Utdanning nr. 1 - 2015

Debatt

Meiningar på nettet

Arbeiderpartiets skolepolitikk Svar til «Regjeringens skolesatsing avlyst» i Utdanning 18/2014

Redaksjonen i Utdanning tek imot langt fleire meiningsytringar enn det er plass til i bladet. Men dei fleste vert publi- serte i nettutgåva vår, utdanningsnytt. no. Her følgjer presentasjon av nokre meiningsytringar: Den paradoksale læreplanen Det er ikkje kompetansen til lærarane det er noko gale med. Men det er noko gale med ein læreplan som skapar ein håplaus arbeidssituasjon både for elevar og læra- rar, skriver Karl Johan Skårbrevik [27.11.] Det kan tenkes at det største kompetan- seløftet bør omfatte politikerne våre. Foreløpig uteblir det, og de lar seg lokke inn i debatter og samtaler om faglige pro- blemer som de kunne overlatt til dem som kan dette, skriver Dag Sørmo. [27.11.] Skulelandskapet i Noreg anno 1814 Verda har gått framover, konkluderer Kris- toffer Melheim i eit historisk tilbakeblikk over utviklinga i norsk skule dei siste 200 åra. [24.11.] Hva vet regjeringen om lærerutdanning i Norge?

Regjeringens «løft» av grunnskolen og videregå- ende skole inneholder ett eneste punkt: videreut- danning av lærere. Det høres lite visjonært ut med ett punkt, men videreutdanning av lærere er helt essensielt i norsk grunnskole. For å opprettholde kvalitet på undervisningen og nasjonale læreplaner er det imidlertid viktig at lærere får mulighet til å etterutdanne seg. Dette for at lærere skal være faglig oppdatert når det gjelder stadig økende krav og endringer avhengig av hvilken regjering som råder. Det er meget posi- tivt at regjeringen har avlyst videre skolepolitiske visjoner, da de tidligere har innført både nasjonale prøver og krav om åttetimers arbeidsdag på skolen. I Utdanning 18/2014, debattinnlegget «Regje- ringens skolesatsing avlyst» på side 42, skriver utdanningspolitisk talsmann i Arbeiderpartiet Trond Giske: «Arbeiderpartiet ønsker en helt annen satsing på skole.» Vi som har stemt rødt i alle år, har ikke sett så mye til at Arbeiderpartiets ønsker har resultert i en konkret gavepakning. Ønskelista er tydeligvis semesterbasert og forbeholdt julen! Vi ønsker mye vi også, på vegne av elevene. Jeg er imidlertid enig i at regjeringens skolesatsing er avlyst. Når det gjelder kompetanse for kvalitet, har jeg selv jobbet mange år i skolen som lærer og er med i et etterutdanningskurs i regi av regjeringen. Jeg har

For min del er julegavene avlyst i år, så sant ikke regjerin- gen holder det de lover – videreutdanning av lærere med kompensasjon, skriver innsenderen. ILL.FOTO SIGRUNGILJEHINDAL

fortsatt ikke sett noe til stipendiet jeg ble lovet for tapt arbeidsfortjeneste, og jeg blir trukket i lønn for å ta etterutdanning. For min del er jule- gavene avlyst i år, så sant ikke regjeringen holder det de lover – videreutdanning av lærere med kompensasjon.

Marianne Eriksen | adjunkt m/opprykk

Fagskoler

«Lettlærer» er lite gjennomtenkt

ta deler av helsesøsters ansvarsområde (hvordan løser dette lærermangelen?) osv. Walbyes forslag viser ikke respekt for den utdanningen fagskolene gir. Hvem ønsker å jobbe i skolen som «lettlærer», eller noe annet, som viser at du ikke er kvalifisert til å gjøre det arbeidet som tilligger en lærer? At det er mangel på lærere, er riktig, men å bruke dem som er utdannet ved fagskolene i stort monn til å løse dette problemet, er ikke veien å gå.

mange forskjellige utdanninger, for eksempel innen teknologi, økonomi og ledelse, helse og landbruks- fag. De private fagskolene tilbyr utdanninger innen merkantile fag, service-, medie- og IKT-fag. Fagskolene utdanner studenter som er kvalifi- serte for å gjøre en jobb innen de fagområder de er utdannet for. Og det er stort behov for dem. Marke- det trenger alle som blir utdannet fra fagskolene. Det kan ikke være i noens interesse å utdanne mennesker til en jobb de ikke er kvalifisert for, noeWalbyes forslag medfører. Fagskoleutdan- nete vil nemlig, ifølgeWalbye, være ukvalifiserte og de kan brukes som sykevikarer, drive lesekurs,

I Utdanning nr.18/31. oktober 2014 foreslår Arne O. Walbye å bruke fagskolene til å kvalifisere «lettlærere». Det høres kanskje besnærende ut å prøve å løse problemet med lærermangel i skolen med et slikt tiltak, men særlig gjennomtenkt er det ikke. Hva er nemlig fagskolene, og hva er formålet med dem? Jo, somWalbye skriver, fagskolene gir utdanning som har et omfang tilsvarende et halvt til maksimum to hele studieår, og de skal gi stu- dentene kompetanse som kan tas i bruk i arbeids- livet uten ytterligere opplæringstiltak. De offentlige fagskolene tilbyr studentene

Thor Åge Bergan Fagskolen Innlandet

38 | UTDANNING nr. 1/9. januar 2015