Utdanning nr 06-2014

Kronikk Hvis du emner på en kronikk, er det lurt å presentere ideen for redaktør Knut Hovland kh@utdanningsnytt.no. Utgangspunktet er at temaet må være interessant og relevant, og språket godt og forståelig, for en bredt sammensatt lesergruppe. Stoff som bygger på forskning, må være popularisert. Det betyr blant annet at forskningsresultatet er det sentrale i teksten, og at det som handler ommetode, har en svært beskjeden plass. Lengden kan være mellom 12.500 og 17.000 tegn inklusive mellomrom. Litteraturliste og henvisninger må være inkludert i antallet tegn. Eventuelle illustrasjoner må ikke sendes limt inn i wordfilen, men separat som jpg- eller pdf-filer.

nets evne til å ta i mot og følge beskjeder – felles beskjeder og – én til én», «Barnets samhand- ling med voksne» og «Barnets evne til å si fra til voksne om egne behov». Det er ikke angitt krite- rier eller verktøy som skal brukes som referanse, og det stilles ikke krav om at barnehagens vur- deringer skal gjøres av utdannet barnehagelærer. Barnehageansattes vurderinger av barnets evne til å ta imot og følge beskjeder, i gruppe eller én- til-én-situasjoner vil nødvendigvis være sterkt normativt preget, så sterkt at den faglige verdien er liten. Slike vurderinger kan vel så gjerne ses på som vurderinger av de(n) voksnes evne til å gi beskjeder, tilpasset barnegruppen eller barnet. Man kan dessuten tenke seg at vurderinger av barnets evne forveksles med dets vilje. Man kan ikke utelukke at barnehagetrette seksåringer ikke har lyst til å følge dumme beskjeder fra regel- og ordningsorienterte barnehagevoksne. Vurderin- ger av barnets samhandling med voksne bør også omfatte vurderinger av den voksnes posisjon, rolle og bidrag. Det er meningsløst kun å snakke om en parts samhandling. Og informasjonsverdien blir enda mer tvilsom dersom den som vurderer bar- nets samhandling, også inngår som sentral vok- senperson i samhandlingen. Kvalitetskrav Det er i utgangspunktet vanskelig å være uenig i at skolen vil kunne få bedre forutsetninger for å møte og se det enkelte barn dersom den får relevant informasjon fra barnehagen. En grunn- leggende forutsetning for at dette skal være til barnets beste, er imidlertid at informasjonen er relevant og korrekt. Om informasjon som bru- kes som grunnlag for vurderinger og tiltak, ikke er tilstrekkelig relevant og korrekt, risikerer man ikke bare at den er ubrukelig, men også at den kan resultere i krenkelser av barn. I tillegg kan informasjon og vurderinger, også på det tidspunkt de nedtegnes, ha lav kvalitet og være misvisende. Mangel på faglige kvalifikasjoner kan føre til at observasjoner og tolkninger i for stor grad preges av personlige holdninger og mangel på faglig forståelse. Man kan altså risikere at infor- masjon som ikke på noe tidspunkt gir et rimelig dekkende bilde av de faktiske forhold, i løpet av et halvår også har blitt irrelevant. Foreldrene kjenner barna ... Hvilke opplysninger som skal gis, skal klargjø- res i nært samarbeid med og etter samtykke fra

foreldrene. Dette burde sikre at opplysningene er korrekte og relevante. Foreldrene er jo de som kjenner sine barn best. Dette er oftest korrekt, om man legger til ... hjemme. Foreldre opplever også at barnehagens beskrivelse av barnet kan være ganske forskjellig fra deres egen oppfatning. Barns atferd, i likhet med voksnes, påvirkes av kontekst og relasjon(er). Forskjellige beskrivelser av samme barn kan alle være «korrekte». Dette gir grunnlag for interessante og nyttige diskusjoner mellom barnehage og foreldre. Ideelt sett bør foreldrene være premissleverandører og bestemme hvilke opplysninger som skal gis til sko- len. Barnehagen og de ansatte har imidlertid tung definisjonsmakt, gjennom sin profesjonalitet og sin posisjon i barnets dagligliv. Få foreldre protesterer direkte mot eller stiller avgjørende spørsmål ved barnehagens og de profesjonelles oppfatninger og inntrykk. De fleste lar seg nok mer påvirke enn de påvirker og kan lett bli usikre på egne vurde- ringer. Dessuten kan begge parter ha rett, fordi deres premisser er forskjellige. Det har også en viss betydning at barnehagen skriftlig angir eller foreslår hvilke opplysninger som skal gis. Det skal en del til før foreldrene sier seg direkte uenig eller nekter barnehagen å oversende deres profesjonelle vurderinger. Skolens bruk av informasjon Det finnes ikke forskning eller dokumentasjon som gir et bilde av hvilken informasjon som gis til skolen. Ut fra tilfeldige stikkprøver kan man imidlertid få inntrykk av at mange kommuner ønsker at det skal gis mye informasjon, særlig om denne omhandler barnets «sterke sider». Det siste høres jo bra ut, dersom man ser bort fra at et slikt prinsipp på forskjellige måter også kan brukes til å angi og beskrive barns mindre sterke eller flatterende sider. Om man ser iveren etter å gi informasjon i relasjon til økt satsning på bruk av observasjonsverktøy som for eksempel Tras (tidlig registrering av språk, red.anm.), er det grunn til å etterlyse skepsis og tilbakeholdenhet fra barne- hagelæreres side. Det er fristende å hevde at det, som hovedregel, er bedre å gi forholdsvis lite og litt «rund» infor- masjon, enn en god del og mer presis og mulig irrelevant og gal informasjon. Man kan også følge prinsippet om at man kun gir informasjon som er nødvendig («need to know») og ikke informa- sjon som kun anses som (mulig) nyttig («nice to know») (se Claussen, 2010)

Litteratur: Claussen, C.J.: Det er noe med den ungen. Fra bekymring til hjelp. Ny revidert utgave. Sebu for- lag, Oslo (2010). Frihagen, A.: Forvaltningsloven – Kommentarut- gave, 2. utg., Forlaget A. Frihagen, Oslo (1986). Gording Stang, E., Aamodt, S.S., Kristoffersen, L. ogWinsvold, A.: Taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt, Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, Rapport 3/13 (2013). KS: Veileder: Taushetsplikt og samhandling i kom- munalt arbeid for barn – ungdom – familier (2010 og 2013). Lørenskog kommune, Skole- og oppveksttjenes- ten: Rutiner for overgang mellom barnehage og skole, revidert 2010. Oslo kommune: Oslostandard for samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole (2013). Stavanger kommune: Skjema: Overføring av infor- masjon fra barnehage til skole/SFO (2014).

47 | UTDANNING nr. 6/21. mars 2014