Bedre skole nr. 1-2014

‡ Jens Hæreid, Norges historie fortalt for skole og hjem . (Kris- tiania: Aschehoug, Ÿ‡Ÿ). ¤‡. Teodor Knös. Berättelser ur fäderneslandets historia – Läsebok för folkskolan och menige man , tredje upplagan. (Stockholm: Norstedt ©Ÿ‡). †›†. † Fridtjuv Berg, Lärobok i Sveriges historia för barndoms- skolor, Senare delen: nyare tiden . (Stockholm: Gernandt ©Ÿ‡). ›. ¤ Jens Hæreid, Norges nyere historie (e’er †›†“) med sam- fundslære for skole og hjem . (Kristiania: Eget forlag Ÿ‡†). ´. › Raabe Ÿ‡¤: †‡š–†‡©. Raabe, Jens Ÿ‡¤. Lære- og læsebog i Norges og Nordens historie for folkeskole og hjem . (Kristia- nia: Cammermeyer Ÿ‡¤). †‡š–†‡©. ´ Jens Hæreid, Norges historie fortalt for skole og hjem . (Kris- tiania: Aschehoug Ÿ‡Ÿ). ¤ . Jens Hæreid, Norges historie fortalt for skole og hjem , sjette oplag. (Kristiania: Aschehoug. Ÿ Ÿ). †Ÿ. š J. A. Bonnevie og A. Ræder, Historisk lærebog for folke- skolen – omfattende baade Nordens og verdens historie . (Kristiania: Aschehough ©Ÿ›). ¤´. © Fridtjuv Berg, Lärobok i Sveriges historia för barndoms- skolor, Senare delen: nyare tiden , andra, omarbetade upplagan. (Stockholm: Gernandt ©Ÿ†). †¤. Ÿ C. T. Odhner, C. T. Odhners lärobok i fäderneslandets historia bearbetad för folkskolan , adertonde omarbetade upplagan utgiven av K.G. Westman. (Stockholm: Nor- stedt Ÿ‡š). ›©. C. T. Odhner, C. T. Odhners lärobok i fäderneslandets historia bearbetad för folkskolan , Ÿ. omar- betade upplagan utgiven av K.G. Westman. (Stockholm: Norstedt Ÿ Ÿ). . †‡B. Selander, Lärobok i svenska historien för folkskolan och andra barndomsskolor- senare delen (Från Karl XII död till våra dagar ). (Stockholm: Bonnier Ÿ ©). ¤Ÿ. † O.I.K. Lødøen, Det norske folks historie fortalt for folke- og ungdomsskoler, Š. Del: Norge som grundlovmæssigt konge- dømme (e’er †›†“ ). (Kristiania: Cappelen Ÿ‡´c). ‡. Dette står i en fotnote. †† †´. februar ble kalt bededagen og folkeedsdagen og fore- gikk i kirkene. Denne dagen avla de første menighetene selvstendighetseden og valgte valgmenn som skulle velge representanter til Riksforsamlingen. †¤ Nordahl Rolfsen, Ÿ‡†. Læsebog for folkesskolen , del ¤. (Kristiania: Dybwad Ÿ‡†). †¤Ÿ. †›Selander ( Ÿ ©). †š. †´ Rolfsen ( Ÿ‡†). †¤©. † O. Chr. Dahl, Historisk lærebog for folkeskolen . (Kristiania: Cappelen ©ŸŸ). ´Ÿ. †š Läsebok för folkskolan (Stockholm: Norstedt © ©). ¤©´. †©Carl Grimberg, Sveriges Historia för folkskolan, andra delen, omfattande tiden från Karl XIIs död till våra dager, andra upplagan. (Stockholm: Norstedt Ÿ ‡b). †© . †ŸMork (†‡‡´). ›Ÿ– ´¤. ¤‡Ole Jensen, Norges historie i fortællinger for skolen og hjem- met , ¤.forøkede opplag. (Kristiania: Malling Ÿ‡š). Ÿš. ¤ Ole Jensen, Norges historie i fortællinger for skolen og hjem- met , . oplag. (Kristiania: Malling ©Ÿ†). Ÿ†. Jensen ( Ÿ‡´). Ÿ†.

sambaand; thi i disse aar har vort fædreland havt šed og gode dage og gaaet sterkt šemad i oplysning og velstand.

