss i denne perioden. Det er fort gjort å bli overveldet over jobben som ligger foran oss. Hva er ditt neste mål? Vi har mistet alt. Det er vanskelig å hjelpe når en selv trenger hjelp. Målet nå er å komme opp igjen. Når det er sagt, har vi 238 mennesker som vi gir mat, vann, skolesaker, klær med mer. Dette er utenom de 68 som vi evakuerte, som er under vår omsorg til vanlig. Men målet er å hjelpe flere og å komme tilbake sterkere og bedre enn før katas- trofen traff oss. Kommer du alltid til å bo på Filippinene? Alltid er en lang tid, men sommeren 2013 tok familien min og jeg et valg om å bli. Så vi er her og blir her i mange år fremover. Hvilken kjent person ville du hatt som lærer? Jeg ville hatt kong Olav. Som liten ble jeg så impo- nert over alle avisene han leste hver dag. Han har alltid fascinert meg som en meget vis, omsorgsfull og jordnær kar som på én time kunne ha lært bort mye fornuftig. Hva liker du best med deg selv? Jeg er glad i evnen min til ikke å gi opp. Jeg kan ikke si at jeg har gjort så mye for å få den, men jeg er veldig glad for at den er der.

Hva er din favorittbok? Jeg venter som oftest til den kommer på kino.

Erlend Johannesen (30)

Hva har du lagt ut på Facebook denne uka? Bildet av listen over mennesker som vi hjelper her nede i Tacloban akkurat nå. Du får holde en undervisningstime for det norske folk. Hva handler timen om? Medmenneskelighet og menneskets evne til å overkomme det meste, om en står sammen.

Hvem Grunnlegger av hjelpeorganisasjonen «Streetlight», som siden 2005 har kjem- pet for å hjelpe barn og unge i byen Tacloban på Filippinene. Aktuell Ble kåret til Årets trønder for sin innsats med å redde barne- hjemsbarna da den kraftigste syklonen som noensinne er blitt målt over land, ram- met Filippinene før jul. Reddet 68 mennesker, deriblant ett spedbarn, en mann uten føt- ter og alle barna på barnesenteret.

Hvem ville du gitt straffelekse? Jeg kan ikke komme på noen i farten.

Hvem er din favorittpolitiker? Høyrepolitikeren Marvin Wiseth. Kul fyr, omsorgs- full og med føttene godt plantet på jorden.

Hvilke tvangshandlinger har du? Akkurat nå? Bygge, bygge, bygge ...

Hva gjør du for å få utløp for frustrasjon? Sport, musikk og harpunfiske uten oksygentank.

«Jeg er glad i evnen min til ikke å gi opp.»

11 | UTDANNING nr. 3/7. februar 2014

Hovedsaken NORSKOPPLÆRING

70 prosent av de tospråklige barna i Oslo som begynner i første klasse, har behov for ekstra støtte i norsk. Det vil byrådet i Oslo at barne- hagene skal få slutt på. Tiltakene skaper debatt.

Anje Yesse og Lana Nazmi Alshihabi er med barnehagen på Holmlia bibliotek.

Jakten på den best

12 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011

språkopplæringa

13 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011

Hovedsaken NORSKOPPLÆRING

Byrådet i Oslo vil:

Viktige dokument for barnehagepolitikken i Oslo:

● ta initiativ til å endre barnehageloven for å få tydelige mål for hva barn skal lære i barnehagen ● skaffe hjemmel for innsamling av individdata i barnehagesektoren ● bruke 15 millioner på ledelsesutdanning i barnehagene ● bruke 7 millioner på utvikling av språkkartleggingsverktøy ● bruke tre millioner på språkstimuleringsmateriell i barnehagene

● Oslostandard for systematisk oppfølging av barns språkutvikling ● Oslostandard for godt språkmiljø i barnehager

