Bedre skole nr. 1-2014

i Læringsplakaten står det følgende om sosial kompetanse:

av det komplekse begrepet sosial kompetanse? Ogden (†‡‡Ÿ:†‡š) refererer til ere ulike de…ni- sjoner av dette begrepet og sier at oppsummert kan dette begrepet de…neres slik: Sosial kompetanse er relativt stabile kjennetegn i form av kunnskap, ferdigheter og holdninger som gjør det mulig å etablere og vedlikeholde sosiale relasjoner. Den fører til en realistisk oppfatning av egen kompetanse, er en forutset- ning for sosial mestring, og for å oppnå sosial akseptering eller etablere nære og personlige vennskap. Utvikling av elevenes sosiale kompetanse Utdanningsdirektoratet har utarbeidet en egen veileder for skolen som har overskrien Utvikling av sosial kompetanse. I forordet skriver direktør Petter Skarheim at i tråd med Kunnskapsløet skal arbeidet med sosial kompetanse gjennomsyre all opplæring. Høgskolen i Hedmark har revidert og oppdatert den opprinnelige veilederen fra †‡‡¤, i tråd med Kunnskapsløet og nyere erfaringer og forskning. Den oppdaterte veilederen (†‡‡Ÿ) har en vid tilnærming til begrepet sosial kompetanse: Denne kompetansen de…neres her som ett sett av ferdigheter, kunnskaper og holdninger som trengs for å mestre ulike sosiale miljøer, som gjør det mulig å etablere og vedlikeholde rela- sjoner, og som bidrar til å øke trivsel og fremme utvikling (Garbarino, 1985: 80). Sosiale ferdigheter er nødvendig, men ikke til- strekkelig for å utvikle seg sosialt. Elevene må også ha kunnskap om hvilke ferdigheter som kreves i ulike situasjoner og kunne vurdere hvilke ferdig- heter det er riktig å benytte til enhver tid. Sosiale ferdigheter er spesi…kk atferd som en person ut- fører i en gitt situasjon for å handle kompetent i en bestemt sosial sammenheng. Denne veilederen (†‡‡Ÿ) fokuserer spesielt på utvikling av elevenes sosiale ferdigheter og opererer med fem sosiale kompetanseområder som er viktige i skolen. Disse er: Empati, samarbeidsferdigheter, selvhevdelse, selvkontroll og ansvarlighet (Gresham og Elliot, ŸŸ‡ og †‡‡†). Kort oppsummert kan følgende sies om hver av de fem kompetanseområdene:

For å utvikle elevenes sosiale kompetanse skal skolen og lærebedrien legge til rette for at de i arbeidet med fagene og i virksomheten ellers får øve seg i ulike former for samhandling og problem- og konikthåndtering. Elevene skal utvikle seg som selvstendige individer som vurderer konsekvensene av, og tar ansvaret for egne handlinger. Opplæringen skal bidra til utvikling av sosial tilhørighet og mestring av ulike roller i samfunns- og arbeidslivet og i fritiden (s. 32). Hovedinnholdet i den generelle delen i LK ‡ er bevart fra den forrige læreplanreformen, L Ÿš. Begrepet sosial kompetanse brukes ikke eksplisitt her, men denne delen av LK ‡ tar opp det sosiale aspektet ved menneskers atferd. Opplæringslo- vens paragraf - uttrykker at elevene skal utvikle kunnskap, dyktighet og holdninger til å kunne mestre livene sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Paragraf Ÿa-¤ pålegger videre skolene å arbeide for et godt psykososi- alt arbeidsmiljø, noe som innebærer å utvikle god sosial kompetanse blant de ulike aktørene i skolesamfunnet. Slike juridiske forpliktelser understreker hvor viktig det er å utvikle denne kompetansen i skolen. I innledningen til stortings- melding ¤‡ (†‡‡¤-†‡‡›), Kultur for læring, står det: «For enkeltmennesket skal skolen bidra til dannelse, sosial mestring og selvhjulpenhet» . Å vise god sosial kompetanse handler i stor grad om å mestre ulike sosiale situasjoner i skole og fritid. I Stortingsmelding †‡ (†‡ †-†‡ ¤) På rett vei står det ere steder at elevenes sosiale og kulturelle kompetanse skal styrkes i hele grunnopplæringa. Denne kompetansen omtales ikke i meldingens innledningsavsnitt, og det er heller ingen egne avsnitt som spesielt omhandler og tydeliggjør denne kompetansen. Meldingen preges av at so- sial og kulturell kompetanse nevnes mange steder, uten nærmere presiseringer. Vi kan samlet sett si at sosial kompetanse omtales enten direkte eller indirekte i ere sentrale grunnlagsdokumenter for virksomheten i skolen. Hvordan kan vi gi en enda tydeligere de…nisjon

59

Bedre Skole nr. 1 ■

2014