Bedre skole nr. 1-2014

GRUNNLOVEN 200 ÅR

Til sammen er det snakk om et ´‡-talls skrier fra februar til juni med et agitatorisk siktemål. Noen av disse proklamasjonene ble utgitt på fransk, og via Carsten Anker, som Christian Fre- derik hadde sendt til London, oversatt til engelsk og publisert i britiske aviser. Det gjaldt å vise at det norske folk var samlet og enige i sin motstand mot Kieltraktaten, mot å bli overført som en okk med kveg, og mot å bli svenske og underlagt det svenske åk. Heller død enn svensk, var budskapet. Det var ment både til intern og ekstern bruk. Et viktig element i den norske agitasjonen er at den tok form av en skremselspropaganda som mante fram et bilde av en ødeleggende svensk undertrykkelse, det ble advart mot «svenske sla- velenker» og «det svenske åk», og Carl Johan ble fremstilt som en «slagter» og en fremmed hersker som ville ofre norske soldater i krig i fremmed land. De svenske løene ble kategorisk avvist som «tomme ord» og «fagre løer», fremmet som av en slange i paradis, og lignet med en pakt med djevelen selv. Løene ble satt opp mot truslene om invasjon, mot en påtvungen union, mot kravet om å overta festningene og utsultingen gjennom tilbakeholdelse av korn. Debatten om Norge i Storbritannia Vilkåret for den norske friheten – britisk støtte – ble nærmest tatt for gitt i Norge, til dels mot bedre vitende. Christian Frederik var svært klar over at britene satt med nøkkelen til en løsning, og appellerte på ulike måter om støtte. Det ble nærmest en trossetning at britene ikke kunne la være å støtte det norske folk i sin frihetskamp. Jevnlige rapporter om britisk sympati bidro til å holde håpet i live. Fredsavtalen mellom Danmark og Storbritannia i Kiel ble utgitt og presentert som gjeldende også for Norge. Den andre fredsavtalen, om Norge, ble ikke publisert, og innholdet ble i første omgang tilbakeholdt. Oppfatningen om fred med Storbritannia var ikke riktig og ble avvist i det britiske parlamentet da debatten om blokaden kom opp i slutten av april. Tory-regjeringen fast- holdt sin traktatfestede avtale med Carl Johan fra © ¤, der britene lovte om nødvendig militær støtte for å få den svensk-norske foreningen i stand. Etter

Marskalk Jean Baptiste Bernadotte, som senere ble kong Carl III Johan, konge av Sverige og Norge. Foto: Wikipedia

den norske motstanden mot Kieltraktaten kunne Sverige derfor presse fram en fornyet britisk blokade av Norge, som var avhengig av import av korn. Britiske krigsskip ble sendt mot norske farvann mens forsamlingen på Eidsvoll var midt i sitt arbeid med å utforme en egen norsk grunnlov. Sympatien for Norges sak var sterk blant den britiske opinionen og i den liberale Whig-oppo- sisjonen. Det norske spørsmålet ble til dels hissig debat- tert i Storbritannia, i pametter, presse og par- lament, både i © ¤ og i © ›. Det er interessante endringer i argumentasjonen i denne perioden. Før Kielfreden var tvillingriket, Danmark-Norge, en enhet som skulle forsvares – eller også angri- pes, og den skandinaviske halvøy ble satt opp som geopolitisk motpol. Etter januar © › ble det et spørsmål om det norske folks «lykke» – eller

42

Bedre Skole nr. 1 ■

2014