Utdanning nr 16 - 2014

Min favorittlærer | 20 Det er bedre med ja enn nei Intervju | 22 Lektorens oppgjør Portrett | 26 Eivor blogger for bedre barnehager Frisonen | 33 Med fantasien som hobby

utdanningsnytt.no 3. OKTOBER 2014 16

Lærerne som forsvant

1 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011

Innhold

Redaksjonen

utdanningsnytt.no 3. OKTOBER 2014 16 12

KnutHovland Ansvarlig redaktør kh@utdanningsnytt.no

HaraldF.Wollebæk Sjef for nett, desk og layout hw@utdanningsnytt.no

PaalM.Svendsen Nettredaktør ps@utdanningsnytt.no

Hovedsaken: LÆRERE SOM RØMTE Møt seks tidligere lærere som har funnet seg helt andre jobber.

YlvaTörngren Deskjournalist yt@utdanningsnytt.no

SonjaHolterman Journalist sh@utdanningsnytt.no

JørgenJelstad Journalist jj@utdanningsnytt.no

KirstenRopeid Journalist kr@utdanningsnytt.no

MarianneRuud Journalist mr@utdanningsnytt.no

KariOlivVedvik Journalist kov@utdanningsnytt.no

IngerStenvoll Presentasjonsjournalist is@utdanningsnytt.no

ToreMagneGundersen Presentasjonsjournalist tmg@utdanningsnytt.no

Frisonen Hun har alltid likt å skrive, men først da fast jobb, studier og familie fylte Liv Mossiges liv nesten til randen, kom romanen, som gis ut i disse dager.

StåleJohnsen Bokansvarlig/korrekturleser sj@utdanningsnytt.no

SynnøveMaaø Markedssjef sm@utdanningsnytt.no

RandiSkaugrud Markedskonsulent rs@utdanningsnytt.no

Innhold

BeritKristiansen Markedskonsulent bk@utdanningsnytt.no

20

Innspill Debatt Kronikk

Aktuelt

36 42 48 52 54 55 56

4

Hovedsaken Kort og godt Ut i verden 19 Min favorittlærer 20 Intervju 22 Aktuelt 25 Reportasje 26 Portrett 28 Friminutt 32 Frisonen 33 På tavla 34 12 18

HildeAalborg Markedskonsulent ha@utdanningsnytt.no

Stilling ledig/ kurs Minneord Lov og rett Fra forbundet

CarinaDyreng Markedskonsulent cd@utdanningsnytt.no

Min favorittlærer – Turid Kårhus irettesatte oss mildt når det var nødvendig, samtidig som hun støttet oss, sier Trud Berg, snart biblioteksleder i Bodø, om sin favorittlærer.

SaraBjølverud Markedskonsulent sb@utdanningsnytt.no

2 | UTDANNING nr. 16/3. oktober 2014

Utdanning på nettet I Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet i pdf-format og som eblad, samt informasjon om utgivelser: utdanningsnytt.no

Leder Knut Hovland | Ansvarlig redaktør

28

Ikke lenger forsvarlig

UTDANNING UtgittavUtdanningsforbundet Oahppolihttu

Besøksadresse Utdanningsforbundet, Hausmannsgate17,Oslo Telefon:24142000

Da tidligere utdanningsminister Kristin Clemet (H) ernet klassedelingstallene for over 10 år siden, kom det mange protester fra lærerhold. Lærerne var redde for at kom- munene og fylkeskommunene ville benytte anledningen til å stappe flere elever inn i hvert klasserom for å spare penger. I stedet for en fast norm for hvor mange elever det kunne være i en klasse, het det fra skoleårets start i 2004 at «klassene eller gruppene ikke må være større enn at det er pedagogisk forsvarlig og trygt.» I forbindelse med end- ringen ble det snakket mye om fleksibilitet og kommunalt selvstyre. Vi fikk relativt raskt se hva det innebar i praksis: I noen tilfeller måtte en enkelt lærer ta ansvar for både 30, 40 og opp til 50 elever. De aller fleste forstår at det ikke er holdbart. Eller forsvarlig. Da de rødgrønne partiene kom til makten høsten 2005, ble det gitt signaler om at det ville komme endringer igjen. I første omgang ble det lagt vekt på å styrke kommune- økonomien, slik at kommuner og fylkeskommuner ikke ble tvunget til å stramme inn så kraftig som tidligere. Da Kristin Halvorsen (SV) overtok som kunnskapsminister etter val- get i 2009, kom hun på landsmøtet i Utdanningsforbundet samme høst med klar beskjed om at lærertettheten skulle økes. Hun ville ikke si eksakt når eller hvordan, men ingen var i tvil om hvor hun ville. Så gikk ukene, månedene og årene uten at så mye skjedde, men til slutt – og da mener vi det nesten bokstavelig – kom det et konkret forslag på bordet: Det skulle komme noen hundre nye lærerstillinger som skulle fordeles på de skolene som hadde størst behov for det. Før det rakk å få noen særlig virkning, kom valget i or høst og de blåblå partiene over- tok regjeringskontorene. Da var ikke lærertetthet lenger noe tema, det var bare etter- og videreutdanning det ble snak- ket om. For Erna Solberg og Torbjørn Røe Isaksen betyr det åpenbart ikke så mye hvor mange elever hver enkelt lærer daglig har ansvar for, bare lærerne har den kompetansen de trenger og får det faglige påfyllet de har behov for. Nå har Aftenposten satt saken på dagsordenen igjen, og forrige uke kunne vi lese om lærere i Oslo som har opp til 30 elever i én klasse. En av lærerne ga uttrykk for at det gikk greit, men Utdanningsforbundet er likevel bekymret: – Det er stor forskjell på om det er 15 eller 28 elever du skal innom på én time. Du skal rekke å vise omsorg, se dem, skape trygghet og gi tilpasset opplæring, sa hovedtillitsvalgt Hilde Berntsen. Hun la til at stadig flere lærere opplever at de ikke får gjort en god nok jobb. Kunnskapsministeren har flere ganger vist at han er en lyttende og åpen statsråd, lytt gjerne ekstra godt denne gangen.

Postadresse Postboks9191Grønland,0134Oslo e-postadresse redaksjonen@utdanningsnytt.no

Godkjentopplagstall Per1.halvår2013:148.711 issn:1502-9778

Design IteraGazette

xx

Detteproduktetertrykketettersvært strengemiljøkravogersvanemerket, CO 2 -nøytraltog100%resirkulerbart. Trykk: AktietrykkerietAS www.aktietrykkeriet.no Abonnementsservice MedlemmeravUtdanningsforbundet melderadresseforandringertil medlemsregisteret.E-postadresse: medlem@utdanningsforbundet.no UtdanningredigeresetterRedaktør- plakatenogVærVarsom-plakatens reglerforgodpresseskikk.Densom likevelfølersegurettmessigrammet, oppfordrestilåtakontaktmed redaksjonen.PressensFagligeUtvalg,PFU, behandlerklagermotpressen.PFUs adresseerRådhusgt.17,Pb46Sentrum, 0101OsloTelefon22405040. Medlemav DenNorskeFagpressesForening Forsidebildet I 2025 vil skolen mangle mel- lom 31.000 og 38.000 lærere, mens mangelen på barneha- gelærere vil være mellom 10.000 og 16.000, ifølge Sta- tistisk sentralbyrå. Utdanning har møtt seks personer som har forlatt læreryrket for noe de synes er bedre. Illustrasjon: Egil Nyhus

Portrett Minst 358.521 personer har lest Eivor Evenruds innlegg «Kjære Caroline» om barn og språk, opplyser Mediehuset Nettavisen, som driver bloggsida der den pedagogiske lederen blogger. 26

De vil kjempe mot ulikhetene i pedagogisk- psykologisk tjeneste i norske kommuner. Nå går rådgiverne i PPT sammen i et nytt faglig råd for å bli hørt. Rådgivere forener krefter

Leder RagnhildLied 1.nestleder TerjeSkyvulstad 2.nestleder SteffenHandal Sekretariatssjef LarsErikWærstad

3 | UTDANNING nr. 16/3.oktober 2014

Aktuelt

Ap åpner for å beholde kontantstøtten Arbeiderpartiet åpner nå for å beholde kontantstøtten, i alle fall for de minste barna. – Hvis vi skal være et parti med tiden, må vi lytte til familiene og forstå det de står i, sier partileder Jonas Gahr Støre til NRK.

