Bedre skole nr. 1-2014

GRUNNLOVEN 200 ÅR

17. maifeiring ved Mjelvehagen skole i 1914.ª Ukjent fotograf.

kk høre om Kielfreden. Raabe skriver at da budet kom «blev alle nordmænd harme og mente, at de hadde fuld ret til at indrette sig, som de vilde, og det fandtes ikke én nordmand, som vilde…nde sig i, at hans fædreland blev git bort som en provins af en konge til en anden.» Ÿ . Denne enigheten under- strekes også i forbindelse med Riksforsamlingen. Eidsvollsmennene fra begge partier blir fremstilt som helter, og det understrekes at til tross for uenigheter var alle enige om at Norge skulle ha en fri forfatning. Mange av de norske bøkene uttrykker en sterk følelse av høytid i forbindelse med Riksforsam- lingens arbeid. Hæreid skriver om det siste møtet: «Det var en høitidelig stund. Deres arbeide var endt: grundloven var git, kongen valgt. Norge var blit et selvstændig rike som i gamle dage. Nu kom det an paa om selvstændighetsverket vilde holde i de stormer som var i vente.» ‡ Krigen 1814 Krigen sommeren © › fremstilles svært ulikt i de norske og svenske bøkene. De svenske

fremstillingene er korte og skrevet i en nøktern stil. Det fremheves at svenskene militært sett var helt overlegne. Det at krigen ble så kort, forklares enten med at nordmennene innså at motstand var forgjeves, eller med at Karl Johan var medgjørlig, og som det står i Knös’ historiske lesebok, «begag- nade sin seger med högsinthet.» Kun en forfatter, Fridtjuv Berg, gir en mer kompleks forklaring, og sier blant annet at Karl Johan så det ville være vanskelig å ta Norge. † De aller este norske tekstene forteller detal- jert om krigen, om norske seiere, og i ere tekster nevnes det at Sverige var den gamle arve…enden. Hovedbudskapet er at selv om hæren var dårlig utrustet og dårlig ledet, var soldatene modige og kampvillige, og både folk og hær var fylt av fedrelandskjærlighet. Dette står i sterk kontrast til bildet av Christian Frederik sommilitær leder. Han beskrives som feig, svak og inkompetent. Hæreid skriver at kongen viste seg å «være en stor usling» ¤ , og Raabe skriver følgende: «O cererne kræved at bli ført mod svenskerne, for at deres landsmænd kunde faa se, at de vilde ofre sit blod

28

Bedre Skole nr. 1 ■

2014