Utdanning nr 20 - 2014

Innspill

Hattie uten troverdighet

«Det er somman nesten ikke tror sine egne ører når selv skolefolk nå synes å ville godta at lærernes kompetanse i seg selv skal ha så lite å si for elevens læring.»

ler kan forekomme feil eller mangelfull bruk av ervervet viten, noe som selvsagt vil ha lett for å slå uheldig ut i praksis. Lite om bakgrunnen for dette eller hvordan det kan skje er imidlertid å finne i denne studien. Ofte kan det være utenforliggende årsaker, gjerne med utspring i diverse politisk- pedagogiske grunnverdier som kan ha kommet i veien for en god faglig gjennomføring av undervis- ningen. Likevel er det som oftest lærerne som får skylden. Det kan være politiske føringer, påtvun- gen metodikk og uhensiktsmessig organisering, ofte initiert fra utenomfaglige instanser i systemet – som oftest nokså uforenlig med faglige realiteter generelt. De nærmeste til å kunne vurdere gehalt og verdi av faglig innhold i enhver sammenheng, er og blir lærere med høy kompetanse i fag. Mange andre faktorer enn forhold som har med kompe- tanse å gjøre, slår uheldig ut – flere slike er å finne blant de 138 som listes opp i analysen. Men da kan det ikke være lærerens kompetanse i seg selv det er noe i veien med, men omstendigheter som har fint lite med faglig viten å gjøre i det hele tatt. Det er lett å se at motstridende elementer av ulikt slag uvegerlig bare må føre til, omman så må si under- fundige slutningsrekker. Hattie klarer blant annet å sette strek over en hundre år lang tradisjon om at kompetanse, både av lek og lærd, har vært sett på som den viktigste forutsetning for elevenes læring. Mange hevder den eneste forutsetningen, fordi det alltid må fin- nes noen i miljøet som til enhver tid og på kort varsel er i stand til å finne frem til de mest opti- male fagbitene, satt inn til rett tid, i riktig rek- kefølge, i rett dose. Og slik bringe frem en ønsket helhet med henblikk på å gi elevene en mulig- het til å forstå sammenhengene i naturen. Spe- sielt viktig blir dette i en begynnerfase, da alle i utgangspunktet er i villrede om hva som kan være riktig å ha med. Det er litt tankevekkende at det måtte gå mer enn 100 år med en uendelighet av forskning i mellomtiden, før noen oppdaget at lærerens kompetanse «egentlig» har mindre å si for elevenes læringsutbytte … Det er som man nesten ikke tror sine egne ører når selv skolefolk synes å ville godta at lærernes kompetanse i seg selv skal ha så lite å si for elev- ens læring. Hatties falløks gjør kort prosess: Bare 0,09 er lærerens kompetanse verdt, sjokkerende lite sett i forhold til det noe kryptiske uttrykket «Self-report grandes» med en score på hele 1,44

Birger Paulsen pensjonert lærer (adjunkt) i realfag PRIVATFOTO

Læreren er viktig, skal vi tro skoleforskeren JohnHattie –men tydeligvis trenger ikke læreren kunne noen ting. «- Skoleforsker mener regjeringen prioriterer feil i Lærerløftet». Slik lyder ingressen i Utdannings nettutgave i forbindelse med regjeringens ønske om kompetanseheving blant norske lærere (6. okt. 2014). Det eneste holdepunktet for dette innspillet ser ut til å være John Hatties studier på et antall «faktorer for læring» (2009). Som en motsats viser imidlertid mange andre undersøkelser det stikk motsatte, at lærerens kompetanse har størst betydning for elevenes læring. Årelang erfaring går i samme retning. Meg bekjent må det være første gang å høre noen hevde at lærerens fagkunnskap ikke skulle ha noen større betydning for utfallet av undervisningen. Thomas Nordahl nyter med rette respekt og aner- kjennelse på alle hold for en betydelig innsats i å opplyse publikum om norsk skole på mange områder. Både på godt og ondt. At han velvil- lig hopper rett på limpinnen til John Hattie, som plutselig har funnet ut at lærerens kompetanse har mindre betydning for elevens læring, får vi ta som et hendelig uhell. Å lettvint konkludere på grunnlag av «funn» og faktorer i en metaanalyse der «faktorene» nærmest slår hverandre i hodet etter noter, høres derimot litt verre ut. Men han legger også til et sted at et av problemene er at det er så mange variabler som spiller inn på hvordan elever gjør det på skolen. En fordel ville det vel vært om alle som måtte mene noe om dette, selv kunne gå nærmere inn på sammenhengen premiss/konklusjon i disse analysene – og det med et mer kritisk blikk enn tilfellet ser ut til å være rundt om. Ikke alt henger på greip i denne studien, for å si det mildt. Rett nok antyder Hattie at det i mange tilfel-

38 | UTDANNING nr. 20/28. november 2014