Utdanning nr 06-2014

Debatt

Arbeidstid

KS ødelegger skolehverdagen

Vi har i Norge skrytt av at grunnskolen var lik landet over. Uansett hvor du bodde i det langstrakte Norge, fikk du tilnærmet det samme undervisningstilbud fra skoleeiere og lærere. Det var rift og stor konkurranse omå bli utdannet til lærer, en jobb somvar inspi- rerende og krevende, men somogså la til rette for lange «friminutt» til etterutdanning og lading av «bat- teriene»mellomhvert skoleår. Lærerne sto påmed lange dager i de 38 ukene elevene var på skolen (43 timer per uke), og kunne derfor avspasere én uke om vinteren og høsten, samt tre uker omsommeren, slik oljearbeidere i Nordsjøen har gjort de siste 40 år. Den sistnevnte yrkesgruppen har derfor «utallige friuker», som ingen setter spørsmålstegn ved. Derimot er lærernes sju sommerferieuker stadig oppe til debatt (fire ferieuker + tre avspaseringsuker). Lærerne har også, fordelt over arbeidsåret, femplanleggingsda- ger. De er derfor til stede på skolen 39 uker i året.

Det kan vel også, i sammenligningens lysmed oljearbeiderne, også nevnes at de tjener om lag det dobbelte av hva en lærer gjør per år. Så begynner nedturen for enhetsskolen. 1. Arbeidsgiveransvaret for lærene «overføres» fra staten til kommune. 2. Kommunene (KS) gir grønt lys for sammenslåing av lønnsbudsjett og driftsbudsjett. Hva har skjedd etter dette? a) Lærernes lønnskamp og likelønnskamp vanskeliggjøres. b) Eldre lærere med lang erfaring blir «uglesett» av rektorer dersom de ønsker å jobbe etter fylte 62 år. De er for kostbare i et ellers presset bud- sjett. Skolen kan ansette en nyutdannet lærer for «halve summen» av hva en eldre lærer koster, pluss en assistent eller to. Hvordan kan politikernes ønsker omå holde på den

eldre, erfarne arbeidsstokken forenesmed kravet fra kommuneledelsen omå spare penger? Kan skolen bli «bedre»med slike tiltak? Nå proklamerer KS ytterligere anslagmot en yrkesgruppe somhar måttet tåle utallige forand- ringer innen fag og «massekontroll» av resultater, uten at PISA- resultatene har blitt merkbart bedre. Lærerne skal tvinges inn i «vanlig kontortid» (08.00 –15.30) i 45 uker. Vil dette styrke skolens evne til å formidle kunn- skap til våre elever i grunnskolen? Svaret gir seg selv! Kristin Clemet startet elendigheten. Hun har tyde- ligvis ikke forstått brøleren fra tidligere år, og støtter KS i deres forsøk på å ødelegge hverdagen for både lærere og elever. Er det rart at lærerne protesterer?

John Brage Skjøstad | Asker

Kvalitetsarbeid

Nytt år for barnehagene, nyemuligheter? Høstens nye regjering og nye minis- tre har rukket å bli varme i trøya.

ringen Solberg kunne omdisponert de 241 millionene som to opptak koster. De kunne brukt midlene til å styrke kvaliteten i barnehagen. Regjeringen bruker 10 millioner kroner på å styrke lederutdanningen for styrere i barnehagen. Det er viktig med god ledelse, men også andre tiltak må til for å sikre kvaliteten i barnehagene. Det viktigste er å få på plass nok barnehagelærere og nok bemanning totalt. Regjeringen ønsker å få på plass en bemanningsnorm fra 2020. Den må på plass nå! Det er vesentlig å få utdannet nok barnehagelærere, men også å få til- bake alle dem som har forlatt yrket. Det mangler fortsatt rundt 6000 barnehagelærere i Norge. Barnehagelærere har en kompli- sert lærerrolle. De skal legge til rette for barns lek og samhandling, men de skal også være aktive samspillspart- nere som følger med på hvert enkelt barns utvikling. Barnehagelærere

Barnehage- lærere har en komplisert lærerrolle, og det er avgjørende at de får satt av nok tid til å gjøre en god jobb, påpeker innsenderen. ILL.FOTO SILJEKATRINE ROBINSON

Regjeringen meldte i sin regje- ringsplattform om barnehagene: «Barnehagen skal gi trygg og god omsorg og samtidig stimulere til lek og utvikling på barns premisser. Regjeringen vil styrke bruken av norsk og språkutviklingen i barneha- gen for å forberede barna på skole og utdanning. De ansatte er barne- hagens viktigste ressurs, og god kvalitet i barnehagen er avhengig av deres kompetanse. Regjeringen vil arbeide for et stort mangfold av ulike barnehager med fleksible åpningstider slik at tilbudet er til- passet behovet hos det enkelte barn og den enkelte familie.» Den nye regjeringen stoppet to opptak. Det mener jeg var riktig. De norske barnehagene er ikke klare til å gjennomføre flere opptak i året. Før det innføres to eller flere opptak, må det settes i gang tiltak som sikrer god kvalitet i alle barnehager. Regje-

skal bruke egen kommunikasjon med barn og barnegruppe til å tilføre barn ny kunnskap og nye utfordrin- ger. Vekslingen mellom styrt og fri aktivitet bygger på kunnskap og god skjønnsutøvelse. Mange kommuner har svak øko- nomi, og det får konsekvenser for barnehagebudsjettene. I nær halvpar- ten av kommunene er det foreslått kutt i barnehagene i 2014. Barneha- gen er begynnelsen på barns utdan- ning, og tidlig innsats begynner her. Nøkkelen til god barnehagekvalitet

er barnehagelæreres tid og kompe- tanse. Den er helt nødvendig for å se når barn trenger voksenhjelp og støtte for å komme videre i sin utvik- ling. Da må også de riktige tiltakene på plass. Det haster med å sikre mer kompetanse og bedre kvalitet i alle barnehager. Gode barnehager med gode barnehagelærere er tidlig inn- sats på barns premisser. Just Andreas Swensen | fylkesstyremedlem Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag

40 | UTDANNING nr. 6/21. mars 2014