Utdanning nr 06-2014

Innspill

KS, arbeidstidsforhandlingene og Grunnlovsjubileet

ha, er altså ikke tilstrekkelig demokratisk foran- kret i kommunene. Vårt demokrati er basert på ulike former for maktfordeling. Maktfordelingen mellom lovgi- vende, utøvende og dømmende makt er kjent for de fleste. Vi har imidlertid også en maktfor- deling mellom stat og kommuner, mellom poli- tikere og administrasjon, mellom arbeidstakere og arbeidsgivere samt mellom det organisasjons- valgte og det folkevalgte demokratiet. Kravene fra landets kommuner rykker på maktfordelingen mellom flere av disse. Når mange av landets kommuner har gitt sine innspill basert på kun rent administra- tiv behandling, gir det grunn til å stille spørs- mål ved kommunenes delegeringsreglement og maktfordelingen mellom administrasjon og politikere. Når politikere hverken er orientert om eller stiller spørsmål ved hvorvidt kravene fra KS representerer en endring i arbeidslivspo- litikk, privatiseringspolitikk, distriktspolitikk eller utdanningspolitikk, er det grunn til å stille spørsmål ved politikernes evner til analyse, deres engasjement og rolleforståelse. Det gir oss også grunn til å stille spørsmål ved administrasjonens nese for hva som er politikk og hva som er admi- nistrasjon. I Norges offentlige utredning 1999: 27 slås fast: «Et demokrati er blant annet basert på prosedy- rer for valg av representanter og for avgjørelser for flertallsvoteringer. Men forut for dette må det finne sted en meningsutveksling mellom myn- dige mennesker». Hvordan mener våre politikere at vi, folket, skal kunne stille dem til ansvar for skolepolitik- ken, når de ikke vil delta i den offentlige debatten om det som lærerprofesjonen opplever som en av vår tids viktigste skolespørsmål? Det er i denne sammenhengen merkelig hvordan landets statsminister under valgkampen tydelig og politisk mente noe rundt lærernes arbeidstid og nå ikke mener noe som helst. Solberg uttalte ifølge NTB blant annet: «Vi må forhandle med lærernes organisasjoner om hvordan vi kan sørge for et mest mulig smertefritt etterutdanningsløft. Å veksle inn avspasering om sommeren kan være en måte å få til dette på». Gjemmer statsminis- teren seg nå bak prinsippet om frie forhandlin- ger, akkurat som flere av landets ordførere, for å unngå å bli stilt til politisk ansvar? Det er grunn til å tro at landets kommuner og regjeringen driver med avtalt spill, slik danske lærerorganisasjoner opplevde da de forhand- let om arbeidstid i 2013. De frie forhandlingene

hadde da, slik det er avdekket av dansk presse i etterkant, et forutbestemt utfall, avtalt mel- lom regjeringen og kommunene for å finansiere landets skolereform. Nå kan det virke som om vår regjering forsøker det samme, for å få gjen- nomført sin etter- og videreutdanningsreform. At dereguleringen av lærernes arbeidstidsavta- ler i tillegg vil gjøre det lettere for regjeringens ambisjoner om større grad av effektivisering, pri- vatisering og konkurranseutsetting av offentlige tilbud, er også politikk. Men dine og mine barn får regninga. Kollektiv forhandlingsrett er forankret i den internasjonale ILO-konvensjonen. KS vil i reali- teten fjerne lærernes rett til å forhandle kollektivt om arbeidstid dersom kravene i forhandlingene innfris. Dette er fagforeningsknusing i praksis. Margaret Thatcher brutaliserte arbeidslivet i Stor- britannia med tilsvarende metoder, men dette er ikke fremgangsmåter som harmonerer med den nordiske modellen for arbeidslivet. Vår modell bygger på partenes gjensidige inter- esse av å skape stabilitet og trygghet for arbeids- plasser. Det finnes svært få, om noen, samfunn som har klart dette bedre enn vårt. Derfor blir det særlig oppsiktsvekkende når selvuttalte sosial- demokrater her til lands ikke står tydelig opp for kollektive avtaler og forpliktende forhandlings- løsninger mellom arbeidslivets likestilte parter. For KS krever å erstatte forhandlinger med drøf- tinger, noe som vil forringe partenes gjensidige interesse av å samarbeide. Lærerne og deres organisasjoner er nå tvunget til å drive skyggeboksing i sin kamp for elevenes rett til forberedt undervisning. Regjeringen viser til KS, KS viser til kommunene som igjen viser til KS. Landets kommuner og regjering legger der- med opp til en prosess som til forveksling likner beskrivelsene fra Franz Kafkas bok «Prosessen». Her beskrives en persons kamp mot et system som ikke lar han få vite hva han er tiltalt for, eller av hvem, og han får heller ikke anledning til å forsvare seg og fremføre sine argumenter. KS fremstår i økende grad somKommunesektorens Skalkeskjul, et redskap for å dekke over budsjett- kutt rettet mot de svakeste i samfunnet, barn og unge. Et system for å unndra seg politisk ansvar. 200 år etter grunnloven burde landets sty- rende vokte seg vel for å ta i bruk tankegods fra føydalsamfunnet. Festtaler på grunnlovsjubileet 17. mai vil ha en besk ettersmak dersom landets myndigheter i realiteten bedriver udemokratisk fagforeningsknusing som ikke tåler offentlighe- tens lys.

Preben Pettersen Uthus lærer og tillitsvalgt i Utdanningsforbundet FOTO PRIVAT

KS har gått til krigmot lærerne og deres organisasjoner omarbeids- tida. Verre er det at kommunene 200 år etter grunnloven også har

angrepet en rekke viktige demokratiske prinsipper.

Demokratiets grunnidé er at man gjennom en fri og åpen diskusjon skal kunne påvirke beslutnin- ger som angår egen livssituasjon (eidsvoll1814.no). Lovteksten i Grunnlovens paragraf 100 sier: «Det paaligger Statens Myndigheter at legge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale.» Offentliglovas formål er «å legge til rette for at offentlig virksomhet er åpen og gjennomsiktig, for slik å styrke informasjons- og ytringsfriheten, den demokratiske deltakelsen, rettssikkerheten for den enkelte, tilliten til det offentlige og kontrollen fra allmennheten.» Måten ordførere, politikere og statsråder håndterer spørsmålene fra lærerne på, bidrar ikke til å styrke disse lovformuleringene. Henvisningene til at dette er spørsmål som kun hører hjemme i forhandlingene mellom partene i arbeidslivet, holder ikke mål. I rettslæren finnes det et prinsipp om kontradik- sjon, det vil si at alle har rett til å fremstille sin side av en sak før en avgjørelse blir tatt. På kommune- nivå har svært få, om noen, kommuner ført offent- lig debatt om lærernes arbeidstid. Enda færre har gitt lærere, foreldre og elever mulighet til å bidra til at saken er tilstrekkelig opplyst før kommunens posisjon har blitt avgjort. Mandatet KS hevder å

«Det er grunn til å tro at landets kommuner og regjeringen driver med avtalt spill»

34 | UTDANNING nr. 6/21. mars 2014