Utdanning nr. 1 - 2015

Reportasje

Skolene i Latin-Amerika kommersialiseres

Det privatemarkedet tar stadig større andeler av utdanningssystemet i Latin-Amerika. - Offentlig skole utraderes, sier regionkoordinator i Education International (EI).

TEKST WeraHolst

Combertty Rodriguez Garcia leder EIs regionkontor i Latin-Amerika. Education International er en paraplyorganisasjon for lærerorga- nisasjoner i hele verden, deriblant Utdanningsforbundet. Nylig var Com- bertty Rodriguez Garcia i Norge for å snakke med medlemmer i Utdan- ningsforbundet. - Utdanningstilbudet i Latin-Ame- rika blir stadig mer kommersialisert. Flere regjeringer i Latin-Amerika tar til orde for å gjøre utdanning til butikk, forteller han til Utdanning. Det går på bekostning av den offent- lige skolen, sier Garcia. – Presser ut lærerne I Honduras har den konservative regjeringen endret lovgivningen for å prioritere privatisering og slutte med offentlig utdanning, ifølge Garcia. - De har også fjernet offentlig støtte til fagforeningene og forbyr organise- ring, sier han. Samtidig blir lærernes arbeid stadig oftere evaluert i hele Latin- Amerika. Garcia mener at dette er et ledd i en strategi for å bryte ned den offentlige skolen. -Myndighetene og utdanningssel- skaper sier at det er lærerne i offentlig sektor somhar skyld i at utdanningen blir dårligere. På den måten fremstår offentlig skole i et dårlig lys, sier han. Han mener at OECDs PISA-evalu- eringer for måloppnåelse i utdanning blir brukt straffende. -Evalueringene bør gjelde hele undervisningssystemet, ikke bare lærerne, sier Garcia. Globalisering Garcia forklarer privatiseringsiveren med globalisering.

- Verdensbanken og OECD er pådrivere i kommersialiseringen av skolen, hevder han. Disse går ifølge Garcia inn for sti- mulering av det åpne, private mar- kedet og reduksjon i offentlig sektor, og de er samtidig sterkt knytta til regjeringene i Latin-Amerika. En annen forklaring på utviklin- gen er at mange ministre i latiname- rikanske regjeringer selv eier private foretak og dermed har egeninteresse av utviklingen. Ett av de private utdannings- foretakene er Pearson. Det ver- densomspennende selskapet fra Storbritannia har kjøpt opp en rekke utdanningsinstitusjoner, som skoler, bokhandler og forlag. Garcia påpeker at det er store pen- ger å tjene på utdanning og viser til at handel med tjenester, som kommer- siell utdanning er en del av, utgjør halvparten av all handel i verden. - I tillegg til å forsyne seg av det offentliges pengesekk tar selska- pene seg betalt fra elevene som går på skolene, sier han. Pedagogisk bevegelse Tradisjonelt har de fagorganiserte lærerne protestert og demonstrert mot skolepolitiske forslag. Nå tar lærerorganisasjonene i EI til orde for en ny pedagogisk bevegelse hvor fagforeningene bidrar mer til å utar- beide skolepolitikken. - Lærerne må få lov til å delta mer i defineringen av en ny utdannings- politikk, avslutter Garcia, som også ønsker å inkludere foreldre og elever i prosessen. Bekrefter utviklingen Leiv Marsteintredet er førsteamanu-

Flere regjeringer i Latin-Amerika tar til orde for å gjøre utdanning til butikk, på bekost- ning av den offentlige skolen, hevder Combertty Rodriguez Garcia, leder av Education international EIs regionkontor i Latin-Amerika. FOTO INGERSTENVOLL

ensis i latin-amerikanske område- studier ved Universitetet i Oslo. Han kjenner godt til kommersialiserings- prosessene i Latin-Amerika. Forskeren har selvmøtt ministre fra kontinentet med flere hatter: - Flere sentrale politikere er eiere av universiteter. Dette skaper uheldige koblinger i land somColombia og Den dominikanske republikk, sier han. - I Latin-Amerika har det pri- vate markedet eksplodert. Det har pågått store endringsprosesser siden 1990-tallet, også i utdanningssektoren. De offentlige midlene minker. Han er enig med Garcia i at priva- tiseringen er drevet av insentiver fra blant annet Verdensbanken. - Konspiratorisk Marsteintredet går ikke uten videre med på Garcias påstand om at evalu- eringen av lærere er et ledd i å priva- tisere utdanningen. - Det var veldig konspiratorisk, sier han. Forskeren minner om at både den

private og den offentlige skolen blir underlagt evaluering. Samtidig ser han at de offentlige skolene kan komme dårlig ut av evalueringene: - Den offentlige skolen er under- finansiert i utgangspunktet. Dermed blir ikke resultatene like bra som i de private institusjonene, fortsetter Mar- steinstredet. Førsteamanuensen understreker at Latin-Amerika er en svær region hvor det foregår prosesser i flere retninger, og peker på at Ecuador og Costa Rica satser veldig på offentlig utdanning. Han framhever at statlige skoler minsker forskjellene mellom folk i regioner med store sosiale ulikheter. - Når skolene privatiseres, får de som står lavest på rangstigen, enda færremuligheter, sier Marsteinstredet, og viser til at de private institusjonene ekskluderer en stor del av befolknin- gen. - Konsekvensene av privatiseringen er i hvert fall ikke utjevnende, konklu- derer Marsteintredet.

22 | UTDANNING nr. 1/9. januar 2015