Utdanning nr 06-2014

Rett på sak

Privatskoler

Elevmedvirkning

Handal skjærer alle over én kam «Et økende innslag av private skoler svekker kjerne- verdien i norsk grunnopplæring, fellesskolen», skri- ver Steffen Handal i Utdanning nr. 3. Slike setninger som kvernes i det uendelige fra SV- og Ap-hold, sårer oss som begeistres i vårt arbeid i skoler som tilbyr pedagogiske alternativ. Slike holdninger tar for gitt at det finnes bare én sannhet som er gyldig for alle mennesker. Til dette er det å si at hendelsene i Sandefjord de siste måne- dene åpenbart er gode nok tegn på at New Public Management og den evidensbaserte mistroen mot individet, har spilt fallitt. Dette er forståelig, all den tid disse kontrollmekanismene er utviklet for meka- niske produksjonsprosesser i fabrikker, mens skole, dannelse, oppdragelse, ja, all slags kunnskapsbasert virksomhet, ikke lar seg organisere på samme måte. Denne gyldige, evidensbaserte og gjerne fagfel- levurderte ene og udiskutable sannhet finnes bare i hodene til politikere. Foretrukne, individuelle peda- gogiske valg er å sammenligne med andre kulturelle syn og erfaringer i samfunnet: Enkelte føler seg mer tiltrukket av ateisme enn av protestantisme, noen opplever at heavy metal og ikke Beethoven er kul, eller man tror fullt og helt på og har gode erfarin- ger med sin naprapat i motsetning til fastlegen. Å bestride min rett til og min evne til eventuelt å vur- dere Steiner-, Montessori- eller andre skoler frem- for den offentlige naboskolen for mine barn, minner noen av oss om dystre, forgangne regimer. Om friskoler virkelig skulle bidra til sosial segre- gering, er dette et resultat av villet politikk: under- finansiering og forskjellsbehandling som tvinger frie aktører til å pålegge sine brukere som allerede har vært med på å finansiere den offentlige skolen, en ekstra skatt i form av skolepenger. Jeg yter min kontingent til Utdanningsforbundet med sann glede, men føler ubehag ved å lese at forbundets nestleder mener norsk skole er truet av meg og andre entusiastiske pedagoger som på lik linje med sine fullfinansierte kollegaer fra naboskolen er overbevist om at de gjør sitt ytter- ste for elevenes og samfunnets beste. Også vi vil skole-spekulantene til livs, men Handals argumen- ter skjærer alle over en kam, tillegger titusener av lærere og foreldre uredelige motiver og gjør Utdannings-Norge definitivt fattigere.

De voksnes vegg

Liv Andrea Holm Heide leder i Elevorganisasjonen FOTO ELEVOORGANISASJONEN

Skoleball. Brusautomat. Skole- gensere. Hørt det før? Når vi spør elevråd omhvilke saker de jobber med, er dette svaret. Hvorfor føler ikke elevrådene at skolen tar dempå alvor? Jeg prøver ikke å si at dette ikke er viktige saker. Overhodet ikke. Jeg vil bare fremheve det som ofte kommer frem når vi spør elev- rådene om hvilke saker de helst skulle ønske de fikk jobbe med. Mindre mobbing på sko- len. Bedre skolemiljø, både fysisk og psykisk. Å skape en mer engasjert elevmasse som er opptatt av litt mer enn lengden på friminuttet. Å bli sett og hørt av ledelsen på skolen hvor de prøver å gjøre en forskjell. De voksne liker å si at dagens dessertge- nerasjon er født med sølvskje i munnen. Jeg kan gå med på det – under tvil. Det vi derimot ikke er født med, er full innsikt og forståelse for demokratiske prosesser, enten det gjelder stortingsvalg eller valg av elevrådsrepresen- tanten i klasserommet. Elevrådene må alltid være selvstendige, men ofte har skolens personale et uforløst potensial i å støtte oppunder dette arbei- det. Ved å gi elevene respekt, muligheter for direkte påvirkning og følelsen av å bli hørt, vil man naturligvis få den samme behandlingen tilbake. Dette blir på mange skoler gjennomført altfor dårlig. Elever føler seg overtrampet av ledelsen, noen steder har ledelsen plukket ut elever som skal bli elevrådsledere, og andre steder opplever elever å møte en vegg hver eneste gang de kommer med et nytt forslag til ledelsen. Det er uaktuelt om læreren løser

mattestykkene til en elev. Det samme bør gjelde når elevrådskontakten blir litt for sty- rende i elevrådsarbeidet. Vi opplever hvert år at elever som til vanlig ikke engasjerer seg i skolen, kan sitte 12 timer hver dag på landsmøtet vårt og lytte til poli- tiske debatter med den største iver. Der ser de at det direkte engasjementet nytter, og at de blir hørt. Det er politikk som står dem nær, og saker de bryr seg om. Elevorganisasjonen snakker ofte om at det skal være en virkelighetsnær skole som er relevant for elevene. Elevråd og klasseråd skal være en arena for demokrati i praksis. Elevråd er ofte elevens første møte med demokrati. For at det skal være rom for aktiv elevdeltagelse i skoledemokratiet og i klasserommet, må elev- ene gis verktøyene til dette. Elevmedvirkning er kanskje den viktig- ste, og mest undervurderte, ingrediensen i verdens beste skole. Elever som aktivt enga- sjerer seg i egen utdanning, og som både tar initiativ til og blir inkludert i utformingen av undervisningen, får utvilsomt større eierskap til eget skoleløp. Større eierskap skaper en mer relevant skole og mer motiverte elever. Sammen må skoleledere, klasseledere og elevene finne saker som elevene er villige til å stå på barrikadene for. Om det er at gratis- prinsippet blir brutt, at skolen holder på å falle sammen eller at sitronen er i skiver og ikke i båter på rekebaguettene i kantina – så må vi kjempe for at man skal få lov til å engasjere seg i de sakene som engasjerer. Ingen sak bør være for liten for et elevråd. Dere som lærere, elevrådskontakter og rektorer må vise vei til de mulighetene som finnes, oppfordre til diskusjon og være med på å starte et engasje- ment. For engasjement gir så mye mer tilbake enn det man ofte tenker at det gjør. Det enga- sjementet nytter. Alltid.

Gottfried Fjeldså | Steinerskolepedagog, steinerskolepappa og frittgående debattant