Utdanning nr 06-2014

Hovedsaken SKOLEMODENHET

De yngste henger lenge etter

Forskjellenemellomvår- og høstbarn setter varige spor, ifølge forskere. – De som er født tidlig på året, har et fortrinn hele veien. De er mer modne og erfarne, og det har ikke jevnet seg ut når de kommer til tiende klasse, forskjellene er signifikante, sier forsker Ingeborg Foldøy Solli. Barn som er født i desember, oppnår systema- tisk dårligere avgangskarakterer enn januarbarn, viser en studie. Forskjellen mellom januarbarn og desemberbarn utgjør 20 prosent av et standardav- vik, en betydelig forskjell. Til og med februarbarn gjør det dårligere enn de som er født i årets første måned. Solli er førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger. Hun har i sin doktorgradsavhandling blant annet sett på hvilken betydning aldersfor- skjellene innenfor klasserommet har å si for resul- tatet på vitnemålet etter tiårig grunnskole. – I tillegg til at barn født sent på året gjør det dårligere på grunnskolen, har de også lavere sann- synlighet for å fullføre videregående skole og for å gå videre til høyere utdanning. De har også lavere inntekt når de er tretti år enn de eldre klasseka- meratene sine, sier Solli. Hun har undersøkt avgangskarakterene til kul- lene som gikk ut i perioden 2002 til 2007. Dataene viser en nedgang i karaktergjennomsnittet måned for måned ettersom når elevene er født på året. – Er det forskjell mellom dem som begynte på skolen da de var sju år kontra de som startet det året de var seks år? – Tendensen er likedan. De som er født tidlig

på året, gjør det bedre både når det var sjuårig og seksårig skolestart. Sosiale faktorer er viktigere – Kan andre faktorer enn fødselsmåned påvirke karak- terresultatet? – Ja, selvfølgelig, for eksempel kjønn og familie- bakgrunn. Disse forholdene er mye viktigere enn aldersforskjellene i klasserommet. Sammenhen- gene jeg viser, er effekten av fødselsmåned, og ikke noe annet. Januarbarn har ikke oftere foreldre med høy utdanning enn desemberbarn har. – Kan det være hensiktsmessig å vente med skolestart når en er født seint på året? – Forskningen kan tyde på det, siden det er en fordel å være blant de eldste i klassen. Men det betyr jo også at de avslutter skolegangen ett år senere enn de ellers ville gjort. – Har kjønn noe å si i denne sammenhengen? – Nei, det er ingen signifikante forskjeller mel- lom kjønnene. Jenter gjør det bedre på skolen enn gutter, men jenter som er født tidlig på året, skårer bedre enn sine medsøstre som er født senere. For- holdstallene er like mellom kjønnene. – Vet du noe om hvordan de gjør det senere i livet? – Vi sammenlignet inntekten til personer som er født samme år når de var 30 år. Tendensen er entydig, de som er født tidlig på året tjener bedre enn de som er født sent på året. Effekten av å være yngst er størst hos gutter, noe som er ekstra bekymringsverdig, i og med at gutter presterer svakere enn jentene på skolen, sier forskeren. – Hvordan kan de svakest presterende barna best få hjelp? – Kanskje innrulleringspraksisen i skolen burde gjøres mer fleksibel i forhold til alder og heller skulle bli mer basert på modenhet? Da ville de minst skolemodne slippe å bli «opplært til» å være det svakeste ledd, sier Solli. Alder ved skolestart Skolestartalderen er ulik i forskjellige land. I Norge dukker debatten jevnlig opp om hva som er rik- tig alder. I USA er skolestartalder fem år, og der holdes 15 til 20 prosent av guttene tilbake for å prestere bedre. Professor Kjell G. Salvanes ved Norges Handels- høyskole i Bergen forsker på hvordan framtidsut- siktene påvirkes av skolestartalder. – Vi finner ingen effekt eller gevinst ved å starte tidligere på skolen. Det finnes ingen forskning som viser at det er en fordel å begynne tidligere, men vi finner heller ikke noen ulemper ved å starte tidlig, sier Salvanes til Utdanning.

Ingeborg Foldøy Solli FOTO UIS

Alder for hva som er riktig tidspunktet for å ta på skolesekk første gang, er noe fagfolk og politikere strides om. ILL.FOTO KNUTØYSTEINNEDRUM

Kjell G. Salvanes FOTO JØRGENJELSTAD

Kilde: Avhandlingen «Four Essays in Labor Economics», Ingeborg Foldøy Solli.

16 | UTDANNING nr. 6/21. mars 2014