Utdanning nr 20 - 2014

Debatt

Rekruttering

Til sak om høy strykprosent ved BI på utdanningsnytt.no/71114

Å være BI-student skal være krevende Universitas slo nylig opp sensasjonsoverskrif- ten: «BI-studenter stryker mest», en nyhet som raskt spredde seg til andre medier. Vi imøteser debatten om hva dette i realiteten betyr for våre studenter. Å gå på BI er ingen «walkover». Det er mulig å BI er en av Europas største handelshøyskoler med nærmere 20.000 heltids- og deltidsstudenter. Vårt store tilbud av bachelorutdanninger er en forutsetning for en slik posisjon, og det har bidratt til at store deler av norsk næringsliv har kunn- skapsmedarbeidere som startet sin karrière med økonomi- og ledelsesstudier på BI. Posisjonen er ønsket, og den forklarer også

komme inn, men mer krevende å gjennomføre. Slik skal det være ved en akademisk institusjon på høyt internasjonalt nivå. For vi stiller krav til studente- nes innsats og faglige prestasjoner. I dette bildet faller noen studenter gjennommed for svak studie- progresjon eller dårlige eksamensresultater. Helt konkret skjer den største delen av frafal- let allerede etter første året på bachelorstudiet. Studenter som skal lykkes på BI, må med andre ord vise god gjennomføring fremmot 2. året. Og som for alle høyskoler og universiteter er arbeidet med å øke studieprogresjon og redusere strykprosent en balansegang mellom tilstrekkelig høye krav til faglige prestasjoner og god faglig oppfølgning og veiledning. Gjennom de siste årene har vi økt vårt fokus på veiledning og det å hjelpe studentene gjennom studiene, noe som kommer til å ha høy prioritet også fremover. Likevel vil ufravikelige krav til faglige prestasjoner også i fremtiden holde liv i strykprosenter godt over null. Noe annet ville vært merkelig.

hvorfor vi ikke konkurrerer med skoler som NHH om de høyeste opptakskravene på grunnutdan- ningene. Der andre høyskoler tar opp fra 100 til 400 studenter på et bachelorprogram i økonomi og administrasjon, tar BI opp 4000 studenter fordelt på studiestedene i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger, og på 13 ulike bachelorprogrammer – i spennet fra finans til kultur og ledelse. Det skaper et mangfold i studentmiljøet som studentene våre setter stor pris på. BI kommer også i fremtiden til å gi mange sjan- sen til å skaffe seg en kvalitetsutdannelse. Det vi ikke kommer til å fire på, er den faglige kvaliteten. Verdien av studentenes vitnemål skal fortsatt gjenspeile at vi er en utdanningsinstitusjon på høyt faglig internasjonalt nivå.

Obligatorisk matematikk

Ifølge Utdanning nr. 17 står mange plasser tomme i lærerutdanningene for 1.–7. trinn. De årsakene som trekkes fram, er imidlertid knapt de viktigste. Dels skyldes de mange ledige plasser noe jeg har pekt på i et annet innlegg, nemlig at man har tvi- holdt på kravet om 3,5 i gjennomsnitt fra videregå- ende for å bli lærer. Hadde man senket kravene med en tidel eller to, hadde plassene blitt fylt opp; det er svært store grupper som har snitt på 3,3 og 3,4. Det er helt utenkelig at lærere ville bli vesentlig dårligere selv om de hadde et par tideler svakere resultat fra videregående. Man står overfor søkere som nok har søkt innen fristen, men som så faller gjennom ved opptaket, fordi det går litt dårligere til eksamen enn ventet. En hovedårsak berøres i oppslaget, nemlig at studenter velger utdanning for 5.–10. trinn frem- for utdanningen for 1.-7. trinn, fordi førstnevnte utdanning har «mer valgfrihet». Men dette er en ufullstendig beskrivelse av situasjonen. Det som først og fremst skiller, er at studenter på utdanningen for 1.–5. trinn må ta obligatorisk matematikk og norsk. Norsken kan nok mange leve skremmer søkerne fra lærerutdanning 1–7

Dag Morten Dalen | prorektor ved Handelshøyskolen BI

Det skal være krevende å gjennomføre et studium på Handelshøyskolen BI, påpeker innsenderen. FOTO BI

44 | UTDANNING nr. 20/28. november 2014