Utdanning nr 06-2014

Debatt

Språkundervisning

Latin inn i skolen igjen

Jeg vet det høres forhistorisk ut. Det er mange år siden vi hadde latin forberedende på universitetet før vi tok latinske språk, men tenk på alle fremmedord og vanlige norske ord som kan forstås ut fra noen timers innsats i latin og gresk! Og det gjelder i de fleste fag: i realfag, samfunnsfag og musikk, foruten språk. Jeg tenker på et obligatorisk kurs på allmennfag videregående tidlig i første året, gjerne bare basert på et hefte elevene får utdelt og som kan gjennomgås av en eller annen lærer som føler seg kallet. Se først på prefikser: pre, post, ante, anti, sub, mono, bio, inter, tele, trans, syn, in, ex, makro med mer. Satt sammen med ord som: aqua, hydro, terra, foni, logi, grafi, krati og pati får vi masse gratis ordforståelse. Lærer vi litt om assimilasjon, ser vi at «in» foran legal blir illegal og foran migrant blir immigrant , «ex» blir ofte til bare «e», som i emigrant .

Vi får empati, sympati, antipati, telepati. Vi får telefon og telegraf. Symfoni og polyfoni, symbiose og symmetri. Demokrati, plutokrati og autokrati. Fra ducere: å føre, får vi traduksjon, introduksjon, produksjon, induksjon, seduksjon. Enn tall på latin og gresk? Penta- gon? Heksagon? Oktogon? Septim? Oktav? Oktett? September, oktober med mer fra gammel kalender. Kvar- tal, tertiær, kvartiær, desimeter og millimeter. Mye lærer vi selvsagt etter hvert, som alt annet her i livet, men jeg mener at dette for mange kan være en snarvei og et detektivarbeid til forstå- else i mange fag. Ser de i fransk ordet «souterrain», kan de fortere dedusere leddet «terra» og med litt trening ordet «sub» og skjønne at det betyr underjordisk. Ser de ordet akvarell i malerkunsten, skjønner de at det er vannfarger. Akvedukt (igjen ducere!) og viadukt.

En innføring i latin vil gjøre det lettere å forstå mange av uttrykkene vi omgir oss med, mener innsenderen. ILL.FOTO INGERSTENVOLL

Et tilbud som dette vil kunne være supermoderne. Etter hvert ikke lærer- styrt i det hele tatt, jeg har skjønt at det er målet. Elevene kan selv grave og forske i sine ordbøker og finne eksempler i de språk de kjenner og i andre fag. Slik får man smuglet inn en erfaring om at ting henger sammen. Vår kultur har en historie. På denne spennende vei finner

man mange artige sidesprang og, som for eksempel at ordet caput (= hode) er opphav til både kaptein, kapital, kapitulere med mer og at vi på dansk/ norsk sier på samme måte hovedsak og hovedrolle, men hoderulling og hodestups. Hvorfor ikke en hoderolle? Språk er spennende! Norsk også.

Anne Marit Sannan

Språkkartlegging

Oslo kommune fusker ikkemed forskning

Jeg er opptatt av at barn med behov for ekstra språktiltak skal få målrettet støtte. Da må vi forstå barnas behov. Jeg har stor tro på at barnehagean- satte i Oslo ønsker det samme. Det er derfor vi gir gratis etterutdanning til over 4000 ansatte i år og neste år. Journalist Kirsten Ropeid hevder i Utdanning 4/14 («Tvilsom sitering») at kartlegging av alle barn ikke gjør at man fanger opp særlig flere av dem som trenger språkhjelp, enn hvis barnehagen selv skal vurdere det. Oslo kommune har henvist til en dansk forskningsrapport som Ropeid ikke gjengir korrekt. Ropeid hevder at 8,2 prosent av barna ble fanget opp når alle barn ble kartlagt. Men rapporten viser at under halvparten ble kartlagt, selv da alle skulle kartlegges i henhold til dansk lovendring. Journalisten ser ut til å mene at Oslo kommune

manipulerer med forskningen når vi baserer oss på den danske forskningen som tar utgangspunkt i at 15 prosent av barn trenger ekstra språkstøtte. Journalisten mener det ikke er enighet om dette. Hun har tydeligvis ikke merket seg at vi i vår Oslostandard henviser til Folkehelseinstituttet som sier at 10-20 prosent av to-treåringene har forsinket eller avvikende språkutvikling, og 5–10 prosent av førskolebarna har en språkvanske. Det illustrerer usikkerheten. Å hevde at vi manipulerer med forskning er derfor temmelig drøyt. Det er synd at bladet Utdanning velger å beskylde Oslo kommune for å fordreie sannheten, når journalisten selv bare velger å bruke deler av opplysninger vi gav henne i forbindelse med denne saken. Det er riktig at den danske rapporten foku- serer på funnene blant enspråklige barn. Journa- listen hevder det er misvisende fordi flerspråklige

barn blir brukt i argumentasjonen for språkarbei- det i Oslo kommune. Oslo er opptatt av å fange opp alle barn som trenger ekstra språkstøtte, både blant flerspråklige og enspråklige. At den danske rapporten fokuserer på enspråklige, gjør ikke fun- nene uinteressante. Snarere viser den hvor vanske- lig det kan være å fange opp enspråklige – det er nok ikke nødvendigvis enklere blant flerspråklige. I Oslo kommune er det 70 prosent minoritets- språklige barn som hvert år begynner på skolen uten tilstrekkelig norsk til å følge ordinær opplæ- ring (paragraf 2-8). I Oslo skal pedagogene kart- legge de somman tror trenger ekstra språkstøtte. Jeg ønsker at alle barn som trenger ekstra språk- støtte skal få det i god tid før skolestart.

Anniken Hauglie byråd for kunnskap og utdanning

42 | UTDANNING nr. 6/21. mars 2014