Utdanning nr 20 - 2014

Hovedsaken KOMMUNALEID PRIVATSKOLE

Høsten 2015 skal undervisninga starte ved Båtsfjord private videregående skole i Finnmark. Båtsfjord kommune eier halvparten av aksjene i den private skolen, lokalt næringsliv den andre.

TEKST WeraHolstogKirstenRopeid | kr@utdanningsnytt.no FOTO KirstenRopeid

Kommune og næringsliv starter privatskole sammen

Utdanning er på vei til Båtsfjord, fiskerihovedstaden, som kommunen kaller seg, en mørk novemberdag. Folk vi snak- ker med seinere, er ganske tilfredse med at vi fikk en strev- som vei til bygda. Da forstår vi bedre hvorfor det er viktig å holde 16-åringene hjemme. Reiser de, kan de ikke regne med å komme hjem hver helg. Vi var heldige som kom oss over Båts- fjordfjellet, for den veien blir svært ofte stengt i uvær, får vi høre. I stedet for 15 minutter med fly fra Kirkenes måtte vi reise to og en halv time med buss fra Vadsø. Morgenen etter er alle flyene i Finnmark innstilt på grunn av storm. Få elever Utdanningsdirektoratet har godkjent den kommunaleide pri- vatskolen under forutsetning av at den til sammen får minst 40 elever fordelt på de tre årstrinna. Imidlertid går det ut bare rundt 30 elever fra grunnskolen i Båtsfjord hvert år. I kommunen bor 2200 mennesker. De bor gan- ske tett, men det er langt og uveisomt til andre kommuner. Hvor- dan skal det være mulig å etablere en videregående skole her? Sjøl om det er blitt sein kveld, og stormen fortsatt bygger seg opp, tar sentrale aktører rundt styret i Båtsfjord private videre- gående skole seg til hotellet for å svare på dette. Én av dem er Kjell-Olaf Larsen, daglig leder av Båtsfjordbruket fra 1965 og eier fra 1981 fram til han solgte for kort tid siden. I fjor fikk han Kongens fortjenstmedalje for sitt arbeid for lokalsamfunnet. Han representerer Båtsfjord Handelsstands fiskerigruppe, som er aksjeeier i skolen. Staere enn de fleste – Vi ser jo at det svake elevgrunnlaget gjør skolen så sårbar at det offentlige ikke vil drive den. Men vi er staere enn de fleste, sier han, og viser til forskningen til professor Turid Moldenæs ved Universitetet i Tromsø, som har studert kystsamfunn i Finn- mark. Det er erkjent at Båtsfjord kom seg gjennom krisa i fiske- rinæringa i begynnelsen av 2000-tallet oppsiktsvekkende bra. Initiativet til den private skolen er en reaksjon på at fylkes- kommunen vil avvikle den Skype-undervisninga som Nord- kapp videregående i skole i Honningsvåg har drevet for elever i Båtsfjord, slår Larsen fast.

I alle kommunene i Finnmark som ikke har videregående skole, kan ungdom få Skype-undervisning fra Honningsvåg første året på videregående skole. I Båtsfjord har de også fått andre og tredje året. Det har fylkeskommunen nå bestemt seg for å slutte med. – Vi må beholde ungdommene i bygda for å kunne fortsette å utvikle Båtsfjord. Da må vi ha videregående skole. Når fyl- keskommunen ikke vil, må kommune og næringsliv trå til, slår Larsen fast. Sommerjobb Han mener systematisk innsats fra næringslivet er medvirkende til at det i dag er 14 ledere i næringsvirksomhet i bygda som er født og oppvokst i Båtsfjord. Han nevner ledere ved de to fiske- bruka, havnesjefen, hos Polar hotell Båtsfjord, hos Byggmakker og flere til. Lokalt lederskap ser han på som et tegn på og en forutsetning for ei robust bygd. – Ett av tiltaka for å få dette til har vært enighet i nærings- livet om å tilby båtsfjordungdom sommerjobb i bygda fra de er femten år. Da kommer de tilbake hit hver sommer mens de tar utdanning andre steder. Slik styrkes båndene, sier Larsen. Ronny Isaken hadde sommerjobb her mens han tok sin utdanning. I dag er han leder på flyplassen. Han og Øyvind Hauken er medlemmer i styret for skolen. Hauken er dessuten ansatt i en prosjektstilling for å forberede skolen. De har også tatt seg gjennom uværet for å møte oss. – Urealistisk krav Både de og Larsen ser det som urealistisk at skolen vil kunne få førti elever totalt, slik Utdanningsdirektoratet krever. De håper på tretti elever, fordelt på tre årskull. Kommunen har lovet å betale den millionen i året som dette underskuddet er stipulert til. Kommunen skal også betale for lokaler, strøm og nett. Sam- tidig understreker Kjell-Olaf Larsen at næringslivet er innstilt på å spytte i, om det skulle trenges. De forteller åpent om flere problemer: – Vi kan ikke tilby yrkesfag. Det er et stort savn, men yrkesfag er for dyrt. Realitetene gjør også at vi vil få et svært begrensa tilbud i realfag, sier Øyvind Hauken.

-Vi i Båtsfjord er staere enn de fleste, konstaterer Kjell-Olaf Larsen fra Båtsfjord Handelsstands Fiskerigruppe.

«Vi må beholde

ungdommen i bygda for å kunne fort- sette å utvikle Båtsfjord. Da må vi ha videregående skole.» Kjell-Olaf Larsen Båtsfjord Handels- stands fiskerigruppe

14 | UTDANNING nr. 20/28. november 2014