Kilde: Byrådets strategi for sosial mobilitet gjennom barnehage og skole

Språkrace Byrådet i Oslo vil ta initiativ til å endre

Hjemmevant entrer ungene fra Fjeldlund barne- hage Holmlia bibliotek i bydel Søndre Nordstrand. Stolt iakttar bibliotekar Sigrun Aas hvordan de kaster seg over bøkene og finner seg til rette. Oslo kommune vil ha en pedagogisk offensiv i barnehagene. «Kvaliteten på det pedagogiske til- budet i barnehagene varierer for mye og har ikke nok fokus på barnas språkutvikling og læring», står det i byrådets strategi for sosial mobilitet gjen- nom barnehage og skole. Bedre norskkunnskaper er det viktigste. Småbarnslitteratur og bibliotek er ord som ikke nevnes i dokumentene for den peda- gogiske offensiven. «I Oslo er det en stor utfordring at mange barn ikke kan nok norsk til å følge ordinær opplæring skolen. Systematisk oppfølging av barns språkut- vikling i Oslobarnehagene kan bidra til å gi alle barn en god språkutvikling», heter det i « Oslo- standarden for godt språkmiljø i barnehagen». Språkpedagog Vivi Ann Hansen Midttun i Fjeld- lund barnehage vil også at alle barn skal få en så god språklig og helhetlig utvikling sommulig. Urealistiske forventninger – Men vi kan ikke trylle. Å vente at vi skal sette alle flerspråklige barn i stand til å møte på skolen med norsk som et aktivt «tenkespråk» er urea- listisk, sier hun, og viser til at det er gunstig å få undervisning på et språk som det også er naturlig å tenke på. Tilbake i barnehagen etter bibliotekturen lurer både hun og styrer Elisabeth Jensen på hva forfat- terne av «Oslostandard for systematisk oppfølging av barns språkutvikling legger i «ekstra språk- støtte», som er det barnehagepersonalet skal sette inn når et barn ikke har tilfredsstillende språklig utvikling. Standarden, som er svært detaljert på en del områder, sier lite om dette. – Byrådet vil bruke tre millioner til innkjøp av språk- stimuleringsmateriell i barnehagene. Er ikke det et kon- kret tiltak? De to slår ut med armene: – Er det noe vi har nok av i barnehagen, er det snakkepakker og språkpakker, sier Elisabeth Jensen. – Naturligvis kan det være nyttig å arbeide med støtte i slikt materiell. I slike språkgrupper kan barna framstå som flinke, og for eksempel flytte

rundt på gjenstander slik jeg ber dem om, sier Vivi Ann Hansen Midttun. – Tilbake på avdelinga er de likevel ikke i stand til å fortelle noe som helst om hva vi har holdt på med. Det viktigste for å lære barna språk er å få dem med i samtaler som er vesentlige for dem, og som engasjerer følelser, som samtaler over ei bok. Alle situasjoner må utnyttes maksimalt til å få barn med i samtaler. Vi må snakke, over alt, i garderoben, ute og inne, hele tida, og være tørre i munnen når arbeidsdagen er slutt, sier hun. Gutten i skogen – Når du har hatt språkgruppe, kan du krysse av for at du har jobbet med språk. Da er det lett å glemme den viktigste delen av språkarbeidet, sier Elisabeth Jensen og forteller historien fra forrige uke om gutten i skogen: – Barnehagen ligger i skogkanten. Gutten har hørt og brukt ordet skog kanskje flere ganger om dagen, men så oppdaga jeg at han ikke klarte å snakke om hva som er i en skog. Han visste ikke hva en skog var. Kanskje han trodde det var et egennavn, eller et begrep for å være ute. Svært mange barn kan bruke ord tilsynelatende rett, uten å vite hva de betyr. For å gi innhold til begre- pene må vi snakke og snakke med hver enkelt, sier Elisabeth Jensen. – Samtidig må foreldrene oppmuntres til å lese, snakke og være aktive med barna. På morsmålet, vel å merke. Har barnet først begreper på mors- målet er det ikke så vanskelig å overføre dem til norsk. Problemet er når begrepene mangler, legger Vivi Ann Hansen Midttun til. De to i Fjeldlund barnehage er på linje med veilederen fra Utdanningsdirektoratet om språk- Rett til særskilt norskopplæring Ifølge byrådet i Oslo får 70 prosent av de fler- språklige barna på 1. trinn vedtak etter paragraf 2.8 i opplæringsloven: «Elevar i grunnskolen med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen.»

barnehageloven for at barna skal lære norsk fortere. Barna på Holmlia går på bibliotek.

TEKST KirstenRopeid | kr@utdanningsnytt.no FOTO Tom-EgilJensen

– Urealistisk, sier språkpedagog Vivi Ann Hansen Midttun til forventningene om kjappe resultater av barnehagens språkarbeid. Her sammen med Hanna MarieWiborg Bol- stad, Iman Begum Khattak og Betol Rasmi Altai.

14 | UTDANNING nr. 3/7. februar 2014

– Språkgrupper og snakkepakker kan føre til at vi glemmer den viktigste delen av språkarbeidet, sier styrer Elisabeth Jensen, her med Helene Angelica Diaz Borchgrevink.

