Utdanning nr 20 - 2014

Delta i debatten på utdanningsnytt.no

Litteratur

Hvemer kongen i barnelitteraturen? I vår tid skal alle småjenter gjennom en prinsesse- periode hvor alt er rosa. Det er eventyrprinses- sene som er det rosa idealet, og dagens kongehus kan ikke stille opp med tilsvarende popularitet.

Kongen, for eksempel, synliggjøres hos barna via uttrykk som «kongen på haugen» eller «helt konge», men ingen leker konge. I barnelitteraturen er tendensen den samme. Prinsessene i de moderne eventyrene er nærmest fedreløse og tar egne initiativer for å sikre sin fremtidige lykke (i så henseende kan Disneys Aske- pott og Belle kanskje ses i et ikke altfor dystert feministperspektiv). Det samme kan ikke uten videre sies om kongen. I moderne barnelitteratur er han i stor grad gjort om til en figur det er lov å tøyse med og ikke ta så høytidelig. Det er skrevet dikt og sanger som leker med det at kongen står på balkongen og vinker, eller er ute og klipper snorer, og selv om de er venn- lige, levner de ikke kongen mye makt og ære. I folkeeventyrene er kongen konge over land og riker, med krone på hodet og all makt. Han er far til vakre prinsesser eller udugelige prinser som på hvert sitt vis må reddes for at kongeriket skal bestå. I de norske folkeeventyrene beskrives kongen i realiteten som en gammel storbonde eller odelsbonde med tilhørende fullmakter, noe de opp- rinnelige eventyrillustrasjonene er med på å for- sterke. Riktignok har kongen krone på hodet, men slottet er ofte en storgård av tømmer, og kongen er kledd som en rikmann eller storbonde. Kongen i eventyrene er en ufarliggjort versjon av storbonden, eller en mektig far barn kunne og kan identifisere, men han er gjort tannløs ved at alle hans bekymringer forholder seg til de nære ting i

Kongen framstilles sjelden som noen stor statsmann i folkeeventyrene. Her er majesteten i «Askeladden og de gode hjelperne» i Theodor Kittelsens strek.

kongens liv, og ikke har noen vesentlig innvirkning på livet ellers i kongeriket. En ny måte å omtale kongen på er de bildebøker og fortellinger som er laget på grunnlag av den virkelige kongens liv og levnet, med tegninger som åpenbart ligner regenten, men med store friheter i fortellingen. Et eksempel på dette er bildebokserien «Kongen» av Tora Marie Norberg, pekebøker om kong Harald. Innholdet i boken «Kongen som seiler sin egen sjø» beskrives slik av forlaget: Vennene skal pusse seilbåten. Kongen møter opp til dugnad, men det er ingen andre der. Hva gjør han da?

Norsk barnebokinstitutt har vurdert barnelitte- ratur i forbindelse med Grunnlovsjubileet. Barnelit- teraturen gjenspeiler på sitt vis den virkeligheten den springer ut fra. For 200 år siden var kongen viktig for at vi fikk en grunnlov, men ble samtidig fratatt reell makt i den samme. Skal vi tro barnelit- teraturen, er kongen nå etter 200 år en figur på linje med Bukkene Bruse og Fantorangen, mens prinsessene er i ferd med å frigjøre seg. Ellen Larsen | administrasjons- og formidlings- leder Norsk barnebokinstitutt

Til «– Ledere og lærere må trekke i samme retning» på utdanningsnytt.no/21014 Privat firma ogmellomleiar?

Den nye arbeidstidsavtalen fører til at leiarar og lærarar skal komme fram til arbeidstidsordningar som fungerer lokalt. Skal lærarane bruke meir tid på skolen, må det vere semje om det, seier sentral- styremedlemmene Øyvind Sørreime og Tore Fjør- toft til Utdanningsnytt.no. I Oslo kommune er det utbreidd at mange mel-

lomleiarar har etablert eigne firma. Firma som profilerer seg i retning av bedriftsrådgjeving, til dømes. Særleg er det utbreidd i pedagogisk-psyko- logisk teneste (PPT). Dette gjer at desse leiarane har ei dobbeltrolle. Leiarstrategiar i denne byen har også med politiske verdiforankringar å gjera. Da vert slike

tilstandar noko underleg. Leiarane i Oslo kommune har vesentleg høgre løner enn lærarane. Det er heller ikkje uvanleg at desse leiarane reiser med mange av lønsstega i den lokale lønspotten. Kor mange lærarar har overskot til to jobbar?

J. Rinde

43 | UTDANNING nr. 20/28. november 2014