Bedre skole nr. 1-2014

Foto: ukjent person / Oslo Museum

Læreplaner har lenge vært opptatt av demokra- ti som overordnet målsetning for samfunnsfag og historie. De siste årene har også forholdet mellom historie og demokrati blitt et tema i forskningen (se f.eks. Solhaug et.al, †‡ †). Denne gir noen viktige innsikter i historiefagets begrensninger og muligheter som et demokratisk dannende fag. Her skal jeg sammenfatte nasjonale og internasjonale forskningsresultater i tre strategier for utvikling av historiekompetanse som demokratisk kompe- tanse. Temaer som likestilling, konikthåndtering, rasisme, sosialt ansvar og valgordninger må set- tes inn i historiske perspektiv. Hvis ikke er faren stor for at elevene utvikler en abstrakt, teknisk og reduksjonistisk demokratisk kompetanse. En rekke studier viser at narrativer eller fortellinger ikke bare er en viktig fremstillingsform, men også en viktig måte vi ordner informasjon og skaper mening på (se f.eks. Rüsen, †‡‡›). Fortid, nåtid og framtid bindes sammen i en meningsfull sam- menheng med en begynnelse, midte og slutt. Eksempelvis kan læreren belyse makt- og avmaktsproblematikk og fordeling av goder og byrder ved å la elevene lage digitale fortellinger om den russiske revolusjonen. Ved å sette sammen Strategi 1: Å forstå samfunnsutviklingen ved å fortelle

bilder, tale og musikk, skapes sterke multimodale uttrykk. En fare med fortellingen er at den kan appellere så sterkt til vår empati og våre følelser at vi ikke vurderer den kritisk, men aksepterer den som faktum. For å unngå dette må den settes i kontekst (Bøe †‡‡†, s. ¤). Elevene må lære at det som skjedde ikke var uunngåelig, men ble et resultat av mange ulike typer årsaker som virket - †), diskuterer kon- trafaktisk historiefortelling som en måte å gjøre dette på. Elevene kan få spørsmål som: «Hva om Lenin ikke var født?» eller «Hva om tsaren hadde vært mer kompromissvillig?» Ved å ta stilling til slike spørsmål får elevene mulighet til å reektere over begrensninger og muligheter som lå i tiden og som virket sammen slik at det ble en revolusjon. Fortidens relevans for nåtiden kan bli enda tydeligere for elevene om de får reektere over forskjeller og likheter mellom da og nå. De kan for eksempel sammenligne revolusjonen i Russ- land på begynnelsen av Ÿ‡‡-tallet med dagens revolusjoner i Midtøsten. Dette er imidlertid ikke uproblematisk. Både det som skjer og konteksten er annerledes nå. Historien kan fungere som en mental ressurs for å gjenkjenne lignende hendelser i nåtiden, men den har ikke direkte overførings- verdi. sammen under bestemte betingelser. Mange, som Jan Bjarne Bøe (†‡‡†, s. - Ÿ) og Erik Lund (†‡‡ , s.

45

Bedre Skole nr. 1 ■

2014