Mobbing Djupedal vil endre loven

Voksne bagatelliserer elevers opplevelse av mobbing, viser forskning. En lovendring må til for å ansvarliggjøre de voksne, mener Øystein Djupedal.

TEKST OG FOTO MarianneRuud |mr@utdanningsnytt.no

– Paragraf 9 i Opplæringsloven stiller krav til elevenes arbeidsmiljø, men når barn og foreldre likevel ikke opplever at de blir hørt, må skoleeier og skoler få tydeligere forpliktelser, sier Djupedal til Utdanning. Psykososialt skolemiljø og digital mobbing var temaet for en konferanse i Oslo 18. september. Konferansen ble arrangert av utvalget som skal foreslå tiltak for å redusere mobbing i skolen. Utvalget ledes av tidligere kunnskapsminister Øystein Djupedal. – Elevenes rettssikkerhet er ikke godt nok iva- retatt med dagens lovverk. Derfor trenger vi et ris bak speilet. Utvalget vurderer nå hvordan vi skal innføre det, sa Djupedal. Barneombud Anne Lindboe foreslår blant annet et akutt-team som kan rykke ut til skolene. – Altfor ofte får vi i Barneombudet tilbakemel- ding fra barn og unge som tror de selv er ansvar- lige for å stoppe mobbingen. Elever som opplever mobbing må ha noen voksne de kan gå til, sa hun. Hun foreslår blant annet et akutt-team som kan rykke ut til skolene. Hvilke konkrete forpliktelser utvalget foreslår, er ennå ikke vedtatt. Økonomiske sanksjoner vurde- res sommulighet. – Involver foreldre Abah Aden fra Foreldreutvalget for grunnskolen sa at det er viktig å involvere foreldre. – Foreldre må finne ut av hva barna gjør på nett, sa Aden. – Selv truet jeg med å slette barnas profiler der- som de ikke fortalte meg hva de gjør på Facebook og Instagram og andre sosiale medier, sa hun. Hun ba også foreldre og lærere følge med på bar- nas følelsesmessige reaksjoner på meldinger de får tilsendt, enten på sosiale medier eller mobiltelefon.

– Elevenes rettssikkerhet er ikke godt nok ivaretatt med dagens lovverk. Derfor trenger vi et ris bak speilet. Utvalget vurderer nå hvordan vi skal innføre det, sa Øystein Djupedal, leder for utvalget for å redusere mobbing i skolen.

Aden mener det kan bidra til å avdekke mobbing i en tidlig fase. Elevorganisasjonen vil ha egne rådgiverstillinger som ivaretar det psykososiale skolemiljøet og en bedre skolehelsetjeneste. Det sa Aina Nilsen, sen- tralstyremedlem i Elevorganisasjonen. Innvandreres situasjon i skolen ble også berørt. Forsker Hildegunn Fandrem har avdekket at elever med innvandrerbakgrunn oftere er utsatt for mob- bing enn andre elever. Gode relasjoner er vesentlig Det som først og fremst kan forebygge mobbing, er gode relasjoner mellom elever og et godt psy- kososialt miljø på skolen. Lærere må legge til rette for mestringsoppgaver og elever må få medinn-

flytelse. Det hevder forskerne Sigrun Ertesvåg og Edvin Bru fra Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning. – De største problemene med mobbeforskningen er at den i stor grad er basert på selvrapportering. Derfor er kriteriene ofte subjektive, sa Sølvi Lille- jord, leder for Kunnskapssenteret for utdanning. Senteret har samlet 417 forskningsrapporter om mobbing. De har også sett på hvilke forskningsmil- jøer som samarbeider nasjonalt og internasjonalt. Skoler med mye mobbing kjennetegnes av svak ledelse, lite samarbeid mellom lærerne og lærere som mangler autoritet i klasserommet. Forsknin- gen viser at dagens unge har mindre toleranse for hva de oppfatter sommobbing.

4 | UTDANNING nr. 16/3. oktober 2014

Det blir ikke streik i barnehagene Utdanningsforbundet og Private Barnehagers Landsforbund (PBL) er blitt enige om årets lønnsoppgjør etter mekling på overtid og streiken uteblir dermed. Avtalen skal nå sendes ut på uravstemning blant Utdannings- forbundets medlemmer på PBL-området. ifølge NRK.

Ungdom usynlige i nyhetsmediene Ungdom i alderen 15-19 år er så godt som usynlige i nyhetsmediene. Det er et av hovedfunnene i en fersk medieanalyse i regi av «Hvor har du det fra?» – Kampanjen for journalistikken, ifølge en pressemelding fra kampanjen.

Høgre utdanning

Bakgrunn > Tall fra Elevundersøkelsen for 2013 viser en nedgang i andelen elever som oppgir at de blir mobbet to eller tre ganger i måne- den fra 6,8 prosent i 2012 til 4,2 prosent i 2013. > I Elevundersøkelsen for 2013 ble det for første gang laget et skille mellom ulike typer mobbing. Nesten 11 prosent av elev- ene oppgir at de er blitt gjort narr av eller er blitt ertet to til tre ganger i måneden eller mer. Rundt 8 prosent av elevene sier de opplever å bli holdt utenfor, spredt løg- ner om, eller får negative kommentarer om utseendet. > I Medietilsynets undersøkelse, som ble offentliggjort tidligere i år, oppgir 65.000 barn og unge at de blir utsatt for digital mobbing.

Masterstudiet i leiing blir det første masterstudiet til Dronning Mauds Minne Høgskolen heilt på eigen kjøl. ARKIVFOTO PAALM.SVENDSEN

Vil hamaster i barnehageleiing

Dronning Mauds Minne Høg- skolen har søkt om å få starte masterstudium i barnehage- leiing.

terutdanning i leiing som er retta heilt og fullt mot barnehage, seier Selmer-Olsen. – Stadig fleire med mastergrad Høgskolen tilbyr allereie barnehagestyrarar ei etterutdanning i barnehageleiing som gjer 30 stu- diepoeng. Dette tar dei ved sida av jobben. Det nye studiet vil gi 120 studiepoeng. – Difor har vi røynsle i å undervise i emnet. Dessutan har vi nå eit forskingsprosjekt om bar- nehageleiing. Så både når det gjeld undervisning og forsking, ligg vi godt an, seier Selmer Olsen. – Det blir stadig fleire barnehagelærarar med mastergrad. Da er det naturlege at styrarane føl- gjer med. I større perspektiv vil dette vere viktig for heile profesjonen, held han fram. Dronning Mauds Minne Høgskolen tilbyr alle- reie masterutdanning i barnehagepedagogikk og spesialpedagogikk i samarbeid med Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), universitetet i Trondheim. – Masterstudiet i leiing blir det første masterstu- die vårt heilt på eigen kjøl, seier Ivar Selmer-Olsen.