«Det viktig- ste for å lære barna språk, er å få demmed i samtaler som er vesentlige for dem, og som engasjerer følelser.»

Vivi Ann Hansen Midttun, språkpedagog

arbeid i barnehagen. I den understrekes at alle hverdagens situasjoner er den viktigste arenaen for språkarbeidet, språkgrupper bør bare være et supplement. – Skal vi intensivere arbeidet ytterligere, trenger vi flere ansatte som har god kjennskap til språk- utvikling og som kan være rundt barna og prate og leke og lese med dem, sier Vivi Ann Hansen Midttun før hun haster inn på avdelingen for å snakke mer. På telefon fra barnehagelærerutdanningen ved Høyskolen i Vestfold sier professor Liv Gjems dette om hva ekstra språkstøtte kan være: – Små barnegrupper med en barnehagelæ- rer som kan skape situasjoner der barna finner mening i å bruke og høre språk. Små barn glem- mer fort det de lærer når de sitter i ring og blir

fortalt ting. De lærer gjennom emosjon og enga- sjement, sier hun. – Læringsmål motarbeider læring Er det lurt å endre barnehageloven for å sette opp tydelige læringsmål, slik Oslo kommune vil? Ikke hvis målet er at barna skal lære konkret kunnskap, skal vi tro professor ved barnehagelærerutdannin- gen ved Universitetet i Stavanger, Eva Marianne Johansson. – Mål i barnehageloven er mål for det de ansatte skal strebe fram mot i sitt arbeid. Det er ikke mål barna skal nå. Vi er sikre på at dette best sikrer forutsetningene for små barns læring og utvikling, sier hun når Utdanning spør. – Hvorfor? – Det aller viktigste for barnehagebarn er å lære

hvordan de kan lære. Kunnskap om og evnen til å leve seg inn i barns tankemåter og resonnement er helt essensielt for å hjelpe barn til lærdom. Jo min- dre aktivt språk barnet har, jo viktigere er dette. Å sikre at barnehageansatte har denne evnen og kunnskapen er det viktigste vi kan gjøre for god læring i barnehagen, sier hun, og fortsetter: – Faste læringsmål kan motvirke denne typen læring. Observasjoner tyder på at voksne oftere snakker i en undervisningstone til minoritets- språklige barn enn til majoritetsspråklige. Den danske forskeren Charlotte Palludan problemati- serer hva dette gjør for barns språkutvikling. Barn med minoritetsbakgrunn blir ikke møtt ut fra hva de kan, men hva de ikke kan. Indirekte forteller de voksne barna at de er mindre kompetente enn de majoritetsspråklige, sier Eva Marianne Johansson. >

15 | UTDANNING nr. 3/7. februar 2014

Hovedsaken NORSKOPPLÆRING

– Kvalitetssikrer ikke norskopplæringen

– Politikere og skolemyndigheter må innse at Norge kommer til å forbli et flerspråklig land. Tar vi gode faglige valg, er ikke fler- språklighet noe å være redd for, sier Finn Aarsæther. Han er prodekan ved Fakultet for lærerutdanning ved Høgskolen i Oslo og Akershus og har forsket på flerspråklighet og utdanning. I dokumenter fra Oslo kommune står det flere steder at en

