Bedre skole nr. 1-2014

si hjelp, er å fuska i eksistensen. Ein lurer seg unna valet.» (Skjervheim ŸŸ a: © ). Som Sørbø (†‡ ¤) framhevar i sin artikkel om Kierkegaard, er mennesket uløyseleg knytt til ansvar og moral. Dersom ein abstraherer bort valet og ansvaret, tek ein samtidig bort noko vesentleg menneskeleg ved oss, vår subjektivitet. Skjervheims vektlegging av det menneskelege subjektet gjev oss eit alternativt rammeverk for å tenkje om skule og utdanning. Med subjektet som målestokk ser vi at utdanningsdebatten er komen ut av kurs. Det vi burde diskutere, er i kva grad skulen utviklar elevane til moralske, sjølvsten- dige og demokratiske borgarar; menneske som tek ansvar for seg sjølve, samfunnet og miljøet og som tileignar seg føresetnader for å…nne meining med tilværet. Men det debatten i media og blant politikarar i hovudsak handlar om, er om elevane tileignar seg tilstrekkeleg målbar «kunnskap». Det er også viktig, men med Skjervheim ser vi at målet med skule og utdanning må vere meir ambisiøst enn det. NOTER Eg har gjeve ei meir omfattande drøing av problema med Skjervheims pedagogiske…loso… i Fauskevåg (†‡ ¤), «Grunnproblem i Skjervheims pedagogiske…loso…». † Denne formuleringa av Skjervheims poeng er inspirert av Løvlie ( Ÿ©›) og Torjussen (†‡ ). Skjervheim brukar andre ord: Han forklarer at skiljet mellom overtaling og overtyding består i at sistnemnde formidlar kunnskap med utgangspunkt i «skilje mellom episteme og doxa, mellom sann innsikt og berre meiningar.» (Skjervheim ŸŸ†:š›), som han også kallar den gyldigheitsteoretiske di³erensen. Den som vil overtale, bryr seg ikkje om dette skiljet. Innsikta eller kunnskapen skal kommuniserast likegyldig av om ho er sann eller ikkje. Pedagogen som vil overtyde eleven, vil ikkje «for kvar pris å overtala den andre, men å framelska innsikt.» (Skjervheim ŸŸ†:š¤). Han vil at eleven skal få del i sann, objektiv kunnskap. Sidan innsikt er rasjonelt grunngjeven kunnskap, må pedagogen formidle kunnskapen gjennom grunngjeving og argumentasjon. ¤ Overtyding og dialog kan sjølvsagt utvikle fridomen til

elevane, men desse omgrepa utgjer ikkje de¥nisjonen på kva frigjerande pedagogikk er. Etter mitt syn vil pedago- gen frigjere elevane rett og slett ved å gje dei moglegheit til å øve seg på fridom og sjølvstende – til dømes gjennom deltaking i elevrådet eller i den sjølvstendige analysen av eit dikt. Jamfør Fauskevåg (†‡ ¤). › Jamfør Sørbø (†‡‡†: ´›): «Dei poenga [Skjervheim] formulerer [i Magisteravhandlinga], er av så fundamental art at det aller meste av arbeidet hans seinare kan lesast som utdjupingar, vidareføringar og bruk av dei i andre kontekstar.»

LITTERATUR  „ ™ , ‰. (†‡ ¤) Grunnproblem i Skjervheims pedagogiske…loso…. I: J. Steinnes & S. Dobson (red.) Pedagogikk under livets tre. Oslo/Trondheim: Akademika forlag. , …. ( ŸŸŸ). Grundlegung zur Metaphysik der Sitten . Hamburg: Felix Meiner Verlag.  , . ( Ÿ©›). Det pedagogiske argument: moral, autoritet og selvprøving i oppdragelsen . Oslo: Cappelen. „  , . ( ŸŸ†). Eit grunnproblem i pedagogisk…loso…. I: E.L. Dale (red.), Pedagogisk ¥loso¥. Oslo: Ad Notam Gyldendal. „  , . ( ŸŸ a). Deltakar og tilskodar. I: H. Skjervheim, Deltakar og tilskodar og andre essays. Oslo: Aschehoug. „  , . ( ŸŸ b). Det instrumentalistiske mistaket. I: H. Skjervheim, Deltakar og tilskodar og andre essays. Aschehoug. , .…. (†‡‡†). Hans Skjervheim – ein intellektuell biogra¥. Oslo: Samlaget. , .…. (†‡ ¤). Søren Kierkegaard og måling av kunnskap. Bedre Skole, , .‰. (†‡‡†). Hans Skjervheim – essayist og antipositivist. Henta frå , . . . (†‡ ). Danning, dialektikk, dialog. Skjervheims og Hel- lesnes’ pedagogiske dannings…loso…. I: K. Steinsholt og S. Dobson (red.), Dannelse. Introduksjon til et ullent pedagogisk landskap . Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. (†), s. š©–© .

Odin Fauskevåg arbeider som postdoktor ved Pedagogisk institutt, NTNU. Hovudinteressa er pedagogisk filosofi, og han har skrive doktorgrad om omgrepet danning i lys av Kant og Hegels tenking.

56

Bedre Skole nr. 1 ■

2014