Utdanning nr 21 - 2014

Hovedsaken KOMMUNESAMMENSLÅING

Manstad skole i Onsøy fikk ny eier i 1994: Fredrikstad kommune. FOTO TORKJELLTRÆDAL

«Vi ser i dag at det var for- nuftig, men vi gjorde det ikke den gang» Lærer Inger Johanne Jørstad om kommune- sammenslåingen i Østfold 1994.

– De politiske miljøene er veldig aktive. Utgangspunktet er at det dreier seg om tre like- verdige kommuner. Skolestrukturen er fryst i hvert fall for en tid, sier Breitve. «SAS»-kommunene har også sagt at de legger til grunn at ansettelsesforhold i hver enkelt kom- mune videreføres. Dermed kommer det verken debatt om skolenedleggelser eller tap av arbeids- plasser nå. Selv om det er stille på sjøen for øyeblikket, vet de tillitsvalgte at de manøvrerer i en Vestfold- skjærgård med tre ulike kommunekulturer og lokale forskjeller når det kommer til særavtaler og lønnsvilkår. Det er da rollen som vaktbikkje trer inn igjen. Det er de tre enige om. Rektor Reidun Johannessen styrer Bokemoa skole i Stokke, som er en 1. til 7. trinns skole med rundt 340 elever. Hun har ikke noe imot at de til- litsvalgte tar rollen som vakthunder. – I Stokke har det alltid vært et tett samarbeid med tillitsvalgte. Det er viktig at det fortsetter, også i en eventuell ny kommune, sier hun. Fra kontoret inne på Bokemoa har hun ikke mer enn fem-ti minutter å gå til rådhuset i Stokke. - Det blir nok mer bilkjøring på meg, ja, sier hun om utsiktene til at hun eventuelt må til Sandefjord for å møte egen ledelse. – Dyrke det små i det store Men selv om de skulle miste noe av dagens nærhet – som ikke bare går på avstand i meter, men også på nærhet i små forhold – ser Bokemoa-rektoren flere fordeler ved en eventuell sammenslåing. - Vi vil få et større fagmiljø og flere hender og hoder til å utføre oppgavene vi allerede er pålagt, sier hun. – Jeg har også et håp om at en større kommune gir mer penger til skolen. Sølvi Lillejord er direktør for Kunnskapssenteret for utdanning, som ligger under Forskningsrådet. Hun peker også på plusser og minuser når hun reflekterer rundt skolens fremtid på et nytt kom- munekart. - Store enheter er bra for noe, og små enheter

er bra for noe annet. Fordelene ved store enheter kan være mer kompetanse og stordriftsfordeler, selv om størrelse ikke er svaret på alle problemer, sier hun til Utdanning. Lillejord mener det er viktig at skoleledere kla- rer å håndtere både store og små grupper. Her kan blant annet et virkemiddel være arkitektur som tillater undervisningsrom for grupper med både mange og få. - Det går an dyrke små enheter i det store, pre- siserer skoleforskeren. Blir hver enkelt skole for liten, mener hun imid- lertid det er risiko for at det går ut over skolens kompetanse: - Er det færre å dele ansvaret på, blir det mer på hver lærer hvis forventningene til hva skolene skal delta i, skal oppfylles. Samtidig minner hun om barns behov for å bli sett. - Ingen vil vel at eget barn skal drukne i meng- den. Tilrettelegging for hver enkelt er veldig viktig, sier hun. – Merket det ble større I Østfold mener rektor Henriksen at det er mer nettverkstenking og samarbeid innad i kommu- nen i dag. Det var ikke på plass fra dag én i den nye storkommunen. – Man greide ikke utnytte sammenslåingen med én gang, mener han. Også i Østfold, som heller ikke er et fylke som ruver i størrelse, ble veien til skoleadministrasjo- nen litt lengre. Selv om veien inn til nytt kommunesentrum også var kort, klarte ikke den nye storkommunen å ta vare på nærheten til de ansatte på skolen, slik Kråkerøy kommune hadde klart før 1994, forteller læreren og rektoren. – Før var skoleeieren nærmere og sjefene var oftere på skolen. Det ble ganske fort borte i ny kommune, sier Henriksen. – Ja, i gamle dager hadde de til og med kontor her på skolen, husker lærer Gunn Engebretsen. – For oss lærere var det et tett og hyggelig miljø.

16 | UTDANNING nr. 21/12. desember 2014