Norge og Sverige er bundne sammen af skaberen selv med klippekammen.31

Denne teksten står også i utgaven fra Ÿ‡´, med justering for antall år. Men teksten er borte i neste utgave, og vurderingene av unionen i de andre bø- kene fra perioden Ÿ‡´– Ÿ†‡ er stort sett negative. Martin Eikelands beskrivelse av en lærer og en undervisningssituasjon i innledningen får fram noen trekk som også går igjen i de este norske læreboktekstene fra perioden: Eidsvollsmennenes rolle som helter, nasjonal stolthet og en sammen- kobling av begivenhetene i © › og Ÿ‡´ (i tekstene skrevet etter Ÿ‡´). Tekstene legger også vekt på Norges rett på likestilling innen unionen og ønsker å få fram at Norge som en suveren stat gikk inn i unionen med Sverige. De svenske tekstene har en annen stil og budskap. De er knappere og mer nøytrale. © › er mye mindre sentralt enn i de nor- ske bøkene, men også på svensk side presenteres unionsinngåelsen som viktig for Sverige, fram til unionsoppløsningen i Ÿ‡´. NOTER Se for eksempel følgende kompetansemål i læreplanen i historie for VG¤: «utforske ulike korte historiske framstil- linger av en og samme hendelse, og diskutere forfatternes valg av innfallsvinkel og spørsmålsstilling» Utdanningsdi- rektoratet «Læreplan i historie – fellesfag i studieforbere- dende utdanningsprogram – kompetansemål» Hentet ©. . Ÿ › † Anne Helene Høyland Mork, Unionen i historieunder- visningen. Synet på den svensk-norske union (†›†“–†¡™˜) i svenske og norske lærebøker for folkeskolen i perioden †›¨™–†¡‹™ . Prosjekt Ÿ‡´ – skriserie nr. ´ (Oslo: †‡‡´) ¤ Magne Angvik «Lærebokanalyse som tema og lærerut- danning», Norsk pedagogisk tidsskri’ ( Ÿ©†). ¤ ©. › Agder. I manns minne. Daglegliv ved hundreårsski’et (Oslo: Det Norske Samlaget Ÿš›). ´. ´ Svein Frigaard, Historiefaget i folkeskolen †››¡–†¡¨™. En studie av en del trekk i fagets utvikling basert på undervis- ningsplaner og lærebøker , Hovedfagsoppgave i historie, Høgskolen i Bergen/Universitetet i Bergen. ( ŸŸ´). †– š. Normalplan för undervisning i folkskolor och småskolor ©©Ÿ. (Stockholm: Norstedt). š Jarl Torbacke, Carl Grimberg- ett underbart öde? (Göte- borg: Norstedt, ŸŸ¤). © . © Gjengitt i Helena M. Henschen, red. Skolbarn – en folkun- dervisning växer šam . (Stockholm: Tiden, Ÿ©´). †. Ÿ Jens Raabe Ÿ‡¤. Lære- og læsebog i Norges og Nordens historie for folkeskole og hjem . (Kristiania: Cammermeyer, Ÿ‡¤). †‡ .

Anne Helene H. Mork er cand. philol. med historie hovedfag og idéhistorie, engelsk og hebraisk i fag- kretsen. Hun skrev hovedfagsoppgaven innenfor «Prosjekt 1905: svensk-norske relasjoner i 200 år», og er nå lektor ved Eidsvoll videregående skole.

31

Bedre Skole nr. 1 ■

2014