Bedre skole nr. 1-2014

GRUNNLOVEN 200 ÅR

og bør vi diskutere. Då Eva Joly i †‡ føreslo å byte militærparaden på Champs-Élysées ›. juli med barnetog, vekte det reaksjonar av blant andre høyreekstreme Marine Le Pen i Nasjonal Front. Barnetog var utenkeleg! © Det minner om reaksjonane om «børnekorstog» på Bjørnsons gutetog i ©š‡. Dette handlar om korleis ein ser på nasjonen og det nasjonale. Er det ei vaksen og politisk sak, eller er ho også kvardagsleg barnleg som samstundes impliserer samfunnskulturell, identitetspolitisk og i breiaste forstand samfunns- pedagogisk? Når den norske grunnskulen slusar generasjon etter generasjon inn i norsk nasjonal minnekultur på nasjonaldagen, må vi ha i minne kva vi gjer og kvifor og kva vi slusar inn i framtida. All nasjonalisme har ei farleg bakside mellom anna fordi den også set ei grense mellom «oss» og «dei andre», slik š. mai-toget si historie illustrerer. Men «Arven fra © ›» gav norsk nasjonal identitet eit konstitusjonelt grunnlag og eit inkluderande potensiale som š. mai-symbolet har halde ved like og utvida i †‡‡ år. La det halde fram slik. NOTER Aenposten Ÿ©›, Phil Ÿ©´, Bjørgen og Hovland †‡‡ , Hovland †‡‡› † Handelman ŸŸ‡ ¤ Bjørgen ŸŸš › Blehr †‡‡‡ ´ Bakhtin †‡‡¤ Aaby ŸŸš š Aarnes ŸŸ›; Bjørgen ŸŸš © Bjørgen ŸŸš Ÿ Bjørnson i Norsk Folkeblad truleg ©š‡, her etter Mentz Schulerud i Finn Jor Ÿ©‡: ‡† ‡ Furre ŸŸ†, Hjeltnes Ÿ©š, Sørensen ŸŸ©, Jor Ÿ©‡, Nico- laysen ŸŸ´, Hovland †‡‡›

Artikkelen er ei kortform av Brit Marie Hovland sitt bokkapittel: «17. mai-toget gjennom historia» i boka Slik blir nordmenn norske. Bruk av nasjonale symbol i eit fleirkulturelt samfunn, Brottveit, Hovland og Aagedal 2004.

LITTERATUR

„ ,  „ (†‡‡¤). Latter og dialog . Cappelen: Oslo. , . ( ŸŸš). †ž. maifeiring som politisk redskap? Kults skriserie, nr  , .. (†‡‡ ). I takt med nasjonen – Den nasjonale š. mai-paraden gjennom historia, I: B.M. Hovland og O. Aagedal (red.): Nasjonaldagsfeiring i £eirkulturelle demokrati . Nord †‡‡ :›, Nordisk Minister- råd: København. Ž , . ‘’“”: «’Ja, vi elsker dette landet’ - i hvert vårt tog», i Finn Jor (red.) †ž. mai , Cappelens Forlag: Oslo , . (†‡‡‡). En norsk besvärjelse: †ž. maj¥rande vid †¡™™ talets slut. Nya Doxa: Falun. , . . †‡‡‡: «Naziyngel på nasjonaldagen», i Syn og Segn , nr Š .  , •. (†‡‡ ). Innvandrere og nasjonaldagsfeiring i Oslo, I: B.M. Hovland og O. Aagedal (red.): Nasjonaldagsfeiring i £eirkulturelle demokrati . Nord †‡‡ :›, Nordisk Ministerråd: København.  , •.,  , .. , ‰. (†‡‡›). Slik blir nordmenn norske. Bruk av nasjonale symbol i eit £eirkulturelt samfunn . Pax: Oslo. ,  (†‡ ). Symbols of Nations and Nationalism. Celebrating Nation- hood . Palgrave Macimillan: Basingstoke  , . ( ŸŸ†). Norsk historie †¡™˜–†¡¡™. Vårt hundreår . Det norske Sam- laget: Oslo. , . ( ŸŸ‡). Models and mirrors: towards an anthropology of public events . Cambridge University Press: Cambridge.  , .. (†‡‡›). š. mai-toget gjennom historia, I: Slik blir nordmenn norske. Bruk av nasjonale symbol i eit £eirkulturelt samfunn . Pax: Oslo. , . ( Ÿ©š): Hverdagsliv i eksil. Norge †¡“™–“˜ . Aschehoug: Oslo. , . (red.) Ÿ©‡: †ž. mai . Cappelen: Oslo. ˆ Ž ‡ , . ( ŸŸ´): «Enig og tro til Dovre falder.» †ž. mai-feiringen ša †›†“ til †¡¨™ . Utrykt hovedoppgave i folkloristikk. Institutt for kulturstudier. UiO: Oslo. , . ( Ÿ©´): Antirasistisk arbeid vurdert som pedagogisk praksis, Peda- gogen, nr ˜. , –.— .˜ ( ŸŸ©). Jakten på det norske. Perspektiver på utviklingen av en norsk nasjonal identitet på †›™™-tallet . Ad Notam: Oslo. ‡, . ( ŸŸš). Kampen om nasjonaldøgnet. †ž. maifeiring i Kristiania †¡™¨–†¡‹˜ . Utrykt hovedoppgave i historie. Historisk institutt. UiO: Oslo. , . . ( ŸŸ›). Opp…nnelsen av š. mai, I: Øystein Sørensen (red.): Nasjonal identitet – et kunstprodukt? Norges forskningsråd: Oslo. Ÿ¤. Norges forskningsråd: Oslo . , .

Sørensen ŸŸ© † Hovland †‡‡› ¤ Nicolaysen ŸŸ´ › Borge †‡‡‡ ´ Jor Ÿ©‡ Hovland †‡‡› š Brottveit †‡‡

Brit Marie Hovland er historiker og stipendiat i ut- danningshistorie ved Institutt for Pedagogikk, UiO. I doktorgraden analyserer hun hvordan historien om Norge og nordmenn i skolebøkene i historie endret seg 1889-1990. Endret historienarrativ speiler endret selvbilde, fiendebilde og verdensbilde. Tidligere har Hovland arbeidet med nasjonalisme, nasjonal iden- titet og nasjonale symbol og ritual for blant annet Maktutredningen, NFR og Nordisk Ministerråd.

© Le Monde ´.‡š.†‡ . Sjå også Gabriella Elgenius som set nasjonaldagsfeiringane i blant anna Norge og Frankrike inn i eit større komparativ paradigme.

24

Bedre Skole nr. 1 ■

2014