Bedre skole nr. 1-2014

rundt dette med en utlending, så ville du neppe klare å gjøre deg forstått. Systemet var åpenbart klart for re- visjon. Etter en liten ikking på š‡-tal- let bestemte man seg så for å revidere det grundigere etter at det forelå en norsk referansegrammatikk i ŸŸš. Det sentrale i det nye systemet for beskrivelse av verbene er at beteg- nelsene er hentet ut fra det samme grunnlaget, altså tidsmarkeringen. De to sentrale formene er nå fortid: prete- ritum og ikke-fortid: presens , forklarer Kulbrandstad, mens han entusiastisk tegner to kolonner i luen. – Norsk er et tempusprominent språk, det vil si at verbformene først og fremst uttrykker tid. Andre funk- sjoner, som det å uttrykke usikkerhet (modus): «Siv Jensen skal ha sagt rent privat at hun skal ¡erne formuesskat- ten i år», er sekundære. Dette er et sys- tem som gir innsikt og der termene gir umiddelbar adgang til begrepene. Det vil kunne holde seg i mange hundre år, i alle fall for å beskrive språket slik vi bruker det i dag. Det har dessuten den fordelen at vi nå bruker internasjonale betegnelser, sier Kulbrandstad. Vi har snakket om endringer i be- skrivelsen av verbene her, men gram- matikken har selvfølgelig også endret seg på andre måter. Ordklassene er for eksempel ikke lenger de man en gang lærte på skolen, noen er kommet til og andre er forsvunnet. For eksempel hører pronomen («jeg») og eien- domspronomen («min») til to ulike ordklasser nå. Samtidig har ordklassen preposisjoner fått tilført nye ord som «hjem», «hjemme» og «ut», «ute». For mange er dette merkelig, men det er gjort for å skape et mer funksjonelt system som passer bedre til det norske språket. – Man har justert modellen for at den ikke skal knirke så mye mot vir- keligheten som den gjorde før, men

På norsk har vi to ordinære tempusformer: presens og preteritum. Tidligere var verbene satt inn i et langt mer forvirrende system der tempus- og modusbetegnelser gikk om hverandre. Presenssystemet Preteritumssystemet Enkle former Presens: jobber, kommer Preteritum: jobbet, kom Sammensatte former (Presens) perfektum: har jobbet, har/ er kommet (Preteritum) perfektum: 1 hadde jobbet, hadde var kommet (Presens) futurum: skal/vil jobbe, skal/vil komme (Preteritum) futurum: 2

skulle/ville jobbe, skulle/ ville komme skulle/ville ha jobbet, skulle/ ville ha/være kommet

(Preteritum) futurum perfektum: 4

(Presens) futurum perfektum: 3

skal/vil ha jobbet, skal/ vil ha/være kommet

Det tradisjonelle navnet på denne tempusformen er «pluskvamperfektum». † Tradisjonelt navn: « . kondisjonalis». ¤ Tradisjonelt navn: «†. futurum». › Tradisjonelt navn: «†. kondisjonalis».

fortsatt knirker det. Det vil det alltid gjøre, en grammatikk vil alltid være en forenkling, sier Kulbrandstad. En nødvendig reform på et verst tenkelig tidspunkt For å oppsummere: Vi har nå fått en grammatikk som er pusset opp og som er mer logisk, funksjonell og forståelig enn den har vært på †‡‡ år. Samtidig er grammatikken nesten fullstendig ¡ernet fra skolen og fra folks bevisst- het. Folk est har ikke lenger et språk til å kunne snakke om språk. Men er dette egentlig et problem? – Da grammatikken kom i vanry, så var det høyst velfortjent. Men etter min mening har vi kastet barnet ut med badevannet. Det forekommer meg merkelig at vi ikke skal kunne prioritere det å ha kunnskap om vårt eget språksystem. Det er ingen som stiller spørsmål om botanikken, at man må kunne systematisere planter i familier og grupper. Det å kunne noe om naturen ser vi som et gode i seg selv. Men når det kommer til gramma- tikken, så må den legitimeres gjennom å være nyttig for andre formål, som for

eksempel lesing og skriving. Men er det ikke like nødvendig å kunne noe om vårt eget språk som det å kunne noe om naturen vi omgir oss med? spør Kulbrandstad. Nå er det også begynt å skje ting. Norge er blant de landene som har gått aller lengst i å ¡erne grammatik- ken fra skolen, og man har begynt å innse at man kanskje har gått for langt. Dessuten har økt innvandring skapt et større behov for å gjøre eleven i stand til å forholde seg til språkvariasjoner. Ved den siste revisjonen av Kunn- skapsløet (L‡ ) ble det da også bestemt å styrke språkkunnskaps- disiplinene. Men ifølge Kulbrandstad kommer vi sannsynligvis til å slite lenge med å få den nye forbedrede grammatikken inn i folks bevissthet. – Vi hadde en nødvendig reform av grammatikken, men den kom på et verst tenkelig tidspunkt. Det er svært vanskelig å innarbeide nye begreper i en periode der hele fagfeltet holder på å forsvinne, avslutter han.

9

Bedre Skole nr. 1 ■

2014