Utdanning nr 20 - 2014

Hovedsaken KOMMUNALEID PRIVATSKOLE

Båtsfjord kom seg gjennom krisa i fiskerinæringa først på 2000-tallet bedre enn mange andre steder. Båtsfjordbruket (på bildet) klarte seg.

bånd til den gjennom de siste tenåra, reiser bort for videre utdanning, og så kommer tilbake. For Kari- anne ble det fire år ved universitetet i Trondheim og ett år ved universitetet i Tromsø. Hun gliser litt over at hun er blitt lærer på Båts- fjord skole, den skolen og den bygda hun var så fullstendig ferdig med. – Men hver sommer var jeg i Båtsfjord. Her er høsten den fineste tida. Når den kom, måtte jeg reise, sier hun. Etter å ha vært borte ei tid, framsto hjembygda i et anna lys. Hun dro hjem, og på lærerværel- set møtte hun han som nå er samboer. I februar, omtrent når lyset kommer tilbake, venter de en ny båtsfjording. – Her er trygt, her er kjent, her er vakkert. Det er upraktisk at så mye må bestilles og ikke kan kjøpes i nærbutikken. Men de korte avstandene i bygda gjør likevel Båtsfjord til et svært lettvint sted å bo. Det aller beste er å kunne gå på fjellet uten å måtte kjøre buss først, sier hun. - Var din skoletid på videregående i Båtsfjord tilfreds- stillende? – Det kan ikke underslås at miljøet var svært lite. For den nye skolen vil lærerrekruttering være en utfordring, sier hun, og avslutter: – Alle, ikke bare politikere og næringsliv, vil ha videregående skole her. Vi drar i lag, alle. Forstår behovet Skal vi ikke finne en eneste motforestilling her i bygda mot kommunaleid privat utdanning? I kor- ridorene på skolen finner vi Liv Merete Edvardsen, leder av Utdanningsforbundet Båtsfjord.

– Utdanningsforbundet er prinsipielt for offent- lig drift av videregående skole, slår hun fast. – Men vi forstår behovet for en videregående skole i Båtsfjord, legger hun raskt til. – Når fylkeskommunen ikke vil opprettholde Skype-tilbudet vi har i dag, gir ikke båtsfjordin- gene opp. De har en beundringsverdig stå-på-vilje og finner løsninger utenom det vanlige, sier Liv Merete Edvardsen, som er fra Træna på Helgeland. Hun forteller at Utdanningsforbundet ikke har vært med i prosessen med ny skole og heller ikke har sett noen planer. Derfor kan hun ikke svare på Utdannings spørsmål om hun mener opplegget er pedagogisk forsvarlig. Ikke uten yrkesfag I etasjen over Nav-kontoret, i et stort grått bygg ved sida av Båtsfjordbruket, treffer vi lærer Katy Langseth. Hun veit mer om skole i Båtsfjord enn noen andre. Katy gikk ut av grunnskolen i Båtsfjord i 1969. I 1980 var hun tilbake, medbringende lærerutdan- ning og lærermann. 1. juli i år skal hun pensjo- neres. Da Båtsfjord fikk kommunal videregående skole i 2003, gikk Katy Langseth over fra grunnskolen til videregående. Etter at den kommunale skolen stengte, har hun vært lokal lærer i tilknytning til det Skype-baserte undervisningsopplegget fra Nordkapp videregående. – Båtsfjord trenger videregående skole. Jeg har møtt så mange storkjefta ungdommer som slår fast at «æ ska bort fra Båtsfjord med en gang». Når høsten kommer, heter det at «æ vil ikkje fær». Ett

– Vi forstår behovet for en videregående skole i Båtsfjord, sier Liv Merete Edvardsen, leder av Utdanningsforbundet Båtsfjord.

Lærerrekruttering vil være en utfordring for den nye skolen, sier lærer Karianne Marcussen.

Ved å ikke tilby yrkesfag undergraver den private skolen seg sjøl, meiner lærer Katy Langseth.

16 | UTDANNING nr. 20/28. november 2014