Utdanning nr 20 - 2014

Rett på sak

Pensjonistlederseminar

Det obligatoriske kravet ommatematikk for dem som skal utdanne seg til å undervise de yngste elev- ene, fører til at mange i stedet velger lærerutdan- ningen for 5.–10. trinn, der dette faget er valgfritt, mener innsenderen. ILL.FOTO ERIKM.SUNDT

En viktig årlig samling

Anne-Margrete Benæs medlem av styret for pensjonistene i Utdanningsforbundet FOTO PRIVAT

Årets pensjonistlederseminar er en viktigmøteplass for fylkespensjonistledere og kontaktpersoner, og både faglig samarbeid og sosialt samvær står på programmet. I skrivende stund legges siste hand på plan- leggingen av årets seminar på Hurdalsjøen hotell. Når dette leses, er seminaret imidlertid over, og vi har lagt bak oss mange fruktbare og viktige diskusjoner som kan få betydning for pensjonistene i Utdanningsforbundet. Årets samling er spesielt viktig. Fram mot landsmøtet i 2015 skal det tas avgjørelser som vil få betydning for hvordan pensjo- nistenes medinnflytelse kommer til å bli. Dette er tema som seminardeltakerne skal diskutere og komme med synspunkter på. Arbeidsgruppa som ble satt ned etter landsmøtet i 2012, har gjort et godt arbeid for å bringe pensjonistenes plass bedre fram, og arbeidsutvalget har gjort vedtak som er viktige for pensjonistgruppa, som vokser i antall fra måned til måned. Som pensjonister mener jeg at vi har noe å tilføre vår organisasjon både av erfaringer og kunnskaper. Det betyr at når vi er ønsket som medspillere, må vi være klar til å ta utfordringer. Mine erfaringer som pensjonist i mer enn to år er at det fortsatt er bruk for meg i Utdan- ningsforbundet. Både i lokallaget, som med- lem av valgkomiteen i fylket og i det sentrale pensjoniststyret har jeg meningsfulle, lære-

rike og interessante oppgaver. Derfor mener jeg aktive pensjonister som ønsker å engasjere seg, er viktig, samtidig som det må være helt legalt å være passivt medlem. Gjennom arbeidet som er gjort siden siste landsmøte, har pensjonistene allerede fått mye positivt fokus. Med gode prosesser i tida som kommer, og vedtak på landsmøtet i 2015 som styrker pensjonistenes representasjon på alle plan, vil det være mulig med en større med- virkning for dem som ønsker å være aktive. Vi er pensjonister i en arbeidstakerorgani- sasjon. Det er viktig å ha med. Men vi kjen- ner profesjonstilhørigheten og fellesskapet med dem som står i den hverdagen vi er ferdige med. Det tror jeg er hovedgrunnen til at de fleste som pensjoneres, beholder sitt medlemskap. Det er viktig at vår stemme blir hørt, ikke bare i «egne saker», men generelt på bak- grunn av lang erfaring. Profesjonsetikk har ved flere anledninger vært nevnt som eksem- pel. Seniorpolitikk er også et område pensjo- nister har synspunkter på og kjennskap til. Vil man ha innflytelse og medvirkning, krever det imidlertid interesse, engasjement og respekt for hverandre og andres syn og situasjon. Jeg ønsker at medlemmer av Utdannings- forbundet skal se på pensjonistene som en ressurs som er viktig å ha med, og som det er ønske om å involvere der det er natur- lig. Videre håper jeg at de mulighetene for medvirkning og innflytelse som det nå leg- ges enda bedre til rette for, blir en styrke for Utdanningsforbundet. Så er det opp til oss pensjonister å ta imot ballene når de er i lufta!

med. Men etter to år med til dels svært teoretisk matematikk på videregående, er det store grup- per som vil betakke seg for mer. Så velger de altså utdanning for 5.–10. trinn i stedet, hvor de slipper matematikk. Ved å heve matematikk-kravet fra 3 til 4 vil dette problemet i en viss forstand falle bort, på den dra- matiske måte at det vil være så få søkere at begge utdanninger vil få svært mange tomme plasser. Jeg har sett at statsråden i denne sammenheng viser til at det var motstand mot skjerpete krav også da tidligere statsråd Kristin Clemet innførte det for snaue ti år siden. Det er et håpløst argument, kanskje preget av at statsråden i et intervju har innrømmet at han selv ikke tok to år matematikk på videregående og angret på det da han kom på universitetet. Hadde han tatt mer matematikk, hadde han kanskje sett at et krav på 4 er dramatisk forskjellig fra et krav på 3. Et krav på 3 innebærer at ca. 70 prosent av års- kullet kan bli lærere, et krav på 4 reduserer dette tallet til ca. 30 prosent, fordi så mange møter veg- gen det siste året og får dårlig karakter. Fra min smule bakgrunn i teologi mener jeg å huske at til rett anger hører bot. Vi nærmer oss adventstiden, som er en botstid. Før jul må stats- råden trekke sitt meningsløse forslag om 4 i mate- matikk og samtidig senke opptaksgrensen til 3,3. Hvis han da ikke virkelig mener at det er bedre med få gode lærere og stor bruk av vikarer som bare har videregående, enn rimelig god lærerdekning over hele landet. Karl Øyvind Jordell | professor ved Universitetet i Oslo