Bedre skole nr. 1-2014

Historiefaget og utvikling av demokratisk kompetanse: Tre strategier for historieundervisningen

AV KETIL KNUTSEN

Historiebevissthet er viktig for utvikling av demokratisk kompetanse. Når vi avklarer verdier og definerer sosialt ansvar og plikter, gjør vi det ved å se nåtiden i lys av tidligere erfaringer og forventninger om fremtiden. Men historiefaget bidrar ikke automatisk til demokratisk kompetanse; det krever at læreren bevisst tilrettelegger for dette.

Hva er forbindelsen mellom historie og utvikling av demokratisk kompetanse? De este forbinder nok demokrati mest med samfunnskunnskapsfaget. Siden Ÿ ‡-tallet har læreplaner og lærebøker vekt- lagt temaer sommedborgerskap, konikter, sosialt ansvar og toleranse. Historiefagets inntog i skolen på slutten av ©‡‡-tallet ble derimot legitimert ved å vektlegge fagets verdi som nasjonalt oppdragende. Elevene skulle tilpasse seg et harmonisk Norge ved å tilegne seg historiske fakta og eksempler fra for eksempel sagatiden og © › (Eikeland, †‡ ¤). Et faghistorisk historiebegrep lå til grunn. Sko- lefaget historie ble langt på vei forstått synonymt med vitenskapsfaget og fortiden ( Jensen, ŸŸ‡, s. †Ÿ- ¤¤). Allerede på slutten av Ÿ¤‡-tallet ble historiefaget kritisert for å være for lite samtids- relevant og aktuelt (Lorentzen, †‡‡¤, s. ©©). Det betyr ikke at fagets fortellinger og rasjonaliserin- ger ikke ga viktig innsikt i demokratiets utfordrin- ger, men at demokratiske læringsgevinster oe ble implisitte. Paradigmeskiet i historiefaget på Ÿš‡-tallet representerte en ny måte å tenke på. Å være ink

i historie handlet ikke lenger om å kunne fakta om fortiden, men å ha et reektert forhold til sam- menhenger mellom nåtid, fortid og framtid. Sam- tidig utviklet det seg en bevissthet om at historie ikke bare produseres og brukes i vitenskapen, men også på mange andre arenaer; som politiske debat- ter, minnemarkeringer,…lmer, bøker og dataspill ( Jensen, ŸŸ‡, s. ¤›- †). Med utgangspunkt i et slikt didaktisk histo- riebegrep er det tydelig at historiebevissthet er innleiret i demokratisk kompetanse: når vi forstår sosiale og politiske utfordringer ved å se dem i et større perspektiv, når vi utvikler ferdigheter i å håndtere ulike kilder og fremstillinger, når vi tar stilling til og bruker historie for å påvirke sosiale og politiske realiteter og når vi forstår og respekte- rer andre ved å kjenne deres historie og historiske ståsted og bygger et demokratisk fellesskap basert på felles historiske erfaringer. Slik faller utvikling av historiebevissthet og utvikling av demokratisk kompetanse sammen i et dannelsesideal som sikter mot å myndiggjøre og aktivisere elevene i demokratiske prosesser.

44

Bedre Skole nr. 1 ■

2014