Utdanning nr 06-2014

Fra forbundet

Utdanningsforbundet Steffen Handal | 2 . nestleder

FOTO MARIANNERUUD

Takk til en lærer

«Frank Aarebrot er seg selv, først og fremst.»

Hva ville ha skjedd med lærernes status og omdømme om store deler av befolkningen hadde fått tilgang til det som skjer i de lukkede rom, om de hadde fått lov til å være «flue på veggen» og kunne oppleve lærerne i aksjon? Den 7. mars fikk vi alle anledning til å være med inn i professor Frank Aarebrots «klas- serom». Han holdt historieforelesning, i nesten tre og en halv time, om norsk historie i perioden 1814 til i dag. Programmet ble en braksuksess. Jeg skal innrømme at jeg på forhånd hadde mine tvil om konseptet. Mer enn tre timer er tross alt lang tid, både for en foreleser og for en tilhører. Til overmål på en fredagskveld, og i konkurranse med både Almås og Skavlan. Jeg skal vel holde ut en times tid, tenkte jeg, og benka meg foran TV-en. Men der ble jeg værende, og jeg skiftet ikke kanal. Det må sies, jeg kjenner meg stolt over den prestasjonen Frank Aarebrot leverte. Vi var mange som ble sittende klistret til skjer- men. På Twitter og Facebook kokte det av opprømte kommen- tarer. Jeg tror at den magien vi kjente på, var den samme som den gangen da vi selv var elever eller studenter. Vi opplevde begeistringen over det gode lærerhåndverk. Vi opplevde glede over å bli tatt med på en historisk reise og møte noen av de menneskene som har ryddet vei for oss og skapt grunnlaget for den tiden vi har i dag. Frank Aarebrot er selvsagt ikke en hvilken som helst lærer. Vi kjenner han først og fremst som politisk kommentator, som en frittalende, entusiastisk, kunnskapssterk og ordrik bergenser. Hva er det som gjør at han engasjerer, som gjør at han «kommer gjennom ernsynsruta»? Det er først og fremst de kvaliteter som gjør han til en god lærer.

formidle sitt stoff. Han gjør det med humør, men også gjennom god pedagogisk oppbygging. Å oppleve han på TV-skjermen er flott. Enda bedre er det selvsagt å oppleve læreren Frank Aare- brot live. Det sier hans studenter på Sydneshaugen i Bergen. Og det kan vi selv underskrive på som har hørt han på ulike konferanser og møter. Et annet viktig trekk ved lærer Frank fra Bergen, er at han ikke er A4. Frank Aarebrot er seg selv, først og fremst. Han taler høyt og fritt uten å ta hensyn til myndigheter og myndighetspersoner, og taler ofte kritisk om sin egen arbeidsgiver, fra universitetsle- delsen i Bergen til statsråden for utdanning. Han viser i praksis hvor stor frihet og selvtillit en lærer må ha dersom han eller hun skal kunne spille ut hele sitt potensial som underviser og formidler. Men veldig få lærere er som Frank Aarebrot, tenker du kanskje. Nei, ingen andre er som han. Poenget er imidlertid at de fleste gode lærere har et potensial til å bli like gode som han. Mange er like gode allerede, de blir bare ikke eksponert for et like stort publikum. Det viktige spørsmålet i denne forbindelse er imidlertid om styrings- og ledelsessystemene i barnehage og skole fremmer utviklingen av flere lærere av Frank Aarebrots kaliber. Svaret er dessverre i mange tilfeller, nei. Både i Norge og i svært mange andre land bygges det opp evaluerings-, vurderings- og rap- porteringssystemer som fremmer standardisering og ensretting og innsnevring av lærernes rett til å ta beslutninger på grunnlag av profesjonelle vurderinger. I slike systemer er det liten plass for lærere av typen Frank Aarebrot. Det er et tap for norske barn og unge og for det norske samfunnet.

Frank Aarebrot er rett og slett en god formidler. Han kan sitt stoff; det er en nødvendig forutsetning. Så ser vi at han elsker å

56 | UTDANNING nr. 6/21. mars 2014