TEKST KirstenRopeid |kr@utdanningsnytt.no

Prorektor Ivar Selmer-Olsen seier til Utdanning av dei ventar svar på søknaden frå Nokut, institu- sjonen som har til oppgåve å sikre kvalitet i høgare utdanning, før årsskiftet. Er svaret positivt, vil det likevel vere usikkert om dei kan starte opp mas- terstudiet hausten 2015. Men frå 2016 vil dei heilt sikkert vere i gong. Søknad om kunstfag-master Medan dei ventar på svar, skriv dei på ein søknad om å få starte eit masterstudium i kunstfag for barnehagelærarar, fortel Selmer-Olsen. – Tror de det vil melde seg mange søkjarar til master- studiet? – Vi må jo tru det. Dette vil bli den einaste mas-

Digital mobbing Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen er opptatt av digital mobbing, som han mener voksne må ta alvorlig: – Før kunne man tross alt trekke seg fysisk unna mobbing. I dag kan et menneske mobbes 24 timer i døgnet på sosiale medier, sa Røe Isaksen under konferansen. Djupedal lover at utvalget skal lytte til forskere og arbeide kunnskapsbasert. Utvalget skal levere sin innstilling i mars. Forskerne pekte på viktigheten av god ledelse både hos skoleeiere, på skolen og i klassen. Utval- get lover å foreslå tiltak som skal gjøre både sko- leeier, skoleledere og lærere tryggere i sine roller.

> HOLD DEG OPPDATERT PÅ UTDANNINGSNYTT.NO

5 | UTDANNING nr. 16/3. oktober 2014

Aktuelt

Boko Haram anklages for blodig angrep på lærerskole Studenter og ansatte flyktet i panikk da væpnede menn stormet en lærerskole i byen Kano i Nigeria. Minst 13 personer ble drept og 34 såret, ifølge politiet. Politiet mistenker at angriperne tilhører den ytterliggående islamistiske gruppa Boko Haram, melder NTB.

Sverige

Löfven vil satse på skolen Sveriges kommende statsmi- nister, Stefan Löfven, har lovet

å satse i alt 3,5 milliarder svenske kroner på skolen.

TEKST OG FOTO MarianneRuud |mr@utdanningsnytt.no

Å høyne læreryrkets status, øke kvaliteten i lærerutdanningen og innføre rett til leksehjelp var blant Socialdemokraternas valgløfter. De vil investere minst 2 milliarder kroner i mindre klas- ser fra førskolen til 3. trinn. De lover økt lærer- tetthet og å satse på tidlig innsats, samt 1000 flere spesiallærere og spesialpedagoger i skolen. Elever som ikke har nådd læringsmålene for 6.-9. trinn, skal få følge sommerskole i opptil fire uker. Sven- ske elever har hatt obligatorisk niårig grunnskole i over 50 år. Nå vil Socialdemokraterna også ha obligatorisk videregående skole. Opplæringskontrakter Arbeidsledigheten for svenske ungdommer som ikke har fullført videregående skole, er mer enn dobbelt så høy som for dem som har fullført høg- skole- eller universitetsutdanning. Derfor vil Soci- aldemokraterna innføre en opplæringskontrakt for unge under 25 år, som mangler slutteksamen fra videregående. I kontrakten heter det at den unge arbeidsledige skal få en individuelt tilpasset opplæringsplan som tilsvarer pensum på videre- gående skole. Noen vil også bli tilbudt voksenopp- læring eller høyskole på heltid.

Socialdemokraternas leder Stefan Löfven feirer valgseieren med kona Ulla og venner på restaurant Hubertus i Stock- holm. Nå venter hverdagen, ikke minst å holde de mange valgløftene. FOTO LOTTEFERNVALL,AFTONBLADET/SCANPIX

Dyktige og engasjerte lærere Socialdemokraterna vil gi lærerne rett til kompe- tanseutvikling, tid til å drive med, og utvikle, egen undervisning og mulighet til karriereutvikling. Socialdemokraterna danner sannsynligvis regje- ring i Sverige etter valget 14. september, men par- tiet vil ikke samarbeide med innvandringskritiske Sverigedemokraterna. Derimot åpner de for et samarbeid med andre borgerlige partier.

De rødgrønne partiene Socialdemokraterna, Miljöpartiet og Vänsterpartiet fikk til sammen 43,7 prosent av stemmene. I Sverige spår mediene at Löfven kommer til å danne regjering sammen med Miljöpartiet og med støtte fra Vänsterpartiet. Miljöpartiet har lovet 3,75 milliarder til skolen til blant annet økt lærerlønn.

Mogleg samanslåing av kultur og utdanning

Kulturdepartementet og utdanningsdeparte- mentet blir slått saman i den nye svenske regje- ringa, spår svenske analytikarar. – Eg gjettar at Gustav Fridolin blir minister for eit departement slått saman av Utdanningsde- partementet og Kulturdepartementet, sa Mats Söderlund, leiar for Samarbeidsnemnda for

kunstnarlege og litterære yrkesutøvarar, nyleg til avisa Dagens Nyheter. Gustav Fridolin representerer Miljöpartiet i Riksdagen. Han er folkehøgskolelærar og har vore aktiv i både Lärarförbundet och Svenska folkhögskolans lärarförbund. – Fridolin har engasjert seg i både kulturspørsmål og utdanningsspørsmål, seier Söderlund til avisa.

Også tidlegare kulturminister for Sosialdemo- kratene, Bengt Göransson, trur, eller i alle fall vonar, at det blir ein departementsfusjon. – Eg meiner det var ei ulukke at vi delte utdan- ningsdepartementet i to og oppretta eit eige kul- turdepartement i 1994. I den augneblinken var skolen utan kultur og redusert til berre ein utdan- ningsinstitusjon, seier han.

6 | UTDANNING nr. 16/3. oktober 2014

Stor mottakelse for nye Oslo-lærere Nylig var alle nye lærere i Oslo og deres rektorer bedt til mottakelse i Oslo rådhus. Byen er eget tariffområde og kom til enighet med lærerne om en ny tariff- og arbeidstidsavtale allerede i mai i år.

Kunnskapsministeren: Mye å gjøre etter lærerstreiken Nylig møtte kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) partene i lærerkon- flikten for å diskutere norsk skoles framtid. – Alle er interessert i å bygge en kunnskapsskole. Det er tillit å bygge på, men vi har mye å gjøre, sier Isaksen til NTB etter møtet.

