Bedre skole nr. 1-2014

Barnas 17. mai-taler Et habitat for Grunnloven

AV TORE BRØYN Det er blitt hevdet at Grunnloven som tekst er sten død, ingen bruker den og ingen refererer til den. Men i nesten alle landets skolegårder blir innholdet i grunnloven tatt opp og reflektert over i alle fall én gang i året.

Her kan du lese mer om undersøkelsen av 17. mai-talene: .  . . : Grunn- lovens unge ambassadører: Analyse av et utvalg š. maitaler holdt av norske skolele- ver i †‡ og †‡ †, Maal og minne, †-†‡ ¤, s. ´-Ÿ´. .  . . : Analyse av tretti š. maitaler holdt av elever i Norge i †‡ og †‡ †, Acta didactica Oslo, †/†‡ †, Teknikken Tønnesson og Sivesind brukte, var å analysere talene med hensyn på hvilke topoi de gjorde bruk av. Topos betyr «sted», og en topos i en tale er et typisk emne eller begrep som taleren tyr til, for å si det litt grovt. En samling med topoi er også blitt sammenlignet med et for- rådskammer som taleren kan hente fra når hun setter sammen talen sin. – Generelt opplevde jeg at det var mer sa i disse talene enn vi på Hvert år stiller barn og unge opp i sko- legården og holder sine š. mai-taler. Kirsten Sivesind og Johan Tønnesson ved Universitetet i Oslo har ønsket å undersøke innholdet i disse talene, og klarte ved hjelp av rektorer og lærere å ska³e til veie ¤‡ elevtaler fra årene †‡ og †‡ †. Det var hovedsakelig fra barne- og ungdomsskoleelever, men også noen fra videregående skole. Forskerne har begrenset seg til to problemstillinger: Hvordan forholder talen seg til grunn- loven, og hva sier den om skolen.

forhånd hadde trodd. Vi hadde for- ventet å…nne klisjeer, og det fant vi også, men fant også andre ting: et engasjement for verdier, sier Sivesind. Norgeshistorien som en vanlig skoleuke Yndlingseksempelet til de to forskerne var to jenter fra Haugesund som sam- menlignet norgeshistorien med en vanlig skoleuke. Den tunge og traurige mandagen…kk representere unionsti- den med Danmark, der danskekongen blir sammenlignet med en rektor som legger premissene. En noe lettere og lysere tirsdag med gryende optimisme ble sammenlignet med grunnlovsarbei- det i © ›, før onsdagen med framføring og obligatoriske oppgaver…kk stå for en ny union og manglende frihet. Den store dagen er FREDagen, altså freden etter den tyske okkupasjonen, og jente- nes poeng er at vi etter krigen har levd i «verdens beste land», en eneste lang fredag – ulikt barn i mange andre land som har vært mindre heldige. I dette eksempelet uttrykker elevene hvordan de opplever sin egen tvang og frihet i en kontekst der nettopp friheten til å tale og uttrykke sine egne meninger skal tematiseres. De snakker altså ikke bare om ytringsfrihet – de praktiserer den samtidig på en kreativ og humo- ristisk måte. Forskerne så også på hvordan skolen

Foto: © Dag G Nordsveen / Samfoto

var representert i talene. Men elevene snakket nesten ikke om skole – de snakket heller om andre ting. Det tyder på at elevene i denne sammenhengen føler seg frikoblet fra skolen – skolegår- den er for anledningen blitt et o³entlig torg som representerer noe annet. En hendelse som forskerne hadde forventet ville påvirke innholdet i ta- lene, var det som skjedde ††. juli †‡ . – Vi hadde forventet et større inn- slag av «vi» og «nordmenn», «Norge er et unikt og ott land» osv. I stedet så det ut til at det var referanser til dagen « š. mai» som ble styrket. – š. mai-talen er en form som har utvi- klet seg lite, men eksempelet med de to jentene fra Haugesund viser potensialet i denne sjangeren. Disse talene bør få mer oppmerksomhet. Lærere kan for eksempel tilføre elevene nye ressurser, elevene kan lese autentiske tekster. Det har en verdi i seg selv å lese tekster der fortid og nåtid møtes, sier Tønnesson. Elevenes taler har et potensial som skolen bør bidra til å utvikle

25

Bedre Skole nr. 1 ■

2014