Utdanning nr 06-2014

Friminutt

Tilbakeblikk

For 50 år siden Skolerådgiver – en ny tittel og et nytt yrke? …Likeså er tydeligvis de forventninger som stilles til denne ung- domsskolens sentrale medarbeider temmelig uklare. Dette fremgår ikke minst av de mange foreliggende forslag til yrkestittel. Ved siden av det vanligst anvendte «rådgiver», finner en bl.a «pedagogisk-psyko- logisk rådgiver», «utdanningsrettleier», «yrkesrådgiver» og «skolerådgiver». Mønsterplanen slår fast at læreren skal være et forbilde for elevene… 35 prosent av pedago- gikklærerne og to av tre øvingslærere tar ikke opp yrkesetiske spørs- mål i det hele tatt. Stu- dentene får ingen hjelp i lærebøkene, og i ram- meplanene er yrkesetik- ken bare nevnt med stikkord. Dette er resul- tatene i en undersø- kelse foretatt av Norsk Lærerakademi, der 286 studenter, 14 pedago- gikklærere og 39 øvingslærere ved 6 lærerhøgskoler deltok. Norsk Skoleblad nr. 12/1964 For 25 år siden Ingen yrkesetikk i lærerutdanningen

Petit

Lektor anno 1595

Røyne Kyllingstad pensjonert professor

I dag holder ett gardsbruk av gjennomsnittlig stør- relse liv i omkring femti husholdninger. For fire hundre år siden trengtes det altså 125 gardsbruk for å lønne én lektor. De to gardsbruka nærmest byen drev lektoren sjøl. Kanskje datidens urbane elite hadde litt mer greie på landbruk enn dagens? Resten var leilendingsbruk som han dels eide, dels eide parter av. Med tanke på datidens trans- portforhold ligger gardene utrolig spredt! Vi snakker ikke bare om dagsreiser fra Oslo, men i mange tilfeller om reiser over uker. Eksempelvis for den som skulle levere lektoren gardsprodukter fra garden i Valdres.

FOTO ANDERSKLØVSTAD

Jordbruk har vi hatt her i landet i rundt 5000 år. Forholdene har variert opp gjennom tidene.

Jeg har funnet fram barnas etter hvert gamle «Historisk skoleatlas». Årstall er ikke nevnt, men forlaget er Cappelen. Stort sett slutter alle statistik- ker ved år 1975. Det antyder alderen. Verket finnes kanskje fortsatt, men gammelutgaven er bra nok for denne lille tankeflukten, som knytter seg til ett av kartene: «Garder som en lektor eide i 1595». Oslo Katedralskole hadde den gangen fire lærere: én lektor (som da var skolens høgeste stilling), én rektor og to hørere. Ingen fikk lønn i dagens betydning av ordet. De var tillagt inntekten av til sammen 250 garder eller gardparter. Lektoren hadde 125, rektor 75 og de to hørerne til sammen 48. Litt av en klasseforskjell lærerne imellom! Inntekta var gardsprodukter, som bøndene sjøl måtte frakte til Oslo. Overskuddet ble så solgt for penger eller byttet mot andre varer. Den busines- sen måtte lærerne ordne selv…

«De to gardsbruka nærmest byen drev lektoren sjøl.»

Om bøndenes livsvilkår da var verre eller bedre enn i dag, målt i forhold til hvordan den jevne mann i samfunnet hadde det, skal jeg ikke ha noen formening om. At en lærer i katedralskolen i 1595 tilhørte en ubegripelig overklasse i forhold til allmuen, den gang man trengte 125 bønder for å lønne én lektor, det er i hvert fall sikkert.

Skoleforum nr. 6/1989

av Jorunn Hanto-Haugse

PERSONALROMMET

30 | UTDANNING nr. 6/21. mars 2014