Barnehagelærerutdanning

Som nyutdannet 26-åring fikk Katrine Arvesen leder- ansvar for tre assistenter. – Utdanningen hadde ikke helt forberedt meg på det ansvaret, sier Arvesen, som er pedagogisk leder i Foss barnehage i Lier i Buskerud. Her med styrer Karianne Viken (t.h.). FOTO ERIKM.SUNDT

Ikke helt forberedt på lederrollen

Forskning har vist at ny- utdannede barnehagelærere opplever et stort gap mellom lederkompetansen fra utdan- ningen og kravene de møter i yrket. Utdanningsinstitu- sjonene prøver imidlertid å skjerpe seg.

nyutdannede førskolelærerne syntes de hadde for lite kompetanse i ledelse, skriver Hans-Jørgen Leksen i en e-post til Utdanning. Han er rektor ved Dronning Mauds Minne Høgskole i Trondheim (DMMH). Han sier de derfor har styrket undervisningen i ledelse i barnehagelærerutdanningen. I tredje stu- dieår er det blant annet 15 studiepoeng i «Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid». Det er imidlertid begrenset hvor mye en bachelorutdanning kan inneholde, og Leksen viser til at de tilbyr master- programmer i ledelse. Han mener at ledelse er noe som også må læres gjennom praksis i yrkeslivet, men at utdanningen skal gjøre sitt for å forberede studentene. – Vi er i ferd med å utvikle en profil hvor ledelse står sentralt, skriver Leksen. Agder: Skal være lederutdanning – Mitt inntrykk er at mange ikke er forberedt på at de også skal lede personalet, og at de strever med dette når de kommer ut i yrket, skriver Ingeborg

Eidsvoll Fredwall, studieleder for barnehagelæ- rerutdanning ved Universitetet i Agder, i en e-post til Utdanning. Hun sier ledelse er et gjennomgående tema i den nye barnehagelærerutdanningen, hvor studentene også får ledelsesutfordringer i praksisperiodene. – Intensjonene i den nye barnehagelærerutdan- ningen er jo nettopp at den skal være en lederut- danning, skriver Fredwall. På Institutt for barnehagelærerutdanning ved Høgskolen i Oslo og Akershus sier instituttleder Mette Tollefsrud at ledelse er styrket i den nye bar- nehagelærerutdanningen gjennom egne emner og som gjennomgående tema. Det gjenstår å se hvilke tilbakemeldinger de nyutdannede gir etter endt utdanning. De første studentene i den nye utdanningen er ferdige høsten 2016, skriver Tollefsrud i en e-post til Utdanning. Oslo og Akershus: Har endret opplegget

TEKST JørgenJelstad | jj@utdanningsnytt.no

Høsten 2013 ble det innført en ny barnehagelærer- utdanning som blant annet prioriterer mer under- visning i ledelse. Trondheim: Ledelse skal stå sentralt – Gjennom en evaluering av for noen år siden fikk man bekreftet det man trodde, nemlig at de

> Les mer om de unge lederne i barnehagen i hovedsaken i Utdanning nr. 15.

7 | UTDANNING nr. 16/3. oktober 2014

Aktuelt

Får egne Nav-kontorer på videregående skoler Tre videregående skoler i Vest-Agder har fått eget Nav-kontor på skolen som en del av et prøve- prosjekt for å hindre at elever dropper ut. En veileder fra Nav er daglig på skolen, deltar i møter og har jevnlige samtaler med de utsatte elevene, melder NRK.

Lærerutdanning

Kravet om å tilby master- grad fra høsten 2017 kan føre til at studiesteder som tilbyr lærerutdanning, må slå seg sammen. ARKIVFOTO ERIKM.SUNDT

Isaksen er åpen for fusjon

TEKST Kari Oliv Vedvik | kov@utdanningsnytt.no Når lærerutdanningen blir en femåring master- grad fra og med høsten 2017, vil flere institusjoner som tilbyr lærerutdanning slite med å oppfylle kra- vene som stilles til en masterutdanning. – Blir noen nedlagt? – Flere tilbydere vil få problemer med å tilby selvstendige mastere. Campusene kan jo bestå, selv om det fusjoneres. Andre tilbydere sier at de kan heve kompetansen til ønsket nivå for å møte kravene til førstekompetanse som kreves for å tilby mastergrad, sier Røe Isaksen til Utdanning. – Kommer du til å ha en gjennomgang av kompetansen blant dem som utdanner lærere? – Nei, vi har ikke selvstendige planer om noe slikt. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen godkjenner alle institusjoner som tilbyr høyere utdanning. – Å bevare lærerutdanningene som selvstendige enheter, er ikke noe mål. Flere sier selv at det vil være naturlig å fusjonere med andre, sier kunnskapsmi- nister Torbjørn Røe Isaksen.

Statsråden har den siste tiden besøkt nesten alle offentlige utdanningsinstitusjoner som utdanner lærere.

deltakerne et mer praksisnært studium.

Vil høre på lærerutdannerne – Vi kommer til å ha en gjennomgang for å finne ut hvordan vi kan løfte studiet. – Vil dere ha nasjonale retningslinjer for PPU? – Det har vi ikke diskutert ennå. – Kommer det endringer i forbindelse med PPU i regje- ringens strategiplan? – Nei, det er noe vi jobber med på sikt. – Vil dere høre på hva de ulike studiestedene som tilbyr studiet har å si? – Det vil være helt naturlig, sier kunnskaps- ministeren. Utdanning får nytt trykkeri Dette er den siste utgaven av Utdanning som blir trykket hos Aktietrykkeriet i Fetsund i Akershus. De legger dessverre ned sin trykkerivirksomhet etter å ha holdt på i mange år. Vi takker for meget godt samarbeid gjennom snart 13 år! Fra og med neste utgave trykkes Utdanning hos Sörmlands Grafiska i Katrineholm i Sverige. Det er et stort trykkeri som trykker mange av de svenske fagbladene og tidsskriftene. Vi ser fram til et godt samarbeid også med dem.

Praktisk pedagogisk utdanning i endring

Kunnskapsministeren varsler også en gjennom- gang av praktisk pedagogisk utdanning (PPU). Han har ikke konkludert, men sier til Utdanning at han vil se på hvordan studiet kan bli mer rele- vant og praksisnært. – Kritikken mot PPU har handlet om studiets innhold. Jeg ønsker også å se på om det skal være mulig å begynne å jobbe i skolen for så å ta PPU etterhvert, i større grad enn i dag. Nærmere praksisfeltet En spørreundersøkelse blant studenter og nyut- dannete kandidater fra PPU har dannet grunnlag for en offentlig utredning. – Svarandelen var helt nede i tre prosent ved noen stu- diesteder. Hvor sikre er da tallene som viser misnøye med PPU? – Det har vært flere debatter om PPU og innhol- det i studiet. Denne rapporten er med på å under- bygge de signalene, svarer statsråden. Deltakerne i spørreundersøkelsen var mis- fornøyd med studiets relevans, og da især undervisningen i pedagogikk. I tillegg ønsket

8 | UTDANNING nr. 16/3. oktober 2014

Krefter i Høyre vil avvikle kontantstøtten i Oslo Unge Høyre foreslår å gjennomføre en prøveordning med å avvikle kontantstøtten i Oslo. Håpet er at ordningen blir droppet i Oslo allerede neste år, skriver Klassekampen. Unge Høyre har nå sendt forslaget til programkomiteen i Oslo Høyre, melder NTB.

Åpne barnehager en støtte for familier som sliter Det finnes omtrent 200 åpne barnehager i Norge, men de blir stadig færre. En ny studie viser at åpne barnehager kan være en støtte for foreldre som ikke snakker så godt norsk, er arbeidsløse eller uføretrygdede, ifølge forskning.no

Oslo kommunes budsjett 2015 Oslo satsar på dei skoleflinke

Oslobarnehagene skal bli bedre for 70 millioner Byrådet i Oslo vil bruke 70 mil- lioner på kvalitetsutvikling og 30 millioner på informasjons- og kommunikasjonsteknologi i barnehagene. Byråd Anniken Hauglie (H) trekker fram at det er ønskelig med bedre kvalitetsstyring, kvalitetsstan- darder og kompetanseheving av ansatte. Kommunen vurderer også ferdighetsmål i norsk som barna skal nå før skolestart. Styrere skal få stipend for å ta nasjonal styrerutdanning, nyansatte assistenter får introduksopplegg, og det leg- ges til rette for at assistenter tar fagbrev. Forskjellene i foreldrebetaling øker Barnehage og aktivitetsskole blir litt billigere for demmed lavest inntekt. Kulturskolen blir dyrere for alle, hvis bud- sjettforslaget får gjennomslag.