«Inntrykket er at det er store

erdedel av førsteklassingene, det vil si 70 prosent av de fler- språklige barna i byen, ikke kan godt nok norsk til å ha utbytte av ordinær undervisning. Ved informasjonstjenesten hos byrådet får Utdanning for- klart at dette er de barna som får vedtak etter paragraf 2.8 i opplæringsloven. Der står det at flerspråklige barn har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelig dyktighet i norsk til å følge vanlig opplæring – Bør vi være bekymret når så mange barn får tilkjent rettigheter etter denne paragrafen? – Med en god flerspråklig undervisning kan barna utvikle seg svært godt, sier Aarsæther. – Vi har visst det siden 1961, da en canadisk forsknings- rapport dokumenterte gode resultater av god flerspråklig undervisning. Seinere er dette blitt bekrefta igjen og igjen, sier Aarsæther og fortsetter: – I Norge, derimot, la vi bort læreplanen i norsk som annet- språk i 2006. Det kan hevdes at praktiseringa av planen for ofte ikke var god, men planen i seg sjøl var god. Byrådspoli- tikerne i Oslo var sterke pådrivere for å erne planen. Skal vi tro dagens byråd, som er fra samme partiet som i 2006, har det ikke ledet til noe. Katastrofeoverskriftene er de samme. Nå står vi på mange måter uten noen overordnet tenkning og strategi for flerspråklig utdanning, sier Aarsæther. – Hvorfor er du ikke mer bekymra for at skolestartere har mangelfull norsk? – At barn eksponeres for norsk tidlig, er en stor fordel. Like- vel vil det ta fem til sju år å utvikle norsk som tenkespråk. Barna skal gå ti år på skolen, så skolen har lang tid til å utvi- kle tenkespråket. Med god undervisning trenger ikke annen utvikling stå på vent mens språket utvikler seg. Det jeg er bekymret for, er at skolene ikke i tilstrekkelig grad kvalitets- sikrer den særskilte norskopplæringen elevene har krav på. – Hva er god flerspråklig undervisning? – Tidligere var leseundervisning de første åra i stor grad avkoding. Nå brukes mye tid også til definisjon og begreps- forståing. Det er et eksempel på undervisning flerspråklige barn svært stort utbytte av, sier Aarsæther. Ingen oversikt Hva skjer med barn som begynner i Osloskolen med krav om særskilt norskopplæring? Utdanning har henvendt seg til flere Osloskoler om dette, men rektorene har ikke vært særlig villige til å svare. – Vi mistenker at mange skoler har lite system og struktur over oppfølgingen av disse barna, sier nestleder Aina Skjef- stad Andersen i Utdanningsforbundet Oslo. – Inntrykket er at det er store forskjeller i hva skolene gjør, og at ingen har samla oversikt over innhold og organisering av denne undervisninga, sier hun. – Hvilket norskspråklig nivå har barna som får vedtak etter para- graf 2.8? – Skolene, sammen med foreldrene, bestemmer om et barn skal inn under paragrafen eller ikke. Vårt inntrykk er at sko- lene vurderer svært ulikt, sier Aina Skjefstad Andersen.

forskjeller i hva skolene gjør.» Aina Skjefstad

Andersen, tillitsvalgt

«Skolene kvalitetssikrer

ikke i tilstrekkelig grad den særskilte norskopp- læringen elevene

har krav på.» Finn Aarsæther, prodekan

At barn som begynner på skolen er flinkere i andre språk enn norsk, trenger ikke være noe problem, sier Finn Aarsæther. På bildet Jon Axel Pagalin Punzalan.

16 | UTDANNING nr. 3/7. februar 2014

Kontroversielt krav om valg av verktøy

Oslo kommune pålegger barnehagelærere å bruke språkkartleggings- verktøyet Tras.

I Utdanningsdirektoratets veileder «Språk i barnehagen – mye mer enn bare prat» står det at i hvert enkelt tilfelle av språkkartlegging skal peda- gogen gjøre et valg om hvilket verktøy som skal brukes. Ikke noe verktøy var egnet til alt. Derfor må pedagogen velge verktøy ut fra problemet som skal belyses. Bakgrunnen er råd fra et ekspertutvalg i 2009, leda av Peter Østergaard Andersen fra Københavns universitet. Om Tras sa utvalget at det var lite egnet til å kartlegge norskkunnskapene til flerspråklige barn. Pia Elisabeth Paulsen i Utdanningsdirektoratet sier til Utdanning at vei- ledning er råd som direktoratet ikke kan sette krav bak.

Mener Tras er best –Vi er klar over at bruk av kart- leggingsverktøy blir diskutert, sier byråd for kunnskap og utdanning AnnikenHauglie (H). I «Oslostandarden for systematisk oppfølging av barns språkutvikling» står det at ved behov for språkkartlegging er det Tras som skal brukes. Terskelen for å ta i bruk verktøyet skal være lav. Professor Yngve Skjæveland ved barnehagelærerutdanningen Høgsko- len Dronning Mauds Minne understreker imidlertid overfor Utdanning at valg av kartleggingsverktøy ligger innenfor metodefriheten som barne- hageloven og barnehagenes rammeplan sikrer.

