Utdanning nr 20 - 2014

«Den private videregående skolen i Båtsfjord går utover det offentlige videregående skoletilbudet i resten av fylket.» Johnny Ingebrigtsen (SV) leder i hovedutvalget for kompetanse i Finnmark

år reiste 17. 13 kom tilbake før jul, sier Katy. – Men vi kan ikke ha videregående skole uten yrkesfag. Det vil undergrave hele skolen, sier Katy Langseth fast. Hun viser til at i Skype-prosjektet går i gjen- nomsnitt halvparten av dem som begynner på studiespesialisering over til yrkesfag i løpet av det første året. Er skolen i Båtsfjord uten yrkesfag, vil mange være uten tilbud. Den yrkesutdanninga som nå blir avvikla i Båts- fjord, har vært en moderert form av ett år på skole og tre år i bedrift, men med noe mer skole enn en «ortodoks» gjennomføring av et slikt opplegg. Katy mener det har vært et godt opplegg. De unge gjennomfører. Høyrepolitikk fra Arbeiderpartiet Men hvorfor engasjerer det arbeiderpartidomi- nerte politiske apparatet i kommunen seg i en privat skole? – Hvert år har det vært usikkert om fylkeskom- munen vil opprettholde sitt fjernundervisnings- tilbud. Det kan vi ikke leve med, svarer ordfører i Båtsfjord, Geir Knutsen (Ap). – Utdanning må være forutsigelig. I tillegg veit vi av erfaringene fra den kommunale videregå- ende skolen at vi kan drive skole, sier han, og fortsetter: – Det gjennomsnittlige utdanningsnivået i Båtsfjord er lavt. Det bør opp, skal vi sikre en god utvikling. Da må vi tenke langsiktig, over genera- sjoner, understreker ordføreren. – Hva er det kommunen ikke får råd til, fordi politi- kerne har bestemt å bruke mye penger på skolen? – Vi ser skoleutgiftene som utgifter for å sikre kommende inntekter, og har ikke satt opp det regnskapet. Men det er helt klart at kommunen går tungt inn økonomisk i dette. – Båtsfjord er en arbeiderpartibastion. Privatskoler er høyrepolitikk. Hvordan henger dette sammen? – Det er fylkeskommunens oppgave å drive videregående skole i Båtsfjord. Men når det poli- tiske flertallet i fylkeskommunen ikke er enig, må vi ta del i det tverrpolitiske samarbeidet for å sikre videregående skole i Båtsfjord. Elever, foreldre, ansatte og næringsliv ønsker dette. Da må kom- munen være med, sier Geir Knutsen. - Riv, ruskende galt Johnny Ingebrigtsen (SV), leder i hovedutvalget for kompetanse i Finnmark fylkeskommune, lager liten storm i telefonrøret når vi, tilbake i Utdan- nings redaksjon, ringer ham i Vadsø: – Dette er riv, ruskende galt! Den private videre- gående skolen i Båtsfjord går utover det offentlige videregående skoletilbudet i resten av fylket, sier han og fortsetter: – Det vil bli mindre overføring av statlige mid-

ler til fylkeskommunen på grunn av den private skolen. Dermed blir det mindre penger til de andre videregående skolene i fylket. Samtidig må vi bruke ressurser på både inntaket og andre lovpå- lagte kostnader for den nye skolen, sier han. – Dette har vært prøvd før, sier Ingebrigtsen, og sikter til den kommunale videregående skolen som ble lagt ned i 2009. – Skolen hadde utfordringer med lærerkrefter og organisering. Elevene oppnådde dårligere eksa- mensresultater enn ved andre skoler, hevder han. Ingebrigtsen tviler på at Båtsfjord videregående skole har lavere frafallsprosent enn de andre sko- lene i Finnmark: – Vi kan ikke måle det. Fagfolkene hos oss sier at Båtsfjord videregående skole ikke har en høy- ere gjennomføringsgrad enn de andre i fylket. Den private skolen gir ikke høyere gjennomføringsgrad over tid, mener han.

Han synes at fylkeskommunen har strukket seg langt for et videregående tilbud i Båtsfjord. – Vi prøver så langt det er å ha utdanning det første året. Vi ønsker en offentlig løsning. – Hvorfor forlenger dere ikke tilbudet om videregående trinn 2 og 3? – Finnmark har fem kommuner med om lag 1000 innbyggere. Det er en avveining hvor mange konkrete tilbud vi vil ha. Dessuten hersker det usikkerhet rundt elevtall og økonomi, forteller Ingebrigtsen. – Har du ikke forståelse for at Båtsfjord vil ha den videregående skolen? – Nei. Hver plass kan ikke bare tenke på seg selv. Skal noen få mer, får andre mindre. Vi må se hele fylket som en utdanningsregion, avslutter Ingebrigtsen.

Seks år med kommunal videregående skole I august 2003 åpnet daværende utdanningsminister Kristin Clemet Norges første og eneste kommunale videregående skole utenfor Oslo.

Båtsfjord videregående skole, med 34 elever, skulle bli spydspiss for Bondevik-regjeringens politikk med å overføre fylkeskommunens oppga- ver til kommunene. Flere kommuner hadde lukta på ideen, men bare Båtsfjord gjennomførte. – Kommunen har flyttet fjell ved å lykkes med denne satsingen, sa Kristin Clemet. Inntil da hadde Nordkapp videregående skole drevet grunnkurs som filial i Båtsfjord. Nå skulle ungdommen slippe å bo på hybel i Kirkenes eller Vadsø. Den kommunale skolen klarte å holde på elev- ene sine: I skoleåret 2006/2007 sluttet bare én elev på Båtsfjord videregående skole. Det tilsvarer omtrent to prosent, sto det å lese i Finnmark Dagblad vin- teren 2008. Samtidig droppet 311 elever ut av de fylkeskommunale skolene i Finnmark. Til Finn- mark Dagblad forklarte Båtsfjord-rektor Elin Horn det gode resultatet med at elevene var mer synlige på den lille skolen, og at de bodde hjemme. Forsøksordningen, som opprinnelig skulle avsluttes i 2007, ble forlenget til 2009.

Da var regjeringen gått fra blå til rødgrønn. De rødgrønne var ikke interessert i å videreføre den kommunale videregående skolen. Fylkeskom- munen ønsket heller ikke at prosjektet skulle videreføres. Fylkeskommunen fikk trekk i ram- metilskuddet per elev som gikk i Båtsfjord, og det kostet den dyrt. Fylkeskommunen tilbød førsteåret på videre- gående som fjernundervisning med toveis lyd og bilde i Båtsfjord, lik tilbudet de andre kommunene som manglet videregående skole. I Båtsfjord ble i tillegg noe lokale lærerressurser opprettet. Dessu- ten kranglet båtsfjordingene seg til å få hele det videregående utdanningsløpet i Båtsfjord, i kom- binasjon med Skype og lokalet plasserte lærere. Men i 2014 gjør fylkeskommunen endelig vedtak: videregående trinn 2 og 3 i Båtsfjord skal legges ned. De siste elevene med dette tilbudet går ut i 2015. Styrerepresentantene i Båtsfjord Private vide- regående skole sier i dag til Utdanning at både offentlige evalueringer og erfaringene i Båtsfjord tilsier at den kommunale skolen var vellykka.

17 | UTDANNING nr. 20/28. november 2014