Tiltak for fagleg sterke elevar blir presentert som eit satsingsområde for Oslo i det nye budsjettet.

privatskolen der kronprinsesse Ingrid Alexandra går. Vidare heiter det i budsjettpresentasjonen at Blindern vidaregåande skole (vgs) er planlagt utvida med ungdoms- trinn frå 2019. Skolen har i dag IB-program på vidaregå- ande nivå og vil med ungdomstrinn frå 2019 få eit IB-tilbod der òg. Dessutan vil byrådet setje i gong forsøk med toårig studiespesialisering ved Hersleb vgs i 2015. Ved Foss vgs vil byrådet satse på særlege musikktalent, i tillegg til heilt nye tilbud i real- og helsefag ved Ullern vgs og i estetiske fag ved nye Edvard Munch vgs.

TEKST Kirsten Ropeid | kr@utdanningsnytt.no

Byrådet foreslår å etablere eit engelskspråkleg offentleg grunnskoletilbud ved Manglerud skole, basert på læreplanar utarbeidd av International Baccalaureate Organization (IBO). Tilbodet skal starte hausten 2016. Dette er likt prosjektet ved

Budsjettet gir fare for kutt i barnehagene

Byrådets forslag til skole- og barnehagebudsjett i 2015 for Oslo er lagt fram. Det vedtas 11. desember. ARKIVFOTO ERIKM.SUNDT

– Skolebudsjettet i Oslo er historisk dårlig

Bydelene i Oslo vil med Byrå- dets budsjettforslag få 190 millioner kroner mindre enn i fjor. Leder i Utdanningsforbundet Oslo, Terje Vilno, sier det er usikkert hvordan kutta slår ut for barnehagene. Det blir først tydelig når bydelene har laga sine budsjett. – Før har vi sett at de kutter i ledelse og i fagsentrene, sier han.

Leder i Utdanningsforbundet Oslo, Terje Vilno, konsta- terer at Oslo kommune har kutta 74 millioner kroner i skolebudsjettet sammenlikna med i fjor. Det gjør årets budsjett til et historisk dårlig budsjett, ifølge Vilno. – Vi ser allerede nå at blant anna de store elevgruppene i Oslo-skolen er en utfordring for om Oslo-skolen når sine ambisjoner, sier Vilno til Utdanning. Kutta til skole er mindre enn det som var venta.

– Det er naturligvis fint at kutta ikke er så store som frykta, men de er store nok til å gjøre dette til et historisk dårlig budsjett, sier Vilno. – I budsjettet signaliserer byrådet en satsing på de skoleflinke. Er det lurt? – Den biten har vi ikke fått sett særlig på ennå. Jeg opp- fatter satsinga på undervisning ut fra International Bacca- laureate som et tilbud til barn av utenlandske foreldre som er innom Oslo ei tid. At de får et kommunalt tilbud, synes jeg er greit.

9 | UTDANNING nr. 16/3. oktober 2014

Aktuelt navn

– Det fineste og skjøreste er tillit Yrkesfagelevene er nasjonens kronjuveler, mener Jette Christensen. Hun leder Arbeiderpartiets kunnskapsutvalg, somskal legge framsin rapport i desember.

TEKST KariOlivVedvik | kov@utdanningsnytt.no FOTO Stortinget

Er det noe som har overrasket deg i ditt møte med de 30 kunnskapsmiljøene? Noe jeg vil trekke frem, som jeg riktignok ikke er overrasket over, men mer imponert av, er alt enga- sjementet, nytenkningen og ønsker alle lærerne jeg møter har til det beste for elevene og vår felles fremtid. Noe overraskende er det hvor stor ulikhet det er når det gjelder bruk av IKT i opplæringen. Hva er bra med norsk utdanning og forskning? At kunnskapen er tilgjengelig for alle, at vi har visjoner på vegne av alle og at vi kombinerer det med å være verdensledende innenfor en rekke forskningsområder. Det er ingen motsetning mel- lom bredde og satsing, tvert imot. Hva kunne vært bedre? Overgangene. Det er der vi som samfunn og men- nesker er mest sårbare. Mellom skoleleddene, mel- lom skole og yrkesliv, fra forskning til iverksetting. Også er det avgjørende for fremtiden å løse frafalls- gåten, for den enkelte og fellesskapet. Skillet mel- lom kunnskap og kompetanse må viskes ut og vår nasjonale kronjuvel; yrkesfagelevene, fortjener en solid satsing. Hvilken kjent person ville du hatt som lærer? Jeg har studert under Frank Aarebrot og fikk opp- fylt det ønsket. Hvem ville du gitt straffelekse? Kunnskapsministeren. Skolen kan ikke være det eneste stedet i samfunnet der teknologiutvikling ikke ønskes velkommen.

Du får holde en undervisningstime for den norske befolkning. Hva handler timen om? Tillit. At vi stoler på hverandre er en av de viktig- ste faktorene for velferd og økonomisk vekst og et av det fineste og skjøreste trekkene ved det norske samfunn.

Jette Christensen (31)

Hvem Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, fra Hordaland. Aktuell Leder kunnskaps- utvalget i Arbeider- partiet, har besøkt 30 kunnskapsmiljø, skal besøke 20 til. Et navn som nevnes i forbindelse med nestlederspørsmålet i partiet.

Hva gjør du for å få utløp for frustrasjon? Løper.

Hvem er din favorittpolitiker? Einar Førde.

Hva er ditt bidrag i kampen for å redde verden? Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe. Jeg forsøker å bruke politikken og er veldig engasjert i et demokratibyggingsprosjekt for kvinner i oppo- sisjonen i Egypt. Og til hverdags tenker jeg over hvilke produkter jeg legger i handlekurven. Hva har du tvitret om denne uka? Alt fra skole og teknologiutvikling til mangel på likestilling i musikkbransjen.

Hvilke tvangshandlinger har du? Det er en lidelse jeg heldigvis har sluppet unna.

«Til hverdags tenker jeg over hvilke produkter jeg legger i handlekurven.»

10 | UTDANNING nr. 16/3. oktober 2014

Pilkonferansen 2014 Trondheim, 27. - 28. november 2014

Praksisnær og forskningsbasert lærerutdanning – ideal og virkelighet

Nasjonal konferanse om lærerutdanning i Trondheim

Lærerutdanning er et høyt prioritert område, både i Norge og internasjonalt. Felles utfordringer på tvers av landegrensene er å utvikle en lærerutdanning som både er praksisnær og forskningsbasert. Det nasjonale PIL-prosjektet ble initiert av Kunnskapsdepartementet i 2007. I løpet av tre år utviklet syv ulike lærerutdanningsinstitusjoner nye praksismodeller. Styringsgruppen for PIL ønsker nå å invitere til en konferanse, der søkelyset delvis rettes mot effekten av prosjektet: Hvilke langsiktige resultater er synlige etter PIL-satsingen, og hva kan vi lære av disse? I tillegg ønsker styringsgruppen gjennom denne konferansen å diskutere hvordan Norge i bredere forstand kan utvikle en lærerutdanning som både er praksisnær og forskningsbasert. Vi vil legge vekt på internasjonale trender og erfaringer, på forskningsresultater og på politiske prioriteringer. Konferansen i Trondheim vil – i tillegg til de syv PIL-prosjektene – omfatte foredrag og presentasjoner fra forskning, skole og politikk, nasjonalt og internasjonalt. Blant annet vil politisk ledelse i Kunnska- psdepartementet orientere om regjeringens videre arbeid med norsk lærerutdanning. På konferansen ønsker vi å samle lærerutdannere, forskere, lærere, skoleledere, organisasjonsrepre- sentanter og politikere, til to dagers faglig utvikling. Konferansedeltakelse inklusive lunsj torsdag/fredag og festmiddag torsdag er gratis, men overnatting må deltakerne bekoste selv. Påmelding til konferansen og reservasjon av hotellrom skjer via konferansens nettside.

