Utdanning nr. 1 - 2015

Debatt

Kunnskapsdepartementet fylte 200 år 28. november. I Utdanning nr. 21 går det fram at det i anledning dagen ble holdt selskap for 300, deri- blant 12 tidligere eller nåværende statsråder. Jeg håper at det blant de 300 også var invitert representanter for lærerne, som har klart å over- leve de 13 statsråders mer eller mindre uforut- sigbare og skiftende tanker om norsk skole. Det kan se ut som det er en viss avstand mellom det å være elev i skolen og det å være statsråd. Om å feire seg selv Kunnskapsdepartementet jubilerer

Ragnar Kristmoen

Fire tidligere og nåværende statsråder for utdannings- sektoren under jubileet: Gudmund Hernes, Trond Giske, Kristin Halvorsen og Torbjørn Røe Isaksen. FOTO JØRGENJELSTAD

De groveste feilene er rettet opp Budsjettforliket i Stortinget

• 6 mill i ekstra tilskudd til arkivutdanningene ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. • Forslaget om innføring av studieavgift for stu- denter fra land utenfor EØS strykes. Det utgjør en bevilgning på 80,5 mill (halvårsvirkning). • Fortsatt norsk deltakelse i Copernicus i 2015 sikres gjennom en bevilgning på 167 mill. • Det bevilges 28,5 mill til 500 nye studentboliger. • Forskningsinstitutter under Kunnskapsdeparte- mentet får en styrking på 10 mill. • De teknisk-industrielle forskningsinstitutter under Nærings- og Fiskeridepartementet får et kutt på 10 mill. • Det kuttes 10 mill i oppgradering av bygg i uni- versitets- og høyskolesektoren. • Det generelle kutt i offentlig sektor som følge av effektiviseringskrav økes fra 0,5 til 0,6 prosent. Det utgjør en økning fra om lag 150 millioner til 180 millioner for universiteter og høyskoler.

blant annet gjennom en styrking i bevilgningene til universiteter og høyskoler. Nå håper vi at regjeringen følger opp med ytterligere innsats slik at alle institusjoner står sterkere i kampen om EU-midlene. Det generelle kuttet i offentlig sektor som følge av effektiviseringskrav økes fra 0,5 til 0,6 prosent. Det utgjør en økning fra om lag 150 millioner til 180 millioner for universiteter og høyskoler. Institusjonene har effektivisert i mange år og har gode resultater å vise til. Det blir feil å betrakte undervisning og forskning som byråkrati. Kvalitet koster, og dette kuttet spiser opp store deler av de økte bevilgningene. Nærmere om budsjettavtalen: • 37,5 mill til 100 nye stipendiatstillinger, hvor av 50 øremerkes de nye universitetene • Basisbevilgningene til universiteter og høyskoler økes med 54 millioner, hvor 50 går inn den resul- tatbaserte omfordelingsordningen som premier forskningspublikasjoner.

Budsjettavtalen retter opp noen av de groveste feilene på kunnskapsområdet i regjeringens forslag. Stortingsgruppene til Frp, Høyre, KrF og Venstre ble 21. november enige om statsbudsjet- tet. De forkaster regjeringens forslag om å innføre studieavgift for studenter utenfor EØS, noe som vil ha utgjort et kutt på 160 millioner kroner i året. De utenlandske studentene er en ressurs for norsk forskning og høyere utdanning. Alle de fire parti- ene skal ha skryt for at de avlyser forslaget om innføring av studieavgifter. Forskerforbundet mente at regjeringens opp- rinnelige budsjettforslag ikke var så godt som tal- lene ga inntrykk av ved første øyekast. De samlete bevilgningene til forskning og utvikling økte med vel 2,1 mrd. kr sammenlignet med 2014, men en stor del av veksten skyldtes økning i kontingenten til EUs forskningsprogram. Det er helt riktig å delta i EU-programmene, og kontingenten kan ikke endres, men det må følges opp med bevilgninger som styrker institusjonenes evne til å delta. Budsjettavtalen gir et godt bidrag,

Petter Aaslestad | leder av Forskerforbundet

Delta i debatten på utdanningsnytt.no

35 | UTDANNING nr. 1/9. januar 2015