Utdanning nr 06-2014

Delta i debatten på utdanningsnytt.no

Arbeidstid

Til Lær elevene flere bokstaver i uka, Utdanning nr. 2/24 jan 2014

Lærer forteremed tastatur KS – kommunenes Adecco

I artikkelen «Lær elevene flere bokstaver i uka» i Utdanning 02/2014 sier førsteamanuensis Kjersti Lundetræ og professor Finn Egil Tønnesen, begge fra Universitetet i Stavanger, at de synes bokstav- innlæringen går for sent. Jeg er helt enig, og det sjokkerer meg at den omtalte masteroppgaven til Annelin Rasmussen viser at fortsatt dominerer «ukens bokstav» og bruk av sju til ni måneder for bokstavinnlæring! Det forundrer meg at disse lærerne ikke først kontrollerer hvor mange bok- staver det enkelte barn allerede kan. En bokstav- test ved skolestart burde være obligatorisk for å bygge en elevtilpasset undervisning på dette området også. «Trolig vil også mange elever få skrevet mer om de får bruke tastatur», står det mot slutten av artikkelen. Vi har nå 15 års erfaring med tekst- skaping på datamaskin i Norden. I boken «Å skrive seg til lesing» (Arne Trageton, Universitetsforlaget, 2003) viste bokstavtestingen på de 14 skolene en kunnskapsspredning ved skolestart på 0–27 bokstaver. Ved produksjon av bokstavrekker på datamaskinen og etterfølgende bearbeiding i bok- stavjakt gikk bokstavlæringen fort, individuelt og elevtilpasset i parsamtaler og i lærerdialog med enkeltelever, ingen klasseundervisning. Ved retesting ved skolestart i 2. klasse var gjen- nomsnittet 24 versaler og 20 minuskler. Ca 70 pro- sent av elevene kunne alle versaler og minuskler. Alle hadde skrevet seg til lesing i løpet av 1. klasse, uten ABC og felles leseundervisning. Alle knekte lesekoden med utgangspunkt i sin egen skriving og lydering. Barna var kommet «for langt», så felles ABC i 2. klasse ble overflødig, mens et rikholdig

Som relativt nyslått pensjonist undres og sjok- keres jeg. Kommune-Norges utsendte torpedoer mot nor- ske lærere skal nå tvangsinndrive disposisjonsret- ten over hver enkelt lærers arbeidstid. For å sikre seg byttet stormer de fram under fanen «KS»: - I bakgrunnen sitter generalene med sine strategiplaner. - Foran seg har de forhandlerne, offiserene. - Helt forrest halser skolesjefene, styrings- kåte småbyråkrater som av sine oppdragsgivere er blitt fortalt at de med stolthet kan kalle seg «skoleeiere» dersom de lykkes med å gjennomføre generalenes planer. Dette er «tanter» av begge kjønn, delvis rekruttert blant undervisningstrette lærere som sågar har hatt frikjøpte toppverv i sin arbeidstakerorganisasjon. Felles for dem alle er at bare tanken på å skulle tilbake til en vanlig under- visningsjobb igjen er så avskrekkende at de mister nattesøvnen. Da er det bedre selv å bruke pisken på lærere enn selv å bli pisket til å bøye seg foran arbeidsgiverens alter der den hellige og ukrenke- lige tilstedeværelsesplikt skal respekteres. Dette er toner som skandaliserte Adecco – bosser må oppfatte som søt musikk. Kanskje er det ikke lenge til en gravende jour- nalist kan framvise en søvndrukken lærer som har overnattet i kjelleren eller bomberommet på sko- len der han arbeider – en nærmest tro kopi av det som skjedde på visse aldersinstitusjoner i Oslo for få år tilbake. Her gjelder det å stille opp og være tilgjengelig, når det skulle være. Da blir sikkert både rektor og skolesjefen glad, for da er de ikke lenger bare noen anonyme papirflyttere.

Å skrive på tastatur gir mye raskere bokstavinnlæring, mener innsenderen. ILL.FOTO HARALDF.WOLLEBÆK

klassebibliotek av egen produksjon og profesjonell litteratur ble sentralt. Dette var individuell læring, ikke klasseundervis- ning av «ukens bokstav», som ikke tar hensyn til om barnet allerede kan bokstaven. Håndskriveundervisningen ble utsatt til 3. klasse og ga altså overraskende nok bedre håndskriving i «dataklassene» enn i «håndskriveklassene» (kap. 8). Men viktigst: Tekstskapingen av fiksjon og sakprosa lå på testen på ett år høyere nivå hos dataklassene, og skrivelysten og lesegleden ble sterkere enn hva lærerne var vant til fra tidligere klasser.

Arne Trageton

Skolestart La barna vente til de er åtte år

Nå er de virkelige skoleeiere! Og det kjennes veldig godt!

Torbjørn Kvam | Medlem nr. 11949443

opplæring bør ikke skje før barna er åtte år gamle. Jo tidligere vi starter med barna i skolen, desto større problemer vil enkelte barn få. De såkalt flinkeste elevene vil likevel bli nødt til å vente på de andre elevene fordi lærerne ikke kan arbeide med elever med ulik kompetanse i klassen.

Mange av de problemene barna sliter med i dag, skyldes lærere som ikke vet hvordan de skal arbeide med seksåringer. Tenk hvordan det vil bli om barna starter som femåringer eller noen er kanskje bare fire og et halvt år. Nei, la barna være i barnehagen til de er åtte år. Da vil de fleste barna ikke behøve tidlig innsats som lærerne ikke behersker. Formell matematikk-, lese- og skrive-

Delta i debatten på nettet: utdanningsnytt.no/debatt

Kai Bråthen

41 | UTDANNING nr. 6/21. mars 2014