Vel møtt til konferanse i Trondheim, 27. og 28. november!

Blant foredragsholderne:

Statssekretær i KD, Bjørn Haugstad

Professor Elaine Munthe

Rektor Lars Petter Eggesbø

Research Manager Peter Gray

Professor Kåre Heggen

Forsker Øystein Gilje

Professor Jens Rasmussen

Rektor Petter Aasen

Program og påmelding: www.pilkonferansen2014.no

Rømme Hovedsaken

12 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011

lærerne De var lærere, men valgte av ulike årsaker

å forlate yrket. Men i hjertene sine er de fortsatt lærere og snakker varmt om tidligere kollegaer, elever og barn.

13 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011

Hovedsaken LÆRERFRAFALL

Lærerne som gikk Mange som forlater læreryrket, bærer med seg et savn videre: Savnet etter det faglige, elevene og det å kunne utgjøre en forskjell er med de fleste lenge etterpå.

Medmatematikk og naturfag i fagkretsen er Nils Ingvar Egeland en lærer skoleverket skriker etter. Men den ungemannen orket ikke byråkratiseringen og fant seg et friere yrke. En ny stim Nils Ingvar Egeland har valgt en hverdag som er bedre betalt og en turnus som også gir han frihet til å gjøre andre ting. – Jeg får ikke brukt meg faglig, og utdannelsen min er ikke mye verdt her jeg står og renser nøter eller fôrer fisk. Det som er flott, er at jeg får være ute, jeg får skikkelig betalt og slipper å fylle ut endeløse rapporter som nesten ingen leser, sier den unge mannen, som gikk ut fra lærerskolen i €or. Med en mor som var lærer, skulle en tro at Egeland visste hva han gikk til da han startet på lærerutdanningen. – Min mor var såpass effektiv og dreven at jeg ikke la merke til at hun brukte tid hjemme til skoleaktiviteter. – Hva er bra med skolen? – Jeg trivdes veldig bra i praksisperiodene. Da mer- ket vi lite til byråkratiseringen. Det var veldig gøy. Jeg liker spesielt godt uteskole og alternative opp- legg. Det var moro når en så at en lyktes. Den peri- oden jeg hadde et vikariat, var det undervisningen og det å jobbe med elevene som var lystbetont. – Hva kunne vært annerledes? – Det må jobbes med holdningene. Jeg hører så ofte, når det er snakk om lærere, at de bare syter til tross for at de bare har fri. Anseelsen til lærer- yrket må høynes, i alle lag i samfunnet. Det må komme fra toppen.

TEKST KariOlivVedvik | kov@utdanningsnytt.no ILLUSTRASJON EgilNyhus

Nils Ingvar Egeland (26), Flekkefjord Lærer i kun noen måneder Nå driftstekniker på lakseoppdrett og fangstmann på våren

Lærerutdannete i andre yrker Om lag 45.000 årsverk ble utført av personer med lærerutdanning i andre sektorer enn skole i 2010. I skolen, fra grunnskole til høyere utdan- ning, ble det utført om lag 100.000 årsverk. 5300 årsverk ble utført av ansatte med barne- hagelærerutdanning utenfor skoler og barne- hager i 2010. I barnehagene utførte det pedagogiske perso- nellet rundt 25.000 årsverk. I 2025 vil skoleverket mangle mellom 31.000 og 38.000 lærere, mens mangelen på barnehage- lærere vil være mellom 10.000 og 16.000. (Alle tallene over er fra Statistisk sentralbyrå.) Ansatte tilsvarende 1639 årsverk oppfyller ikke kompetansekravet i grunnskolen i skole- året 2013/2014. Totalt er det 50.635 årsverk i grunnskolen, viser tall fra Grunnskolens informasjonssystem.

– Kommer du til å undervise igjen? – Jeg håper det. Å jobbe med mennesker er bedre enn å jobbe med fisk. Det er gøy å undervise og planlegge opplegg. Kunne jeg ha valgt, ville jeg ha hatt ansvaret for gutter på ungdomstrinnet som trenger spesiell oppfølging. Jeg er utdannet lærer, ikke byråkrat. Skal jeg være lærer, så må jeg få lov til å være det og ingenting annet. Egeland har tenkt å melde seg som lærervikar for å holde kunnskapene ved like og få undervist igjen. I tillegg har han begynt på ny utdanning. – Jeg har begynt på akvakultur, betalt av arbeidsgiver. Selv om jeg bare hadde en kort kar- rière som lærer, var det å få være med elevene noe jeg minnes med glede. For ikke så lenge siden fikk jeg en klem av en tidligere elev. Det var veldig stas.

14 | UTDANNING nr. 16/3. oktober 2014

En ny port For ti år siden gikk førskolelærer Mona Elverumut i svangerskaps- permisjon og forlot jobben i barne- hagen. I dag er hunmiljøterapeut i en bolig for psykisk utviklingshemmete. Med fire barn hjemme ble det å ta seg av andres barn i tillegg til sine egne, en for tøff hverdag. – Det ble litt for mye. Etter hvert begynte jeg som helgevikar i omsorgsbolig. I dag har jeg en 65 prosent nattestilling. Jeg jobber ti nattevakter i måneden og tjener like mye som jeg ville ha gjort i en 90 prosent stilling som førskolelærer. Elverum går turnus og jobber dermed hver tredje helg. I boligen der hun jobber, er det noen på jobb døgnet rundt, året rundt. Det vil si at noen må være på jobb også alle høytider. – Det går helt fint. Vi har en meget dyktig leder som setter fornøyde ansatte høyt. Det får hun når vi for eksempel får jobbe når det passer oss best, og får fri når vi ønsker det. Dette kalles: Ønske- turnus, og den blir flittig brukt i hele enheten. Da kan vi jobbe inn, for så å få fri i lengre perioder. Og akkurat nå passer dette meg helt perfekt. Jeg har overskudd til mer og føler at jeg strekker til både på jobb og hjemme. – Får du brukt utdannelsen din? – I og med at jeg er nattevakt, treffer jeg bare bru- kerne ommorgenen. Da sier det seg selv at jeg ikke får brukt mine pedagogiske egenskaper noe særlig. Jeg gikk i dagturnus en periode, da følte jeg at jeg kunne benytte kunnskap jeg har i langt større grad. Ellers bidrar jeg på møter, deler erfaringer og kan gi råd til kollegaer. – Kunne noe ha vært bedre i barnehagen? – Det var en del trange garderober som gjorde det fysisk tungt, men jeg tror mye er rettet opp. Ofte er det bare enkle grep som skal til for å lette hver- dagen i barnehagen. Den ubundne tiden en har til forberedelser og planlegging, var vanskelig å skjerme, minnes Elverum. – Kommer du til å jobbe i barnehage igjen? – Kanskje en gang i fremtiden. Ennå har vi en litt for hektisk hverdag her hjemme, men jeg savner det å få brukt meg faglig. Jeg har en venninnegjeng der alle er utdannete førskolelærere, og vi møtes med ujevne mellomrom. Etter en kveld sammen med dem, der vi alltid diskuterer faglige spørsmål, kjenner jeg at det hadde vært godt å få benyttet meg av kunnskapen min.

