Bedre skole nr. 1-2014

for fædrelandet; men kongen undgik kamp og førte sin hær tilbage over Glommen.» › Et interessant eksempel på tekstrevisjon er en formulering om krigen i Hæreids lærebok. I utga- ven fra Ÿ‡Ÿ skriver han: «Sjelden har et folk gaat til krigen med større begeistring og mod end nord- mændene gjorde i © ›» ´ . En verdenskrig senere, i utgaven fra Ÿ Ÿ er imidlertid ordet «begeistring» ¡ernet, slik at det står at sjelden har et folk gått til krigen med større mot enn nordmennene gjorde i © ›. Det er mulig at krigsbegeistring virket for krigsforherligende i Ÿ Ÿ. Et spørsmål som…kk stor oppmerksomhet i de politiske debattene under unionens siste tiår, var spørsmålet om Norge skulle være en likestilt eller underordnet part i unionen med Sverige. Evert Vedung redegjør for de to hovedlinjene i debatten. Den svenske statsviteren og konserva- tive politikeren Oskar Alin utviklet den «alinske lydriketeori». Han argumenterte for at Sverige hadde inngått unionen som en overordnet part med rett til å organisere Norge etter egne inter- esser. Ifølge Alin lå unionens rettslige grunnlag i Kiel-traktaten, som ifølge ham gjorde Norge til et lydrike under Sverige. Vedung kaller den andre retningen «jämnlikhetsteorin». Ifølge denne teorien var unionen mellom Norge og Sverige en union mellom to suverene og likestilte parter. Norge…kk full suverenitet da den danske kongen sa fra seg retten til Norge, og også svenskene forlot Kielfreden som grunnlag for unionen da Mosse- konvensjonen ble inngått. Dette synet var så godt som enerådende på norsk side og hadde også en rekke sentrale forkjempere på svensk side. Det er «jämnlikhetsteorin» som dominerer lærebøkene. I de norske bøkene understrekes Nor- ges selvstendighet og likestilling i unionen sterkt. Det varierer hvor detaljert unionsvilkårene beskri- ves, men en hovedtendens er at man poengterer at landene hadde meget få ting felles. Bonnevie/ Ræder skriver at svenskene oe misforsto Norges stilling i unionen og mente «at Norge skulde være Sverige en erstatning for tabet af Finland, medens rigsakten stiller begge riger jevnsides. Det var især de forenede rigers forhold til udlandet, som ikke Unionsinngåelsen – likestilling eller underordning?

var bragt i saadan orden, som rigernes ligestilling krævede». š I de svenske bøkene fra perioden ©Ÿ‡– Ÿ‡´ skriver et ertall av forfatterne at Norge skulle være et selvstendig rike. Den som sterkest under- streker Norges selvstendighet, er Fridtjuv Berg. Han er også den eneste av de svenske forfatterne som poengterer at Norge og Sverige skulle være likestilte. Berg påpeker at «Norge skulle vara före- nadt med Sverge under samma konung, men ej såsom ett lydland, utan såsom ett själfständigt och fullt jämnbördigt rike» © . I perioden Ÿ‡´– Ÿ†‡ beskriver de svenske lærebokforfatterne unionens karakter mer detaljert enn i tidligere perioder. Norges stilling i unionen nevnes av Odhner-West- man og Selander. Westman skriver at «Norge var inom unionen ett alldeles självständigt rike, men det var icke likställt med Sverige», nevner statt- holderen og utenriksministeren som eksempler på denne underordningen, og skriver at nordmen- nene ville endre på unionsbestemmelsene. Ÿ Selan- der skriver i motsetning til dette at nordmennene var sku³et over at den likestillingen som unions- bestemmelsene lovte ikke ble realisert: «De tyckte sig också snart…nna, att Norge ej var så likställt med Sverge som unionsfördraget utlovat.» †‡ I de este norske lærebøkene legges det vekt på at Norge som en suveren stat frivillig gikk inn i unionen. Dette var også et argument for å kunne gå ut av unionen. Lødøen påpeker frivillighetsas- pektet når han skriver at det i Riksakten står: «ved forsynets mægtige bistand er imellem Skandinavi- ens folk et foreningsbaand bleven knyttet, som, – ei ved vaaben, men ved ši overbevisning tilveiebragt, – alene bør og skal fastholdes ved indbyrdes erkjendelse af folkenes lovlige rettigheder, til vern om deres fælles troner ». † Det kan i ere tekster anes en dobbelthet. Samtidig som frivilligheten understrekes, kom- mer det fram at det ikke var dette resultatet mange ønsket. Rolfsen beskriver de tause folkemassene da Karl Johan kom til Kristiania etter kongevalget, og skriver at mange nok synes dette var underlig når de tenkte på †´. februar †† og š. mai. Samtidig sier han at selv blant Christian Frederiks ivrige tilhen- gere fantes det folk som var optimistiske, og han siterer slottsprest Pavels ord om at kanskje Norges framtid nå kunne bli lysere enn den ville blitt under Christian Frederik. †¤

29

Bedre Skole nr. 1 ■

2014