– Dere sier at barn ved behov skal få ekstra språkstøtte, men ikke hva det skal være. Kan du konkretisere? – Det er opp til barnehagene. Det kan for eksempel være språkrom og språkkroker for sys- tematisk arbeid, slik mange har. Jeg har vært i en bydel der de har en egen språkpedagogressurs. Dette kan være mye forskjellig. – Små barnegrupper og kunnskapsrike voksne er stikkord fra teoretikere og praktikere om det som vil monne mest i en språkoffensiv. Hvorfor øker dere ikke bemanningen? – Pedagogikkprofessor Šomas Nordahl fra Høgskolen i Hedmark er fagansvarlig for den ene etterutdanningen vi nå har for barnehagelærere i Oslo. Han fortalte at bemanningen i norske bar- nehager er relativt høy sammenlignet med andre land. Samtidig understreket han at for språkutvik- lingen er det svært vesentlig hvordan man snakker med barn. Og nå skal vi altså ha til sammen 4000 styrere og pedagogiske ledere på kurs i løpet av en toårsperiode. Vi har også skjerpet kravene til norskkunnskaper for ansettelse i barnehagene og har norskkurs for dem som alt er ansatt. – Læreplanen i norsk som annetspråk blei avvikla i 2006 med byråden fra Oslo Høyre som sterk pådriver. Høyre har styrt utdanningspolitikken i Oslo siden, men problembeskrivelsen er den samme. Var ikke dette så viktig som dere trodde? – Planen var for lite ambisiøs på vegne av de tospråklige barna. Men situasjonen i 2006 kan ikke sammenlignes med nå. Innflyttingen til Oslo har vært stor siden, og ni av ti innflyttere er utlendin- ger. – Er overordna tenkning om hvordan barn med rett til særlig norskundervisning blir tatt hånd om i skolen et savn? – Nei, Oslo har tydelige planer, det viktigste er at skolen sjøl finner metode og organisering som best hjelper den enkelte elev. – Det har vist seg vanskelig å få et inntrykk av hva skolene i praksis gjør. Veit du? – Dette har jeg ikke oversikt over, men du skal få informasjon, sier byråden.

Utdannings journalist har dratt til byrådens kon- tor høyt opp i Østre tårn i Oslo rådhus for å spørre om hvorfor Oslo kommune ikke lar pedagogene velge kartleggingsverktøy. – Vi har oppfattet at Tras er det verktøyet som kommer best ut i vurderingene, sier Anniken Hauglie. – Vi veit at dette diskuteres. For få dager siden møtte jeg barnehagestyrere som var svært skep- tiske. De deltok på den etterutdanningen som er en del av kommunens innsats for bedre språkar- beid. Men etter foredraget om Tras viste de en helt annen optimisme, sier Hauglie. – Hvorfor vil Oslo kommune utvikle et nytt kartleg- gingsverktøy, slik det er nedfelt i byrådets strategi for mobilitet gjennom barnehage og skole? – Det er en del av tiltakene for bedre språkar- beid. Barn født og oppvokst i Norge begynner på skolen uten god nok norsk til å følge undervisning. For mange av disse vil gapet i ferdigheter øke gjen- nom skoletida. Derfor er målet at alle lærer norsk før skolestart, sier Hauglie. – Hvorfor tror dere barna blir flinkere i norsk hvis dere får endret barnehageloven og innfører læringsmål i bar- nehagen? – Ønsket om læringsmål hører vi fra flere og ulike hold, som NHO, og fra faren med innvan- drerbakgrunn som jeg nylig møtte i en barnehage. Det er også uenighet i fagmiljøet, og vi politikere lytter til fagpersonene og tar stilling. Naturligvis er det barnehager som også i dag lar barna leike med tall, ord, rim og bokstaver. I andre barnehager er det mest frileik uten særlig voksen innblanding. Målet er ikke at barnehagen skal bli skole, men vi skal ikke være redde for systematisk opplæring i barnehagen.

Alle skal lære norsk før skolestart, sier utdanningsbyråd Anniken Hauglie i Oslo kommune. FOTO KARIOLIVVEDVIK

«Målet er ikke at barne- hagen skal bli skole, men vi skal ikke være redde for systematisk opplæring i barnehagen.»» Anniken Hauglie (H) byråd for kunnskap og utdanning Og dagen etter intervjuet mottar vi en e-post fra Utdanningsetaten i kommunen som forteller at skolene får ekstra midler til særskilt opplæ- ring. Summen varierer etter antall elever. Skolene bestemmer sjøl bruken av midlene. Etaten har utvikla et verktøy for å avdekke aktuelle elever, og undervisningsråd. Det arbeides med annet materiell. – Byrådet lover et intensivert språkprogram for 1. til 4. klasse. Kan du fortelle hvordan det skal legges opp? – Nei, det er ikke klart ennå. Det jeg veit er at vi ikke venter på at problemene barn skal rette seg av seg sjøl, sier Anniken Hauglie.

17 | UTDANNING nr. 3/7. februar 2014

Made with