Utdanning nr. 1 - 2015

Debatt

Politikk

Prioriteringsutvalg for grunnskolen!

Kan skoleverket lære av helsevesenet og politiet og deres måte å prioritere på? Jeg tror det. Det må være kunnskapsministeren som stilles til ansvar når skolen skal bedres, ikke læreren og rektor som bare fikk budsjett til minimumsdekning. Derfor synes jeg at Utdanningsforbundet skal starte dette kjempestore og viktige arbeidet med å definere nye tidsstørrelser for arbeidsoppgaver, nå når en skal møte KS til nye forhandlinger om arbeidstid med mer etter at vår dyrt betalte streik er slutt. For det er vel meningen at noe drastisk skal skje med lærenes arbeidssituasjon i skolen?

Ettersom KS og Utdanningsforbundet blir enige om lønna til en lærer, bør de også bli enige om hva de ønsker å få igjen for lønna. Vi innser alle at det må gjøres noe med faglig kvalitet, sosial læring, frafall i skolen, mobbing, manglende norskkunnskap, man- glende frokostspising, fysisk forfall, integrering med mer. Helsevesenet innser at det ikke er mulig å priori- tere alt som kan gjøres. Politiet kan ikke etterfor- ske alle kriminelle handlinger. Kanskje vi i skolen også burde få et prioriteringsutvalg sommålfast- setter hvor mye tid det skal avsettes til hver og en av disse oppgavene per skole og hvem som skal gjøre det. Vi må erkjenne at vi må prioritere mellom hva sommå gjøres og hva som kan gjøres innenfor den tida som stilles til disposisjon av arbeidsgiver.

Kunnskapsministeren må stilles til ansvar når skolen skal bedres, ikke læreren og rektor som bare fikk bud- sjett til minimumsdekning, skriver innsenderen. FOTO ERIKM.SUNDT

Med vennlig hilsen Olav Bergmål Rektor i 19 år, lærer i 12 år

Politikk

Mobbing oppsigelsesgrunn?

men elever må i noen tilfeller godta at de ikke all- tid får medhold i en klage.

tall i en slik undersøkelse kan avspeile generell vantrivsel i en skolehverdag hvor mangel på rask respons fra lærer kan oppleves som krenkende. Det er viktig at begrepet »mobbing» får et helt klart innhold også for elevene. Men det er like viktig at lederne ikke bidrar til å skjule problemer,

En lærer som bevisst mobber enkeltelever, bør overføres til andre oppgaver hvis andre tiltak ikke har noen virkning. Kommentarer som elever opplever som krenkende, skal tas alvorlig. Det er en skoleleders ansvar å sørge for at slike tilfeller blir meldt fra om og grepet tak i på skolenivå. Men

Kirsten Berit Hagen Sannes

Uttalelse

Profesjonskamp for en forutsigbar og nasjonal utdanningspolitikk

Utdanningsforbundet må tydeliggjøre sin poli- tikk på dette området, der hensynet til en nasjo- nal utdanningspolitikk må stå sentralt. Gjennom fortsatt fokus på kvalitet, profesjonsutvikling, minstenormer og felles standarder i lov og avta- leverk må Utdanningsforbundet bli en premissle- verandør på dette området. Felles uttalelse fra deltakerne på Bergenskon- feransen 17.-19. oktober.

Vår uro er også knyttet til en økende vektleg- ging av lokale prosesser rundt fastsettelse av lønns- og arbeidsvilkår. Disse prosessene kan knytte lønnsfastsettelsen tettere til yrkesutø- velsen, dette vil føre til en innsnevring av synet på kunnskap og læring, og bane veien for en enda sterkere resultatstyring i skoler og barnehager. Vi ser allerede i dag store ulikheter i styringen av utdanningssektoren. Noen kommuner bygger opp store systemer med detaljstyring av peda- gogenes arbeid, mens andre kommuner mangler både barnehage- og skolefaglig kompetanse.

Deltakerne på Bergenskonferansen ser med uro en økende ulikhet i måten kommunene driver sko- ler og barnehager på, og vi frykter en svekking av den nasjonale utdanningspolitikken. Vi ser et økende gap mellom ambisjonene uttrykt av sentrale styringsmakter og lokale forutsetninger for å kunne nå disse ambisjonene. Forskjellene i ressursinnsats mellom ulike kom- muner er enorme som følge av ulike lokale prio- riteringer og forutsetninger. Dette understreker behovet for sentrale normer for ressursinnsats og øremerking av midler.

Bjarne Mohn Olsvold Leder i Utdanningsforbundet Bergen

40 | UTDANNING nr. 1/9. januar 2015