Mona Elverum (44), Stjørdal Førskolelærer i ti år Nå miljøterapeut i bolig

Allerede mens han gikk på videregående skole, tok Tom Forsmo vikartimer som lærer. Det fort- satte han med gjennom hele lærerstudiet. – Jeg har alltid vært levende opptatt av læring, og jeg sluttet ikke fordi jeg var lei av skolen. Jeg har aldri opplevd skolen som en dårlig arbeidsplass. Hadde jeg ikke brent for ideen min og følt at jeg måtte begynne som gründer, hadde jeg fortsatt vært der, sier Forsmo. For to år siden virkeliggjorde han drømmen sin og begynte for seg selv. Han startet et abonne- mentsbasert læringsnettverk for deling av kunn- skap, arbeidsmetoder og læringsressurser i skolen. – Ved de skolene jeg har jobbet, har det vært en god kultur for å dele kunnskap og undervis- ningsopplegg som fungerer. Der var det helt vanlig å gå og overvære undervisningstimene til kolle- gaer. En trenger ikke å finne opp kruttet selv hver gang, men dele opplegg som viser seg å gi godt læringsutbytte. – Hva var bra i skolen? – På mine skoler hadde vi veldig godt arbeidsmiljø og lite sykefravær. Det hjelper på budsjettene. Jeg kan ikke komme på at det var gode ideer som ble stoppet fordi vi ikke hadde råd til det. – Hva kunne vært bedre? – Enkelte kunne vært kjappere til å sette i gang tiltak der det var behov for det. Ja, det er krevende i starten å sette inn ekstra ressurser på elever som trenger det. Men gjør det likevel! Ofte virker det, og en trenger ikke bruke mer tid på å bekymre seg for den eleven. Selv omTomForsmo har forlatt skolen som arbeidsgiver, er han der så ofte han kan. Gründeren har utviklet sin egen arbeidsplass. En ny start

Tom Forsmo (41), Bodø Lærer og inspektør i til sammen 13 år Nå daglig leder i eget firma

15 | UTDANNING nr. 16/3. oktober 2014

Hovedsaken LÆRERFRAFALL

Etter nesten tre år i læreryrket hadde Hanne Kanten fått nok. Nå jobber hun beinhardt sjumåneder i året og har fri de femandre. I barnehagen drømte hun om å bli arkeolog, men valgte å ta fire års høyere utdanning for å bli lærer. I dag driver hun Sarpsborg Marina sammen med sin mann Anders Kanten. – Hvor lenge var du lærer? – Jeg hadde to årsvikariater i Oslo-skolen og jobbet nesten ett år i Sarpsborg før jeg gikk over til å være på marinaen på fulltid. Jeg sluttet rundt påsketider i år. – Hvorfor sluttet du? – Læreryrket var ekstremt slitsomt. Undervis- ningstiden ble preget av at vi måtte hindre bråk og konflikter. Jeg ble sjokkert over oppførselen til enkelte barn. Mange foreldre manglet tillit til sko- len. Det var utmattende hele tiden å måtte gruble over hvordan man burde takle ulike situasjoner og det å føle at alt en gjør, blir evaluert av andre voksne til enhver tid. Ekteparet Kanten var på utkikk etter en jobb der de kunne være sine egne sjefer. – Vi satset alt på å få denne jobben og ble over- lykkelige da det gikk bra. Nå bor vi i en camping- vogn på marinaen sammen med katten vår og har ikke engang bil. Alle pengene vi tjener, skal gå til de fem månedene med ferie. En drømmesituasjon for oss. – Hva var bra med skolen? – Forståelsen, humoren og samholdet lærerne imellom var veldig bra. Det skjer mye spennende og morsomt hver eneste dag. Friheten til å styre en del av arbeidsbyrden når det passet meg, var bra. – Hva kunne vært bedre? – Det burde bli mer effektive sanksjoner mot elever som forstyrrer undervisningen. Det er belastende En ny havn

Anne Thidemann (61) Lærer i tre perioder, til sammen seks år Cand.scient. med fagene sosiologi, pedagogikk og idrett (hovedfag) Nå bransjedirektør for trening i arbeidsgiver- organisasjonen Virke

FOTO VIRKE/CAROLINEROKA

En ny arena

Drømmen var å bli lærer, men etter noen år i yrket fikk AnneŠidemann andre spennende utfordringer. Opplæring og formidling går likevel somen rød tråd gjennomnesten alt hun har gjort.

– Hva var bra med skolen? – Elevene. Men det kan også være en belastning å være tilgjengelig så å si døgnet rundt. Jeg støtter lærernes kamp for frihet til å legge opp ubundet tid selv. Det er også tøft å være så tilgjengelig for elever og foreldre. Å være lærer er ikke bare en jobb, det er en tilstand. – Kommer du til å undervise igjen? – Jeg tenker noen ganger på at jeg kanskje frem- deles skulle vært lærer. Noe av det flotteste jeg vet er å se tidligere elever lykkes. Jeg er på Facebook med svært mange av mine gamle elever og sen- der ofte en hilsen fra «gammellæreren» når jeg ser at de har gjort noe jeg liker. Kanskje det kan bli en spennende deltidsjobb når jeg om noen år blir pensjonist?

Allerede i 1977 entret Šidemann skolesystemet og ble idrettslærer ved Steinkjer gymnas, som det het den gang. Før det hadde hun også vært lærer- vikar i ett år ved Straumsnes barne- og ungdoms- skole. – Etter to år på Steinkjer begynte jeg på vide- reutdanning, men vendte tilbake til skolen igjen i 1984 og ble i tre år. – Hvorfor sluttet du? – Jeg vil ikke si at jeg «rømte» fra noe, men gikk til noe som der og da syntes mer interessant. Anne Šidemann har brukt årene etter lærer- gjerningen i jobber innen næringsliv og organisa- sjoner, som blant andre Norsk Industri og Energi Norge. I tillegg har hun blant annet vært president i Norges Friidrettsforbund.

16 | UTDANNING nr. 16/3. oktober 2014

En ny hverdag Han ønsket å fortsette å undervise i ennå noen år, men da forslaget omny arbeidstidsavtale ble presentert i mai, leverte John Steffensen sin oppsigelse.

Hanne Kanten (28) Sarpsborg Lærer i nesten tre år Styreleder på Sarps- borg Marina AS, med hovedansvaret for butikken, baren og kjøkkenet.

