Utdanning nr 21 - 2014

Kronikk

Et vellykket alternativ til forelesninger

Å holde store forelesninger er å undervise på hodet. Foreleseren er i sentrum, ikke studentenes læring. Vi snudde undervisningssituasjonen opp ned, og landet på beina. Har du opplevd å stå som foreleser i et stort auditorium der bare halvparten av studentene har dukket opp? Har du etter slike forelesninger lurt på hva studentene egentlig har lært? Har du begynt å stille deg spørsmål om det finnes andre veier til studentens læring? Det har vi. Vi utdanner kroppsøvingslærere, og vi har begge mistet troen på store forelesninger som undervisningsform, og på at store forelesningen fører til særlig læring hos studentene. Denne skepsisen er verken spe- sielt unik eller ny (Vistdal, 1995). Vi har opplevd at store forelesninger er å snu opp ned på vårt syn på undervisning og læring, for i en forelesning er det vi som er i sentrum, ikke studentenes læring. Slike opplevelser har gitt oss både hodebry og der- til hodepine. Fra antikken I universitetstradisjonen er forelesningen ett av kjennemerkene, og i høgskolesektoren ble denne tradisjonen muligens enda mer aktuell etter refor- men i 1994 (Caspersen og Aamodt, 2010). Fore- lesningens tradisjon i akademia har en historie tilbake til antikken, og vi vet at den fortsatt, av ulike grunner, står sterkt. Ja, for er ikke foreles- ninger en del av våre arbeidsoppgaver i akademia? Gjør vi jobben vår dersom vi ikke foreleser for våre studenter? Vi valgte imidlertid å snu spørsmålet opp ned. Vi fant det mer relevant å spørre oss selv; hva er egentlig jobben vår? For oss var svaret enkelt: Vår oppgave som utdannere av fremtidens ILLUSTRASJON ToneLileng | post@tonelileng.no

kroppsøvingslærere er å skape læring hos studen- tene knyttet til læringsutbyttene i emnet og deres fremtidige jobb i skolen. Av ulike grunner var vi «tvunget» inn i rollen som undervisere for store grupper i store audito- rium. Trass i at vi i store forelesninger med opptil 140 studenter prøvde å oppfordre studentene til å diskutere, to og to eller sammen med oss, ble vår erkjennelse at undervisningen i all hovedsak forble en enveiskommunikasjon fra oss til dem. Vår skepsis til om dette førte til læring for studen- tene, vendte stadig tilbake. Vi måtte gjøre noe. Som lærerutdannere valgte vi derfor å ta utgangspunkt i vårt eget syn på læring og det vi preker til våre lærerstudenter; at læring skjer i et samspill men- nesker imellom. Litt forenklet sagt er vi sosialkon- struktivister. Vi tilhører således en tradisjon som setter studentens læring i sentrum og der kunn- skap ses på som konstruksjoner av virkeligheten. I høyere utdanning har dette utgjort den ene av to hovedkategorier om oppfatning av læring. Lære- rens formidling av fakta utgjør den andre (Wittek, 2006). Når vi plasserer oss som sosialkonstrukti- vister, er det muligens lettere å forstå at vi etter hvert fikk problemer med å drive undervisning ut fra et helt annet læringssyn; forelesningens for- midlingspedagogikk. Kuttet alle forelesninger Hvilke grep tok vi? Jo, vi kuttet ut alle forelesnin- ger i et 10 studiepoengs kurs i fagdidaktikk i bac- helorstudiet i faglærer i kroppsøving og idrettsfag ved Høgskolen i Hedmark. I første møte med studentene ga vi informasjon om hvordan vi skulle jobbe i emnet. Deretter besto emnet av tre arbeidskrav som var tematisk knyttet til emnets læringsutbytte. Her skulle teori, som sto i pensum, gjøres rede for og knyttes til en praktisk hverdag for kroppsøvingslæreren. Ett arbeidskrav skulle leveres individuelt, ett som gruppearbeid knyttet til praksis, og på det siste kunne studentene velge mellom gruppevis eller individuell innleve- ring. Mange av studentene valgte å levere indivi-

Kjersti Mordal Moen Førsteamanuensis i

kroppsøving. Høgskolen i Hedmark, Institutt for idrett og kroppsøving.

FOTO PRIVAT

Vidar Hammer Brattli Høgskolelektor i kropps- øving. Høgskolen i Hedmark, Institutt for idrett og kroppsøving.

FOTO PRIVAT

«Vår rolle som lærere ble endret fra å være formidlere av kunnskap til å være stillas i studentens konstruksjon av kunnskap.»

>

54 | UTDANNING nr. 21/12. desember 2014