Bedre skole nr. 1-2014

polemiske skrier, rimelige å produsere og bereg- net på en større o³entlighet. De kom i tillegg til, og samvirket med, artikler i aviser og tidsskrier, og kunne ha ulik utforming – men alltid et tydelig politisk budskap. Pamettene var et egnet våpen i propagandakrigen omNorge. Bruken av pametter og de mer o sielle proklamasjonene for å påvirke i ønsket retning er tydelig i striden omNorge i årene rundt © ›. Likevel har dette temaet vært under- belyst i forskningen. Det er like fullt et omfattende materiale som inngår i denne propagandakrigen. Mye av dette er nå digitalt tilgjengelig, og mate- rialet bidrar til nye innganger og perspektiver på © ›-historien, tett på samtidens stemmer. Ikke minst gir det muligheter for nye perspek- tiver når man kobler de ulike bidragene sammen, på tvers av landegrensene. Skriene i og utenfor Norden er ikke sett på i sammenheng tidligere, selv om de i utstrakt grad forholder seg til hverandre – til dels er det også snakk om de samme skriene som brukes i ulike sammenhenger og øyemed. Internasjonale dimensjoner Propagandakrigen om Norge har ulike faser. I © † og © ¤ er den knyttet til internasjonale, di- plomatiske traktater: mellom Sverige og Russland i © † og mellom Sverige og Storbritannia i © ¤. Traktatene var et resultat av og muliggjorde det som er kalt den svenske © †-års politikk – å forene Norge med Sverige som kompensasjon for tapet av Finland i ©‡Ÿ, og som forutsetning og belønning for Sveriges deltakelse i kampen mot Napoleon.

Et eksempel på et av de mange skriftene som er digitalisert og tilgjengelig for publikum: En Dansk Privatmands Meddelelse af et i Norrig indsendt Svensk Brev , utgitt i Christiania i 1813. Dette var et særtrykk av en artikkel i en dansk avis, og gjengir og kommenterer et svensk propagandaskrift som ble sendt inn over grensen til Norge i 1813.

Den norske © ›-historien er oe avgrenset til Norge, ikke minst til den grunnlovsgivende forsamlingen på Eidsvoll, og til året © ›. Men det er vanskelig å forstå denne historien uten å kjenne til den større internasjonale konteksten som den norske historien er en integrert del av. Den handler heller ikke bare om noen få mektige menn, men også om en debatt i det o³entlige rom,

39

Bedre Skole nr. 1 ■

2014