Bedre skole nr. 1-2014

GRUNNLOVEN 200 ÅR

1814 i svenske og norske lærebøker for folkeskolen

AV ANNE HELENE H . MORK

Tidligere lærebøker i historie kan si mye om tiden de ble til i, samtidig som de har hatt store muligheter til å påvirke tanker og holdninger i befolkningen. Svenske og norske lærebøker fra perioden 1890 til 1920 viser store forskjeller i fremstillingen av hva som skjedde rundt 1814.

Lærebøker er historiske kilder som kan brukes både innen forskning og undervisning. Å sammen- ligne fremstillingen av de samme begivenhetene i ulike lands lærebøker er en god måte å få fram ulike sider ved begivenhetene på. Her skal vi se på fremstillingen av begivenhetene i © › i svenske og norske lærebøker for folkeskolen fra perioden ©Ÿ‡– Ÿ†‡. Artikkelen bygger i hovedsak på min hovedoppgave i historie. † Magne Angvik har kalt lærebøkene «produk- ter og produsenter av innstillinger og forhold i et samfunn» ¤ . Denne teksten handler om lærebøker som produkt av sin tid. Men før vi går til selve lærebøkene, ønsker jeg å dele en liten beretning fra en som gikk på skolen i den aktuelle perioden. Teksten er skrevet av Martin Eikeland fra Lyngdal. Siste skuleåret mitt hausten 1905 fekk vi ny lærar, Johannes Rogdaberg frå Hardanger. Han var sterkt nasjonal, og oppglødd målmann. Storhendingane i det merkeåret var nok med og sette sitt sterke preg på oss. Eg minnest ein norsktime. Vi las frå Rolfsens lesebok om riks- forsamlinga på Eidsvoll. Han fekk då sjå at ein av gutane sat og stakk med blyanten på ein av dei Eidsvollsmenn der var bilete av. Men då spratt læraren opp, og den guten fekk gå igjennom.

Og så fekk vi alle ein glødande tale om våre hei- dersmenn på Eidsvoll. På juletrefesten jula 1905 hadde dei stasa juletreet med småagg med unionsmerket i. «Me er ikkje i foreining med Sverige no,» sa han, og tok så på å riva unions- merket av dei små agga. Det var det frilynde og heilnorske huglaget som særmerkte han. 4 Historiefaget og lærebøkene Hva lærte elevene i Norge og Sverige om © › i perioden ©Ÿ‡- Ÿ†‡? Vi kan selvsagt ikke gi et nøy- aktig svar på dette, men skolelover, normalplaner og lærebøker kan gi oss et bilde av hva man ønsket at elevene i folkeskolen skulle lære. I Norge ble historie innført som selvstendig fag i folkeskolen gjennom folkeskoleloven av ©©Ÿ. I forbindelse med debattene i forkant av loven under- streket Johan Sverdrup at elevene skulle få en poli- tisk oppdragelse og at historiefagets viktigste mål var å gi elevene innsyn i en historisk utvikling som underbygget den norske grunnloven. ´ Begivenhe- tene i © › hadde en meget sentral plass i de mange norske lærebøkene i perioden. To verk som…kk svært stor utbredelse, bør nevnes spesielt: Nordahl Rolfsens lesebok og Jens Hæreids lærebøker. © › hadde også en plass i de svenske

26

Bedre Skole nr. 1 ■

2014