Bedre skole nr. 1-2014

generelle delen av LK‡ . Imidlertid er planene for fag i LK‡ i begrenset grad konsistente med pla- nens generelle del: Når det gjelder læreplanene for fag, er skolens innhold individualisert ved at den enkelte skole og lærer selv kan bestemme innhold og metoder for å nå resultatmålene i de enkelte fag. Riktignok gir det lærerne muligheter til indi- viduell og lokal tilpasning av skolens innhold, men samtidig blir skolens innhold unndratt en åpen demokratisk debatt. Isteden er det PISA-prøvene som legger premissene for skoledebatten og for hva som oppfattes som vesentlig i skolen. En høyere himmel Vi lever i en tid der vi mer enn noen gang har behov for å bygge fellesskap. Dagens samfunn er karakterisert ved ulike religiøse, livssynsmes- sige og kulturelle forskjeller. Skolen er det eneste stedet der alle samfunnsgrupper møtes. Et felles innhold i skolen har frem til LK‡ fungert som kulturelt «lim» i det store nasjonsbyggingspro- sjektet, med læreren som samfunnsbygger. Alle barn fra Hammerfest i nord til Lindesnes i sør har møtt det samme læresto³et i de ulike fag. Slik er det ikke lenger. Skulle man gjeninnføre en læreplan der innholdet er beskrevet i de ulike fag, kunne ikke den basere seg på en historisk forstå- else av hva som er «norsk». Det ville kunne virke ekskluderende og fremmedgjørende istedenfor samlende. I verste fall kunne det bidra til å for- sterke motsetningene i samfunnet og bygge opp under en «vi» og «de andre»-holdning. Ideen med et felles innhold er motsatt : å virke samlende og identitetsskapende . En ny felles nasjonal fagplan måtte være dynamisk, og under stadig diskusjon i det o³entlige rom. Den måtte lages slik at alle elever kunne…nne referansepunkter som de kunne kjenne seg igjen i, med forbindelse til eget liv og bakgrunn. Innholdet måtte velges slik at det kunne ha en karakterdannende og frigjørende betydning for elevene. En slik tenkning står ikke i motset- ning til å legge vekt på faglige resultater, men det innebærer noe mer. Det handler om å føre barn og unge inn i den kultur de selv er del av, bidra til identitetsbygging gjennom alle fag, og opplevelse av fellesskap og tilhørighet. Dette er sentralt med

tanke på danning til demokratiske samfunnsbor- gere. Samtidig må det åpnes for at elevene i sitt møte med skolens innhold kan reektere over og kritisere det de møter, i arbeidet med å bygge sin egen identitet. Vi trenger lærere som i presset fra PISA, TIMSS og de nasjonale prøvene klarer å holde fast på dan- ningsperspektivet som er forankret i skolens formål og den generelle delen av LK‡ . Det betyr at midt i alle de faglige resultatkravene forstår lærerne at deres virksomhet har en høyere himmel enn bare å formidle fag: Lærerne er samfunnsbyggere og skal bidra til at barn og unge forankres i menneskever- det og respekten for medmennesket, tilegner seg demokratiske holdninger og forstår seg selv som del av et større fellesskap. Lærerens oppgave er å hjelpe elevene til å mestre livsutfordringene, slik at de kan leve et aktivt liv i samfunnet. Da må skolens fag forstås også som middel til personlighetsdan- nelse , og ikke bare være rettet inn mot snevre kompetansemål som skal mestres.

LITTERATUR „„ , . . ( Ÿ š). Fra almueskole til folkeskole. Studier i den norske folkeskoles historie i det †¡. århundre. Oslo: Universitetsforlaget. , . ( Ÿ©Ÿ). Ÿ›‡– Ÿ ‡ Kirken, foreldrene og skolen i møte med staten. I: Haraldsø (red) Kirke – skole – stat †žŠ¡–†¡›¡. Oslo: Ikoforlaget AS. , . ( ŸŸ©). De nasjonale strateger. Oslo: Pax forlag. „ ; † „ (†‡‡ -†‡ ¤). Læreplanverket for Kunnskapslø’et.  „ . ( Ÿ›‡). Utfalding og innplanting . Norsk pedagogisk tidsskri’, nr. ¡ og †™. ˆ , . (red) ( Ÿ› ). Kirkenesferda. Oslo: J.W. Cappelens Forlag. ž , . ( ŸŸš). Pedagogisk psykologi i undervisningsfaget pedagogikk. Syste- matisk skisse. Læreplan-, lærebok- og debattanalyse i norsk lærarskulepedagogikk †¡Š›–†¡ž“. Doktoravhandling. Bergen: Norsk lærarakademi. € , ‰. ( ŸŸ ). Den historiske konstruksjon av moderne ungdom. Cappelen Akademisk Forlag/NOVA-UNGforsk.

Lars Gunnar Briseid er førstelektor ved Universitetet i Agder og underviser i pedagogikk og elevkunnskap i grunnskolelærerutdanningen. Han har erfaring som lærer både fra barne-, ungdoms- og spesialskoler gjennom mange år. I de senere år har han bidratt med flere bøker og artikler og i særlig grad vært opptatt av hva det kan innebære at skolen skal bistå elevene i en helhetlig danningsprosess.

51

Bedre Skole nr. 1 ■

2014