Utdanning nr 06-2014

Kronikk

mot fastsatte kriterier. Det kan være problema- tisk å videreformidle ferdigproduserte sjekklister og kartleggingsverktøy over enkeltbarns grad av måloppnåelse innenfor ulike områder. Det beste er om barnehagen, sammen med foreldrene, formid- ler barnets sterke sider og generelle funksjonsnivå til skolen og gir skolen omfattende informasjon om hva barnehagen som helhet har arbeidet med faglig og pedagogisk. Departementet stiller seg altså kri- tisk til videreformidling av enkeltbarns målopp- nåelse innenfor ulike områder.» Man signaliserer også skepsis når det gjelder å bruke informasjon i andre settinger enn der den er innhentet. Oslo og Lørenskog For barn, foreldre og barnehageansatte er praksis viktigere enn sentrale retningslinjer. Jeg skal der- for se nærmere på hvordan man i praksis velger å legge til rette for individuelle læringsløp allerede før skolestart ved overføring av informasjon. Jeg har valgt å se nærmere på gjeldende retningslin- jer i Oslo kommune, også fordi man her ønsker å styrke innsatsen på dette feltet. Lørenskog kom- mune i Akershus fylke er mer tilfeldig valgt. Samtykke til å overføre opplysninger Overføring av informasjon fra barnehage til skole skal bare skje etter samtykke fra foreldrene (veile- deren s. 20, forvaltningslovens paragraf 13a). Slikt samtykke må være informert (se Frihagen 1986, KS 2010 og 2013 og Gording Stang 2013). Informert samtykke innebærer at den som gir samtykke, skal få all relevant informasjon om hva samtyk- ket medfører, hvilke opplysninger det gjelder, og hvem som skal få opplysningene og hva de skal brukes til. Ved innskriving av elever i Oslo (2013/2014) skal foreldrene angi aktuelle personopplysninger og opplysninger om morsmål, barnehagens navn, søsken, andre opplysninger av interesse for skolen (for eksempel asylsøker, kontakt med spesialpeda- gog, psykolog, fysioterapeut, endre spesielle tiltak og lignende). I tillegg er det angitt et eget spørsmål: «Gis det tillatelse til å kunne ta kontakt med bar- nehagen?» med svaralternativene ja/nei.

Anmodningen om samtykke oppfyller ikke kri- teriene for informert samtykke. Det eneste forel- drene gir samtykke til, er at skolen kan ta kontakt med barnehagen. «Samtykket» gir ikke barne- hagen anledning til å gi opplysninger om et barn. Om barnehagen gir opplysninger, innebærer dette brudd på taushetsplikten. Det er alarmerende at flere tusen foreldre og barn årlig blir rammet av dette, ettersom svært få krysser av i nei-rubrikken. Kommunen og barnehagene bør være glad for at foreldre er samarbeidsvillige eller ukritiske og ikke kjenner sine rettigheter og barnehagens plikter, og at få eller ingen påtar seg den belastning det er å klage på kommunens praksis. Barnet som informant Oslo kommunes skjema «Informasjon om barnet. Fra barnet, foresatte og barnehagen til skolen og aktivitetsskolen før skolestart» reiser interessante faglige og etiske spørsmål. I første del skal barnet, som deltar i første del av samtalen mellom forel- drene og barnehagen, angi hva det vil at skolen skal vite om det: «Dette vil jeg at skolen skal vite om meg: liker å leke med-, bestevenn, lurer på-, engstelig for-, annet?» I neste rubrikk skal bar- net angi hva det tenker om å begynne på skolen: «Dette tenker jeg om å begynne på skolen: hva skal jeg lære på skolen-, hva skal jeg gjøre-, hva ønsker jeg å lære-, hva gleder jeg meg til eller hva gruer jeg meg til?» Ovennevnte er sannsynligvis utformet ut fra ønske om å sikre barnet rett til medvirkning og rett til å gi uttrykk for egne synspunkter. Det hjel- per imidlertid lite at motivasjonen er grei nok, når resultatet utgjør en krenkelse av barnets rett til å være barn. Man impliserer at barnets informa- sjon som er innhentet i en samtale i barnehagen sammen med foreldrene, på vårparten, er korrekt, relevant og nyttig i skolen et halvt år senere. I beste fall vil slik informasjon ha liten verdi og i verste fall være direkte misvisende. Ettersom læreren ikke kan vite om og i hvilken grad barnet har endret seg, kan hun heller ikke vurdere om informasjonen er korrekt og relevant, spesielt ikke i forhold til sko- lesituasjonen. Man kan innvende at informasjon

om barn som for eksempel gruer seg til å begynne på skolen, kan sette skolen bedre i stand til å møte deres frykt, angst eller skepsis. Argumentasjonen er basert på at skolen raskt også møter barnet med særlig innsats, men det er usikkert om skolen får til dette. Omman får slik informasjon, vil effekten av tiltak neppe utgjøre noe gode, om barnet etter sommeren ikke gruer seg eller gleder seg og ganske raskt synes det er morsomt å gå på skolen. Barn i denne alderen endrer seg raskt, og sommeren er lang. Man kan innvende at skolen vil være tilbakehol- den med å bruke eller vektlegge slik informasjon, men da gjør man seg skyldig i overtramp, ut fra et annet perspektiv. Det er problematisk å be barn om informasjon som er viktig for dem, dersom man ikke tillegger informasjonen særlig betydning. Barns funksjonsnivå I Lørenskog kommune har man valgt ikke å regis- trere og overføre informasjon fra barn. Men man har i begrenset grad tatt hensyn til departemen- tets råd om tilbakeholdenhet når det gjelder å angi aspekter ved barns funksjonsnivå. Barnehagene skal i samarbeid med foreldrene gi vurderinger av «Barnets fungering i styrte aktiviteter», «Bar-

«… informasjonsverdien blir enda mer tvilsom dersom den som vurderer barnets samhandling, også inngår som sentral voksenperson i samhandlingen.»

46 | UTDANNING nr. 6/21. mars 2014