Utdanning nr 20 - 2014

- Vi ønsker oss bort fra Båtsfjord, i alle fall for ei tid. Men vi vil ikke til Vardø, sier elevrådsre- presentantene ved Båtsfjord skole. Fra venstre Kari- anne Sofie Frantzen, Elin Elisabeth Johansen, Andreas Hansen og Daniel Andre Torgersen. På sparken Mats Isaksen og Thea Holmgren Grønberg.

I forbindelse med hans prosjektstilling for skolen var han på kurs hos Kristne Friskolers Forbund og lærte å skrive søknad om å opprette friskole. – Å bli kristen friskole krever svært få endringer fra offentlig skole, sier han. Larsen har sittet i kommunestyret for Høyre, og Isaksen for Arbeiderpartiet. Synet på privatskoler er et tydelig skille mel- lom disse partiene. – Hvem av dere har gitt seg? – Nødvendigheten av skole har ingenting med partipolitikk å gjøre, sier Isaksen. – Vi tar sikte på å rekruttere blant de lærerne som alt er i kommunen. Vi håper på en ordning der lærerne kan veksle mellom ungdomsskolen og videregående, sier Jonny Isaksen. Det er rektor ved Båtsfjord skole, Bianca Halvorsen, umid- delbart ikke særlig glad for å høre. Skolen mangler tre faglærte lærere dette året, og lærerrekruttering er vanskelig. – Jeg avviser likevel ikke at det kan finnes løsninger der lærere kan veksle mellom skoleslag, sier hun. Utdanning var innom hos rektor neste dag, på vei til dem som vil avgjøre skjebnen til Båtsfjord private videregående skole: elevene ved Båtsfjord skole. Skolens vinduer er dekket av snø etter stormen om natta, men 13 elevrådsrepresentanter tar oss imot under lampelys. Bare niendeklassingene mangler; de har arbeidsuke. Vil rekruttere lokale lærere – Hvordan skal dere få lærere til skolen?

bordet virker enige om at de vil bort fra Båtsfjord, i alle fall for ei tid. I Båtsfjord er det vakkert, hyggelig, og kjedelig, oppsum- merer de. - Vi kan jo ikke engang kjøpe klær her, sier Nora Haugsnes i femte klasse. Men ingen vil reise til Vardø for å gå på skole. Tiendeklasse skal snart på overnattingstur dit. Den videregående skolen der betaler, i håp om å rekruttere elever. Men Vardø, nei, der kjenner de ingen, det er for langt bort fra Båtsfjord. – Jeg vil reise til den skolen som er nærmest, og så vil jeg til et universitet etterpå, sier Aiste Jucinskaite i sjuende klasse. Elin Johansen i tiende vil prioritere hund neste år. I Tana er det gode muligheter for det. Derfor skal hun flytte til bestemor og ta første året på videregående som Skype-undervisning i Tana. Så skal hun Kirkenes og bli kokk. Hun skal aldri tilbake til Båtsfjord. – Hva må til for at dere skal vurdere å gå på videregående skole i Båtsfjord? De blir raskt enige om to konkrete krav: Den må ligne mest mulig på en vanlig skole. Og så må den ha nok lærere. – Hvem vil at barna deres skal vokse opp i Båtsfjord? Seks rekker opp hånda, seks holder seg i ro, én vinker og forklarer at det betyr kanskje. Kom tilbake – Jeg måtte modnes før jeg kunne flytte. Hadde jeg reist tidligere, tviler jeg på om jeg hadde fullført skolen, sier lærer Karianne Marcussen mens vi sitter på kontoret som vi tjuvlåner fra hel- sesøster ved Båtsfjord skole. Marcussen hører til dem som gikk på den kommunale videregående skolen som var i Båtsfjord mellom 2003 og 2009. (se egen sak s. 17) Hun er et eksempel på det initiativtakerne til den private skolen ønsker seg: En ungdom som blir i bygda og styrker sine >

Skolehistorie

Fra 2003 til 2009 drev Båtsfjord landets eneste kommunale videregående skole. I alle finnmarkskom- muner uten egen vide- regående skole tilbyr fylkeskommunen før- ste skoleår som Skype- undervisning. Bare Båtsfjord har også fått andre- og tredjeåret. Det blir det nå slutt på. I mars i år godkjente Utdanningsdirektora- tet Båtsfjord Private videregående skole.

«Hyggelig og kjedelig» - Vil dere gå på videregående skole i Båtsfjord?

Ingen svarer uforbeholdent ja. Fire stykker sier det er lenge å vente helt til de blir 16 på å få flytte fra Båtsfjord. Alle rundt

15 | UTDANNING nr. 20/28. november 2014