Utdanning nr. 1 - 2015

Har dumykje på hjartet? Det er du ikkje åleine om. Utdanning tek imot store mengder kortare og lengre debatt- innlegg, innspel og kronikkar. Men det er trongt om plassen. Difor går det ofte lang tid før tekstane kjem på trykk, nokre gonger så lang tid at dei vert uaktuelle. Vårt tips er: Skriv kort! Held du debattinnlegget ditt på under 2500 teikn (inklusive mellomrom), er sjansen større for å få plass. Redaksjonen set retten til å kutte i innlegga som vilkår. For innlegg på innspelplass er lengda 3000–10.000 teikn, og kronikkar kan ha ei lengd på mellom 12.000 og 17.000 teikn. Redaksjonen tek imot debattstoff på denne adressa: debatt@utdanningsnytt.no

Matematikkfaget

For mange kompetansemål i læreplanen

kapitla «geometri», «måling» og «statistikk». Talet på mål er veldig stort. Spørsmålet blir om ei slik liste er meir eigna til å skape frustrasjon enn pågangsmot og læringslyst? Vil alle desse måla gi elevar eit godt grunnlag og tilstrekkeleg motiva- sjon til å tileigne seg og forstå matematikk? Eventuell mangel på matematikkferdigheit som dagens grunnskuleelevar har, tyder på at elevane ikkje klarer å gape over og fordøye alle kompetansemåla. Ele- vane maktar ikkje å lære seg skik- keleg innhaldet i det eine kapittelet i læreboka før det kjem eit nytt. Å følgje læreboka er for mange læra- rar den einaste måten å overleve på i ein hektisk skulekvardag. Dermed er det stor fare for at mange elevar i røynda må starte på eit nytt emne utan å ha fått med seg innhaldet i det førre. For å kunne «kome gjennom pensum», blir redninga å fare med harelabb over mange tema, i staden for å lære nokre få tema grundig. Sjølve grunnmuren for å kunne til- eigne seg matematikk seinare i livet blir for spinkel. Middels og svake elevar ramlar meir eller mindre umerkeleg av lasset med dagens læreplan. Kunnskapsløftet ser ut til å vere skapt for dei skuleflinke. Hadde det kanskje vore like lurt å bruke dei to-tre første skuleåra på å drille dei

Norske elevar har dårleg mate- matikk-kunnskap, blir det hevda. Dersom dette er sant, må det ha ein grunn. Kan grunnen liggje i dei læreplanane som skulen jobbar etter? Kva seier så Kunnskapsløftet om faget matematikk? Læreplana listar opp ei mengde kompetanse- mål. I tillegg er det snakk om fem «grunnleggende ferdigheter» i matematikkfaget: «Å kunne uttrykke seg munnleg i matematikk, å kunne uttrykke seg skriftleg i matematikk, å kunne lese i matematikk, å kunne rekne i matematikk, å kunne bruke digitale verktøy i matematikk.» For 1. og 2. årstrinn er kompetansemåla delt inn i følgjande kapittel: Tal, geo- metri, måling og statistikk. Her føl- gjer sitat frå Kunnskapsløftet under kapittelet «Tal» for 1. og 2.-årstrinn: «telje til 100, dele opp og byggje mengder opp til 10, setje saman og dele opp tiargrupper, bruke tallinja til berekningar og til å vise talstor- leikar, gjere overslag over mengder, telje opp, samanlikne tal og uttrykkje talstorleikar på varierte måtar, utvi- kle og bruke varierte reknestrategiar for addisjon og subtraksjon av tosi- fra tal, doble og halvere, kjenne att, samtale om og vidareføre struktur i enkle talmønster.» På same vis blir det ramsa opp kompetansemål under dei andre

Dei mange ulike kompetansemåla i læreplanen er mest eigna til å forvirre elevane, meiner innsendaren. ILL.FOTO INGERSTENVOLL

som no finst, er mest eigna til å gjere elevar forvirra ved stadig å hoppe frå emne til emne i ein rasande fart. Målstyringsfanatismen står truleg i vegen for kunnskapsinnlæring.

fire rekneartane? Drill av multipli- kasjonstabellen og mykje jobbing med dei fire rekneartane, samt med tier-overgang og mykje hovudrek- ning ville kanskje ha gitt elevane eit godt grunnlag for å kunne lære seg matematikk seinare i skuleløpet. Den hærskaren av kompetansemål

Kristoffer Moen

Lærernes tidsbruk

Mer tid til ...

møter. Mer tid til hver elev er noe annet enn mer tid til å undervise. Jeg håper inderlig at kunnskapsmi- nisteren og KS-lederen er klar over det.

Tidstyvene II har konkludert. Jan Erik Grindheim avslutter prosjektet med å støtte oppfattelsen av at Utdanningsforbundet og lærere ytrer behov for mer tid til å undervise. Jeg håper Utdanningsfor- bundet og fagbladet Utdanning kan bruke litt mer tid på å følge opp dette utsagnet. Hvis sitatet er rett, eller vårt fagblad har oppfattet det slik, bør utsagnet utdypes. I kjølvannet av vårens arbeids-

tidskonflikt finner jeg det pussig, eller er det en pussig forenkling? Mer tid til å undervise kan lyde som a) flere undervisningstimer b) mer direkte samvær med elevene, men i mine ører lyder det ikke som c) mer tid til undervisningsrelatert for- og etterarbeid d) mer tid til faglig samarbeid og vide- reutvikling, eller e) mer tid til å følge opp pålagte administrative rutiner og delta i administrative

Arne O. Walbye

41 | UTDANNING nr. 1/9. januar 2015