– Det er ingen som takker deg den dagen du stuper. Selv om det viste seg ikke å gå igjennom etter den før- ste uravstemningen, har jeg ingen tro på at det slutter her. Økt binding har jeg null tro på, det er definitivt ikke veien å gå, sier Steffensen. – Hva bør gjøres for å få flere til å stå i yrket? – Det bør satses på lærere, og det må blant annet gjenspeiles i betydelig bedre lønn. I tillegg må arbeidsgiver gjøre sitt for at lærerne kan få tilbake tilliten og høyne respekten for lærer- yrket. Når Steffensen tenker tilbake, kan han huske at han ofte prioriterte elevene også når han skulle hatt fri. – Ett av mange eksempler var da vi brukte en hel frilørdag og flere kvelder på skolen for å gjennomføre et valgfagopplegg. Ikke fikk vi noe ekstra betalt, og ikke ventet vi det heller. Men det var før arbeidsgiver begynte med minuttelling, da var det lystbetont å finne på noe ekstra, sier pensjonisten. Før han gikk av, begynte han gjerne dagen klokka halv sju. Mor- gentimene ble brukt til å forberede opplegg til mange timers undervis- ning. – Før kunne jeg gå hjem og ta en

pause etter undervisningstimene, hvis vi ikke hadde møter eller sam- arbeidstid. Dette kunne jeg ikke etter at vi måtte være tilgjengelige fram til et visst tidspunkt. Da ble den siste klokketimen på jobb ofte brukt til å prøve å holde seg våken, uten at noen hadde bruk for meg, forteller Steffensen. – Hva er bra med skolen? – Det er mye som er bra. I dag er vi kanskje litt mer bevisst på hvorfor vi gjør ting enn tidligere. Jeg lærte meg jo også etter hvert hva som fungerte og hva som ikke fungerte. En kan ikke gjøre alt en blir pålagt. Det er viktig at nyutdannete lærer seg å velge hva som er viktig å prioritere uten å slite seg helt ut. – Kommer du til å undervise igjen? – Jeg elsker å undervise, og skulle jeg få abstinenser, kan jeg jo ta noen vikartimer. Da kan jeg gå hjem etter undervisningsøkta og slippe mange av ettermiddagsmøtene. Lærer vil jeg være til jeg går i grava. Det er den jobben som ligger mitt hjerte nær- mest.

John Steffensen (62) Bergen Lærer i 38 år Nå ufrivillig pensjonist

ikke å gjøre noe, mens det å iverksette tiltak med møter og alt det innebærer, også er en belastning. Så har vi jo de berømte tidstyvene med møter og kartlegging som sløser vekk dyrebar tid og krefter. – Kommer du til å undervise en gang i framtiden? – Den jobben jeg har nå, ønsker jeg å beholde til jeg blir gammel. En skal aldri si aldri. Det er trygt å ha en solid utdannelse i bakhånd og vite at man alltid kan få seg jobb i fremtiden. – Er det noe du savner fra din tid som lærer? – Etter alt det som har skjedd med KS og streiken, savner jeg ikke skolen. Jeg har fulgt nøye med via media og Facebook, og jeg priset meg lykkelig over at det ikke lenger angikk meg.

Arbeidstakere velger det beste tilbudet Arbeidstakere som ikke synes det er attraktivt å jobbe der de er, begynner Professor i samfunnsøkonomi ved Norges teknisk-natur- vitenskapelige universitet, Torberg Falch, har forsket på avgang fra læreryrket.

ledelse og kommune, og mellom lærere seg imellom, må bedres. Dessuten må lærerne få flere karrièremuligheter. Torberg Falch mener mangelen på kvalifiserte lærere ikke har noe å gjøre med kapasiteten på lærerutdannin- gene. – Skal det bli attraktivt å søke utdanningen, må også det å jobbe som lærer bli attraktivt. Hvordan en skal gjøre læreryrket mer attraktivt, er det ikke et enkelt svar på. Det må alle være med på, både fra arbeidsgiver- og arbeids- takersiden. Lønna er ikke spesielt svak forhold til andre i offentlig sektor med tilsvarende utdannelse og arbeids- byrde, sier Falch.

– Både norsk og internasjonal forskning viser at der det er krevende arbeidsforhold, er det stor utskifting. Lærere flytter til skoler som kan tilby høyere lønn og bedre arbeidsbetingelser, eller finner seg jobber utenfor skolen, sier Falch til Utdanning. For å få lærere til å fortsette i yrket må flere forhold styr- kes. Forskeren beskriver lærerens roller sommer rigide og fastlåste enn i andre yrker. – Frihet til å ta initiativer og utvikle egne ideer sammen med andre bør styrkes. Tillitsforholdet mellom lærere,

å se seg ometter noe annet. Det gjelder også lærere og barnehage- lærere, påpeker professor Torberg Falch.

17 | UTDANNING nr. 16/3. oktober 2014

Kort og godt

«Ingen er utlært før han har lært å tie.» Arne Garborg, norsk forfatter (1851-1924)

Besøksrekord på Norsk Maritimt Museum Sjøfartshistorie

Helse

Store helseforskjeller blant barna i Bergen

Bergen kommune har laget en geografisk barne- helsestudie. Kosthold, tannhelse, røyking, søvn, psykisk helse, sosialt nettverk og fritidsaktivi- teter er emner i rapporten. – Loddefjord, Slette- bakken, Solheim, Flaktveit og Olsvik har større opphopning av utfordringer enn andre, sier helse- byråd Hilde Onarheim (H) til NRK.

Voksenopplæring

Ny generalsekretær i Voksenopplæringsforbundet

Gro Holstad (bildet) over- tok 1. september som

generalsekretær i Voksenopplærings-

forbundet (Vofo). Hun har blant annet vært assiste- rende generalsekretær i Diabetesforbundet. Vofo

FOTO VOKSENOPPLÆRINGSFORBUNDET

Norsk Maritimt Museum, tidligere Norsk Sjøfartsmuseum, feirer hundreårsjubileum i år. FOTO NORSKMARITIMTMUSEUM

arbeider for flere og bedre læringsmuligheter for voksne utenfor det formelle utdanningssystemet.

Allerede ved utgangen av august hadde vel 85.000 gjester besøkt Norsk Maritimt Museum på Bygdøy i Oslo i år.

opplevelsessenteret «Norge er havet» bidrar til interessen. Der får de besøkende blant annet oppleve norsk maritim næring gjennom flere installasjoner og spill. 26. september åpnet også utstillingen «Til sjøs!», som speiler hverdags- livet om bord i mer enn 1000 år av norsk sjø- fartshistorie.

Vurdering

Lav publiseringsaktivitet ved Høgskolen i Nesna

Det er mer enn det totale besøkstallet for hele 2013, melder museet i en pressemelding. Muse- umsdirektør Espen Wæhle sier det interaktive

Ved Høgskolen i Nesna er antall publikasjons- poeng per tilsatt i undervisnings- og forsker- stillinger bare to tredjedeler av gjennomsnittet for de statlige høgskolene, viser en vurdering fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning, ifølge nifu.no

Internett

Last ned Prøysen-inspirerte episoder I forbindelse med et Alf Prøysen-jubileum særlig rettet mot barn og unge skapes nå seks nedlastbare episoder om og med Alf Prøysens forunderlige verden. Målgruppen for podkasten er barn fra tre-fireårsalderen til sju år. Hver episode blir på om lag 8-12 minutter. Podkasten skal kunne streames og lastes ned fra www.prøysenfest.no eller www.musikkogungdom.no/ prøysenfest. Planlagt lansering er ca. 20. oktober, ifølge en presse- melding fra Tine V. Tyldum, prosjektleder i det nasjonale nettverksforumet Musikk og Ungdom.

Barnehage

Svein Rambekk hedret som barnehageleder

Svein Rambekk i Melkeveien barnehage på Heistad er hedret som Årets barnehageleder av PBL (Private Barnehagers Landsforbund), skriver Porsgrunns Dagblad. Prisen er på 25.000 kroner og går til «en spesielt dyktig leder i en av PBLs medlemsbarnehager».

18 | UTDANNING nr. 16/3. oktober 2014