Utdanning nr. 1 - 2015

Kronikk

Elevene i Nord-Trøndelag, og over hele landet, må få større mulighet til å utnytte sine evner. I det ligger idéutvikling, nyskapning og kreativitet. Får elevene utvikle sine talenter og interesser, blir motivasjonen større, dermed får vi flere som fullfø- rer utdanningen sin. Om noen år står de klare til å være med på å skape en god framtid for seg selv og samfunnet. Utdanning bygget på individets talent er en samfunnsøkonomisk vinning som ikke for- svinner på noen minutter. Det snakkes mye om å finne flere bein å stå på når oljen forsvinner. Vi må skynde oss klokt i en ny retning og våge å utnytte mulighetene som ligger i konkurransekraften, og i ressursene vi allerede har tilgjengelig, nemlig ung- dommenes talent! Hva med statusen til estetiske fag? Dessverre er det ikke alltid nok at eleven har et talent. Vår erfaring er at ikke alle elever får støtte fra sine foreldre eller foresatte når de velger este- tiske fag. I «Debatten» (NRK) 20. november, uttalte kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen nok en gang at en må satse på kompetansehe- ving både for lærere og elever innen realfagene. Det er viktig. Men det må gis tydeligere signaler om at det finnes ei framtid også for dem som ikke satser på realfagene. Disse elevene er slettes ikke annenrangs mennesker. Denne holdningen og kampanjen om å heve interessen og statusen for realfag har påvirket holdninger og statusen til de estetiske fagene i en negativ retning. Det var vel ikke tanken? Vi har dessverre hørt det har blitt

sagt fra rådgivere på grunnskolenivå at målet er å få elever med et brukbart karaktersnitt over på studiespesialiserende. De med lave karakterer, eller stryk i fag, kan gå design og handverk. Dette er nok unntaket, men avspeiler likevel en hold- ning som finnes, og det er skremmende. Det har vært snakket og skrevet mye om alle som går på yrkesfag og som ikke fullfører lærlingeløpet på ordinær tid. Det har ikke vært gode tall. Vi spør: Hva med de elevene som kommer ut med studie- kompetanse, har alle de fullført en bachelor, tre år etter avsluttet videregående skole? I en forskningsrapport, finansiert av Utdannings- direktoratet, med tittel «Frafall i videregående skole» (2010), av Bernt Bratsberg m.fl., kommer det fram at 55,95 prosent av jenter oppnår studie- kompetanse, og 38,19 prosent av guttene. Mens det er 17,81 prosent jenter som oppnår yrkeskompe- tanse, og 27,25 prosent av guttene etter fem år fra grunnskolen. (Det står i rapporten at noen vil fullføre etter at det er gått fem år). Poenget med disse tallene er å vise til ulikheten i fordelingen av studiespesialiserende og yrkesfag. Fylkesråden uttalte i sitt foredrag at det er 50 prosent teoretikere og 50 prosent praktikere i befolkningen. Det betyr at det skulle vært like mye satsing på yrkesfagene som på studiespesia- liserende. Synne Christiansen fra Design without Borders var oppgitt over norsk skole som måler kompetanse ut fra PISA-undersøkelsen. Siden det, ifølge Sørvik, er omtrent likt fordelt mellom prak- tikere og teoretikere, burde en gi barna på grunn- skolen en større mulighet til å fordype seg i det de har talent for. Mange barn får ødelagt sine for- sker- og designevner i barne- og ungdomsskolen, for de gis ikke en reell mulighet til å utvikle talen- Like mange praktikere som teoretikere

tene. Det er for få lærere med riktig kompetanse i grunnskolen til å ivareta ett av målene i visjo- nene til fylkeskommunen. Alle barn og unge får ikke muligheten til å utvikle sine talent, verken i skolesammenheng eller som tilbud i kulturskolen. Har du tatt deg tid til å se Youtube-klippet, ser du poenget. Et samfunn fungerer ikke uten hand- verkere. En handverker er avhengig av arbeidsteg- ninger, formgiving og design. Vi snakker her om bredden innen design, noe foreleserne på konfe- ransen fikk fram på en flott måte. For oss som var på konferansen, ga det en stolthet over å være i en så kompleks og stor sammenheng som nettopp estetiske fag kan være starten til. Og et sted starter alle drømmer, nye ideer, store visjoner og konkrete prosjekter. Bredden av faget På hvert eneste Powerpoint-bilde fylkesråden brukte, var det et bilde som forsterket budskapet, hadde humor eller formidlet en stemning gjennom farger og form. Petter S. Olsen fra Kindergarden viste animasjoner der bevegelse, lyder og musikk var viktige elementer. Mange handverkere lytter til musikk, «det inspirerer oss». «Da går arbei- det så mye lettere». Vi er omsluttet og beriket av handverkere, formgivere, utøvere og designere på mange nivå samtidig. Mye er benyttet bevisst, noe er brukt intuitivt fordi vi synes det er fint, bra, eller

«Fagene ivaretar det nye som kommer og alt det vi ikke kjenner ennå.»

46 | UTDANNING nr. 1/9. januar 2015