Utdanning nr 06-2014

Kronikk

Med barnehagesekk til skolen? Hva slags og hvor mye informasjon sombør følgemed barnet fra bar- nehagen til skolen, reiser viktige etiske og faglige spørsmål. Clas Jostein Claussen Førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus

hagen, ved å se nærmere på kommunale rutiner. Eksempler og argumentasjon omhandler ikke saker der pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) har vært inne. I slike saker vil PPT, i samarbeid med barnehagen, foreldrene og skolen, ha særskilt ansvar for å sikre at alle samarbeidspartnerne gir og får informasjon ut fra de premisser som fore- ligger. Eksemplene som brukes, er ikke nødven- digvis representative for «norsk virkelighet», men problemstillingene som reises, er aktuelle i mange kommuner og barnehager. Utgangspunktet for drøftingen er Kunnskapsdepartementets veileder. Fra eldst til yngst Kunnskapsdepartementets veileder «Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole» (2008) er som de fleste departementale veiledere godt gjennomarbeidet og «rund i kantene». Den peker på viktige pro- blemstillinger og dilemmaer, samtidig som den gir tolkningsrom og muligheter for lokale tilpas- ninger og valg. I avsnittet «God informasjon om hvert barn før skolestart» sies det innledningsvis: «At skolen får god informasjon om hvert barn før skolestart kan bidra til at skolen bedre kan legge til rette for individuelle læringsløp allerede fra skolestart. Informasjonen fra barnehagen må ha fokus på hva barnet kan og mestrer og på hva det kan trenge særskilt støtte til. Barnehagen kan også gi skolen informasjon om hva barna har opplevd, lært og gjort i barnehagen. Dersom barnehagen skal gi informasjon om enkeltbarn, skal foreldrene samtykke i dette» (s. 20). Foreldres rolle ved overføring av informasjon klargjøres med henvisning til deres lovfestede rett og plikt til å ta avgjørelser på vegne av barnet (bar- nelovens paragraf 30). Departementet er også klare på at «Foreldrene skal (min understrekning) invi- teres til å delta på møter som dreier seg om infor- masjon om sitt eget barn.» Avsnittet «Etiske og juridiske vurderinger» er spesielt interessant i denne sammenheng: «Infor- masjonsutvekslingen må knyttes til etiske og juri- diske vurderinger. Lærere i barnehage og skole må ta i betraktning den kontekst barnet står i, og barnets funksjonsnivå i barnehagen kan ikke uten videre forventes i skolen. Rammeplanen for bar- nehagens innhold og oppgaver er klar på at barns måloppnåelse normalt ikke skal vurderes opp

ARKIVFOTO: JOHNROALDPETTERSEN

ILLUSTRASJON ToneLileng | post@tonelileng.no

Den nye regjeringen ønsker å gjøre barnehagen til en integrert del av barns og unges utdannings- løp. Mye tyder på at man derfor vil satse mer på «skolelæring» og kartlegging. Man ønsker også å knytte barnehagen nær- mere skolen og gjøre overgangen mindre. For å få til dette, kan det anses hensiktsmessig at barne- hagen i større grad bidrar med opplysninger til skolen. Dette vil gjøre det mulig for skolen å være bedre forberedt til å møte barna, slik at læring og utvikling blir optimal fra første dag. Det er imid- lertid ikke sikkert at argumentasjonen er holdbar, selv om den er besnærende, og man kan ikke ute- lukke at omfattende overføring av informasjon fra barnehage til skole kan utgjøre overgrep mot barn, selv om hensikten er god. Det virker fornuftig å bruke den siste fasen av barnehagetiden til å forberede barnet og foreldrene til skolestart. Førskolegrupper er positive tiltak for barnehagetrøtte seksåringer og er godt egnet til å forberede skolestart. Likevel bør man innse at det ikke er lett og kanskje heller ikke ønskelig å få til en «sømløs» overgang mellom barnehage og skole. Det kan jo tenkes at overganger i livet, også for barn, kan utgjøre verdifulle utfordringer. Det er vanskelig å ta stilling til hva slags og hvor mye informasjon som bør følge med barnet fra barnehagen til skolen. Mye tyder på at man, ut fra en mer eller mindre velfundert oppfatning, mener at det per definisjon er bra og nyttig at skolen gis mest mulig informasjon om hvert enkelt barn. Når slik tankegang også begrunnes ut fra hensynet til barnets beste og dets rett til medvirkning, er det vanskelig å nå fram med kritisk argumentasjon. Uansett reiser spørsmålet om hva og hvor mye barnehagelærere skal legge i barnets ryggsekk på dets skolevei, viktige etiske og faglige spørsmål. I denne artikkelen skal vi se nærmere på hvor- dan barnehage- og skolesektoren i praksis ivaretar skolens antatte behov for informasjon fra barne-

«… 'Samtykket' gir ikke barnehagen anledning til å gi opplysninger om et barn. Om barnehagen gir opp- lysninger, innebærer dette brudd på taushetsplikten.»

>

44 | UTDANNING nr. 6/21. mars 2014