Utdanning nr. 1 - 2015

Friminutt

Tilbakeblikk

For 50 år siden Ved inngangen til 1965 Alt har sin tid, sier Pre- dikeren, og en tid er det satt for hvert foreta- gende under himmelen. I det daglige synes vi tingene tar svært lang tid, og vi blir utålmodige. På litt lengre sikt skjer det noe likevel. I fjor var det fire saker jeg la særlig vekt på i nyttårs- lederen: justeringene, hovedforhandlingene, leseplikten og overgang til ny skoleordning. For 25 år siden Så er KS i gang igjen Alt ligger klart for en overføring av forhand- lingsansvaret for lærerne fra staten til Kommune- nes Sentralforbund (KS) – utbasunerte KS i en pressemelding. Presse- meldingen og innkalling til pressekonferanse kom samme dag somstatsråd Steensnæs haddemøte med Norsk Lærerlag omsamme tema. Kan årsaken være at KS sitter med andre informasjoner enn de Norsk Lærerlag fikk? Neppe. Vi tror statsråden når han sier at spørsmålet ikke på noen måte er avgjort. Den Høgre Skolen nr. 1/1965

Petit

Møt enkel enke og onkels ankel! uttrykk. Til og med ganske enkle ord kan løyse ut reine kjedereaksjonar av tydingar og mistydingar – til stor glede (og somme tider frustrasjon) for den som skal greie opp i ord-vasane: Ågot Gjærde Benjaminsen adjunkt

Lærar: No skal de få ein tekst av meg. De skal først lese den, og deretter skal de få ei enkel opp- gåve. Elev 1: Lærar, kva betyr enkel? Lærar: Enkel betyr lett, det er motsett av van- skeleg; ikkje komplisert.. Elev 2: Men lærar, eg har høyrt. Viss ein mann er bror til min mann, da er han enkel til mine barn? Lærar: Neeii … Å, du meiner kanskje onkel? Ja, onkel til dine barn, det stemmer! Elev 3: Men lærar, når ei dame og ein mann er gift og han dør, da blir ho enkel? Lærar: Neeeiii! Da blir ho enke! Enkel – onkel – enke! Det er svært ulike ord!

ARKIVFOTO PRIVAT

Det er tussmørk morgon. I klasserommet til vaksenopplæringa, norsk for innvandrarar, er vi så vidt komne i gang med arbeidet. Ein etternølar hastar inn: Elev: God morgon, lærar, unnskyld at eg er sein! Fordi eg måtte på vegen, eg måtte stort – veit ikkje kva det heiter … Lærar: Ehm hm. ja vel? Ja, det er greitt, det, sett deg, du. Fleire elevar: Men lærer, vi har mått også! Mange gonger, også heime. Kva heiter det, det er stort … Lærar : ??? No skjønar eg ikkje heilt … Kva var det du måtte? Elev: På vegen, det var veldig stort. Lærer, du veit, stort dyr.. Lærar: Aha! Ja, sjølvsagt! Du møtte! Ikkje måtte! Du møtte ein elg? Åmøte, som å treffe. Ikkje sant? Elgen, den er det største dyret i Norge. Men ikkje farleg! Og det er veldig vanleg at elgen er ute og går slik tidleg ommorgonen. Alle: Elg! Ja, no hugsar vi. Elg – nesten som helg! Og timen går vidare. Aldri ei kjedeleg stund på vaksenopplæringa! Stadig nye og kreative innfallsvinklar til ord og

«Eg måtte stort.»

Alle elevane: Ja, vi forstår! Enke – enkel – onkel – Elev 4: Unnskyld lærar, men kan eg fortelje om i går på tur? Det var is. Eg datt og det er vondt i foten, her, i enkel. Lærar (lettare oppgitt, men mobiliserer sym- pati): Uff og uff, det var da leit! Men det der er ikkje enkel. Det er ankel! Du har vondt i ankelen!

Men de, no treng vi ein kaffipause! Elev 5: Lærar, eg kan sitte på kaffi!

Norsk Skoleblad nr. 1/1990

Tiden før Facebook 1978: Dag Olsen er elev ved EDB-linjen ved Skien yrkesskole for handel og kontor. Ifølge bildeteksten har linjen et eget EDB-anlegg hvor elevene gjør sine oppgaver og får den praktiske kjennskap til databe- handlingsarbeid. Fra sine terminaler kan elevene også kommunisere med skolens anlegg. Men lenger ut i den virtuelle verden kommer de ikke – enn så lenge .

FOTO OLE CHRISTIAN FRENNING /AFTENPOSTEN/NTB SCANPIX

32 | UTDANNING nr. 1/9. januar 2015 GLIMT